Kjetil B. Alstadheim: Vil Erna Solberg lide samme skjebne som Winston Churchill?

Vil Erna Solberg lide samme skjebne som Winston Churchill? Eller går det som med Gro Harlem Brundtland?

En sentral opposisjonspolitiker minnet meg nylig på Winston Churchills skjebne. 13. mai 1940 sto han i underhuset i det britiske parlamentet. Han hadde nettopp tatt over som statsminister. Slaget om Frankrike pågikk.

«We are in the preliminary stage of one of the greatest battles in history», sa han.

Snaut 80 år senere holdt statsminister Erna Solberg tale om en helt annen kamp.

«Vi står midt i en vanskelig tid for Norge og for verden», sa hun.

I London i 1940 hadde Churchill ikke annet å love enn «blod, svette og tårer».

I Oslo i mars 2020 hadde Solberg ikke annet å love enn håndvask, munnbind og hjemmekontor. Selv om munnbindene kom først etter en stund.

Churchill var en av seierherrene i andre verdenskrig. Men kort etter freden, mistet han makten. I juli 1945 tapte han valget og gikk av som statsminister.

Opposisjonspolitikeren antydet at det samme kan skje med Solberg ved stortingsvalget i september. Altså at hun bekjemper pandemien, men taper valget.

Men det finnes et par alternativer til Churchills skjebne. Det kan gå med Solberg som med statsminister Gro Harlem Brundtland i 1993. Eller som seg selv i 2017.

Renter i 1993, vaksiner i 2021

10. august starter forhåndsstemmingen til stortingsvalget. Det kan være omtrent rett etter at hele den voksne befolkningen har fått tilbud om vaksine. Om ikke landet er invadert av mutanter, kan livet slik folk kjente det, være på vei tilbake. Hva slags politisk stemning vil da råde i landet?

Det er viktig for Solberg. Det er vel så viktig for hennes utfordrere. Partier som bommer på hva folk er opptatt av, risikerer havari i valgkampen.

Et eksempel er Høyre i 1993. Landet gikk inn i valgåret med høy arbeidsledighet og skyhøy rente. Høyres hovedsak var orden på økonomien. Men i månedene frem mot valget i september gikk norsk økonomi stadig bedre. Ikke minst falt folks renter på boliglån kraftig. Den gang fikk folk brev i posten hver gang renten ble satt ned. Det ble mange slike brev. Fra desember 1992 til august 1993 satte DNB ned renten på boliglån med 5,5 prosentpoeng.

Nå er det ikke rentebrev det handler om. Men gledesutbrudd på Facebook om hvem som har fått vaksine.

Høyre klarte ikke å tilpasse budskapet underveis i 1993. Og Arbeiderpartiets Gro Harlem Brundtland beholdt makten som statsminister.

Et annet eksempel er Arbeiderpartiet i 2017. Ap la en valgkampstrategi gjennom 2016 og frem til årsskiftet som handlet om kamp mot ledighet. Partiet klarte ikke skru om budskapet da ledigheten falt. Og Erna Solberg beholdt makten.

Både Høyres flopp i 1993 og Aps nedtur i 2017 har mer sammensatte forklaringer. Men dette er en del av fortellingen.

Og nå: Enda en dugnad!

For partistrategene handler det om å finne et budskap som fungerer enten pandemien fortsatt tynger velgerne eller friheten er på vei tilbake.

Hva betyr det for eksempel for klimadebatten om folk nettopp har kastet munnbindet og bestilt en etterlengtet flytur ut i verden? Det er sikkert noen som er klare for å gå rett fra koronadugnad til klimadugnad. Men ikke så mange.

Og hvordan blir debatten om arbeidsledighet og permitteringer? Vil økonomien være på full fart opp? Vil valget skje midt i bølgen av konkurser som nå er utsatt takket være krisetiltak?

Senterpartiet ligger ganske godt an. Partiet har over lang tid banket inn sitt budskap om kamp mot sentralisering og for tjenester nær folk i krik og krok.

Ap har famlet lenge. Men partiets nye slagord «Nå er det vanlige folks tur» kan være noe i nærheten av den overskriften Ap-leder Jonas Gahr Støre trenger. En kamp mot økonomisk og sosial ulikhet kan favne både de distriktsspørsmålene som er så trendy, og utfordringer i byene og generelt i arbeidslivet. Den kan til og med brukes i miljødebatten.

Takk. Og farvel?

Det meste taler for at Solberg, som fylte 60 år denne uken, må gå av etter valget i høst. Å vinne tre valg på rad vil nærmest være naturstridig.

Høyre gjør det godt på målingene. Men det er ikke nok. For rundt Solberg er det omtrent bare stumper igjen av Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti. Frps påtroppende leder Sylvi Listhaug snakker som om hun tar for gitt at det blir regjeringsskifte i høst.

Det er lenge til valget, så løpet er ikke kjørt for Solberg. Hun står sterkt blant velgerne. Solberg har vist at hun kan styre landet gjennom en alvorlig krise. Det er et godt kort for henne. Men det er ikke nok alene. Slik Churchill fikk erfare.

Var britene utakknemlige da de vraket Churchill i juli 1945? Han svarte selv, ifølge biografien Never despair, at han ikke ville omtale det slik.

«De har hatt en veldig tøff tid», sa han om velgerne etter nederlaget.

Det var ikke hele forklaringen. Churchill surret det til for seg i valgkampen. Velgerne skyldte ham heller ikke noe. Krigen var over. De så fremover.

Det er mulig velgerne vil takke Solberg for innsatsen. Men takken kan bli at hun får avløsning.