Klæbos følelser var VMøyeblikket vi trengte
For et par uker siden skjønte trener Arild Monsen og trenermorfar Kåre Høsflot at de måtte ta affære. Johannes Høsflot Klæbo trente for mye.
24
-åringens følelser gjorde rundkast i målområdet etter at han hadde forsvart gullet fra Seefeld. En sesong med mange krumspring, store offer og utallige treningstimer. Og hele tiden en pandemi som bakteppe, veltet frem i minnet. Tårene kom da han skulle ringe til pappa like etter målgang. Det ble ikke sagt noe fornuftig, innrømmer Johannes Høsflot Klæbo etter sprintgullet.
Han var storfavoritt. Men på den digitale pressekonferansen tidligere i uken snakket han ned sine vinnersjanser.
– Jeg var ærlig der, sier han.
Han hadde nemlig sine grunner til å være usikker.
Det kunne ha gått galt. Han har eksperimentert med treningsopplegget denne vinteren.
– Det er nyttig å ha Arild (Monsen) som en brems. Det var han som trakk i bremsen inn mot NM da vi ikke fikk de svarene vi hadde håpet på. Både Arild og morfar satte foten ned senere også. De sa at de neste ukene gjør vi det sånn og sånn, forklarer Klæbo.
Avgjørende valg
En lettet gullvinner snakket lenge med norske mediefolk etterpå. Sola skinte og det var sommertemperatur i alpeland. Klæbo er glad for at noen satte på bremsen.
– Det var et greit valg de tok. Det har vært avgjørende for at dette skulle gå.
Sprinttrener Arild Monsen bekrefter selv at verdens beste sprinter måtte stagges. Det ble færre hardøkter, litt færre totalt antall timer.
– Også under VM-samlingen på Sjusjøen måtte jeg og Kåre (Høsflot) være håndbrekk.
Da de norske langrennsløperne droppet ut av verdenscupen i desember og januar, valgte trønderen å endre treningsopplegget. Tanken på vinne verdenscupen sammenlagt lot han fare. Alt kom til å handle om å være best mulig forberedt til VM. Det var på VMs første øvelse han skulle levere.
Det ble trent store mengder i måneder som vanligvis er rennsesong med færre og kortere økter.
– Jeg har trent hardere i vinter enn noen gang tidligere. Det er vanskelig å vite om det fungerer.
Større en OL-gull på en måte
Fungerte gjorde det. Det ble en heidundrende norsk fest på saltet snø. Erik Valnes tok sølvet med Håvard Solås Taugbøl like bak. Samtidig var det en dag for store følelser.
– Jeg har aldri gått et skirenn som det har vært så mye følelser rundt. Jeg har sovet dårlig de siste dagene, og jeg har gruet meg
Det var et greit valg de tok. Det har vært avg jørende for at dette skulle gå
Johannes Høsflot Klæbo om Arild Monsen og morfar Kåre
til dette rennet. Når jeg så lykkes, så kommer følelsene.
Klæbo vant OL-gull i Pyeongchang i 2018. Det var stort, men dette toppet det hele.
– For meg personlig er dette sterkere enn OL-gullet. Men samtidig er det ikke mulig å velge bort et OL-gull. I OL var jeg mer lettet i den forstand at jeg ikke visste hva jeg gikk til. Nå vet jeg hva jeg går til. Jeg vet hva som skal til.
Vant sølvet
Erik Valnes var klar på at han hadde vunnet sølvet. Det var ikke ett ord om å ha tapt gullet. Han slo Klæbo på klassisk sprint i sesongåpningen i Ruka. Denne gangen var han sjanseløs.
– Jeg ble såpass pissa på av Johannes på oppløpet. Da kan jeg ikke være skuffet over sølvet, sa han.
I stedet ble det en knallhard kamp med en annen lagkamerat om sølvet. Men Valnes trodde det var noen helt andre enn Håvard Solås Taugbøl som presset ham.
– Jeg så at et par Rossignol-ski kom opp på siden på oppløpet. Jeg trodde det var Bolsjunov som kom. Da tenkte jeg: «Han skal faen ikke forbi.» Først da jeg hadde krysset målstreken, så jeg at det var Håvard jeg hadde kjempet mot.
Medalje i VM-debuten
Taugbøl hadde aldri deltatt i et VM før. Han har tre pallplasser fra verdenscupen. Debuten gikk som en drøm for en løper som har opplevd både opp- og nedturer denne vinteren.
For en drøy måned siden ble han slått ut i semifinalen i det nasjonale rennet på Lygna. Den dagen var det seks andre norske sprintere som var bedre enn ham.
Men så fikk han sjansen i verdenscupen i Falun siste helgen i januar. Han overrasket seg selv og landslagsledelsen og gikk seg inn til en plass på VM-laget.
– Dette hadde jeg ikke trodd for et par dager siden. Jeg er jo en realist selv om jeg kom på pallen i Falun for noen uker siden. Men jeg hadde jo drømt om medalje. Det er veldig deilig å stå her og ha klart det, sa 27-åringen etter at det hele var over.
Over 30 grader
Det ble en krevende sprint under uvanlige forhold for løperne. Den rekordtidlige våren i alpene skaper helt uvanlige forhold både i løypa og i lufta.
– Jeg snakket med finsk TV på vei hit. De viste meg et termometer med 31 grader. For meg er det helt greit. Jeg liker meg i Syden, sa gullvinner Klæbo før han forsvant til digital pressekonferanse med de andre medaljevinnerne.