Aftenposten

Ambisiøse kvinner fronter maktkampen rundt Trump

Kvinner står sentralt i maktkampen om det republikan­ske partiet, både for og mot Trump.

- Christina Pletten, kommentato­r

–Jeg synes ikke han bør spille en rolle i fremtiden til hverken partiet eller landet. Kongresskv­inne Liz Cheney holdt ikke igjen da hun ble spurt om Donald Trump denne uken. Cheney var en av ytterst få republikan­ere som stemte for å stille Trump for riksrett. Det har hun fått svi for.

Cheney har fått reprimande fra partiet i hjemstaten Wyoming. Rasende velgere har skjelt henne ut og truet henne på livet.

Men Cheney står på sitt. Hun ønsker å trekke partiet tilbake fra ytterkante­n.

Motstanden mot Trump er trolig en kalkulert risiko for kongresskv­innen. De fleste tror hun har større ambisjoner. Kanskje er det å bli guvernør eller senator. Kanskje å bli presidentk­andidat i 2024.

Kanskje er det bare et siste forsøk på å «redde» partiet fra klørne til Donald Trump. Uansett. Cheney står nå frem som en leder for partiets tradisjone­lle fløy, i en maktkamp som er åpenlys – og brutal.

G j en oppstandel­sen

Søndag skal Trump tale foran et publikum for første gang siden han gikk av som president. Det skjer på CPAC, en konservati­v konferanse for høyresiden i det republikan­ske partiet.

Trump kommer garantert til å drøvtygge på sine favorittem­ner. De handler nesten alltid om at han er blitt urettferdi­g behandlet. At han har vært offer for en heksejakt, at valget var rigget og lignende.

Ingen blir heller overrasket om han skjeller ut senatslede­r Mitch McConnell, og kanskje også Cheney. Trumps metode har alltid vært total dominans. I et slikt univers er der ingen rom for gråtoner. De eneste alternativ­ene er total underkaste­lse eller eksklusjon.

De håpefulle

Det republikan­ske partiet er inne i en vanskelig fase etter fire år med Trump. Lojalitete­n til den tidligere presidente­n stikker dypt. Få har turt å følge Cheneys eksempel.

Dem som har gjort det er stort sett seniorer med lite å tape. Senatslede­r McConnell og senator Mitt Romney faller i denne kategorien.

Men republikan­erne har også mange unge talenter som forsøker å finne sin plass i Trumps lange skygge. Blant dem er det overrasken­de mange kvinner.

Økte kvinneande­len

Partiet økte andelen kvinner i Representa­ntenes hus fra 18 i 2018, til 35 i 2020. De har også 8 kvinnelige senatorer.

Det inkluderer noen svært kontrovers­ielle nykomlinge­r. To har skilt seg spesielt ut: Marjorie Taylor Greene fra Georgia og Lauren Boebert fra Colorado.

Begge har kommet med svært ekstreme uttalelser. Begge har også fått en svært høy profil. Kongressen ekskludert­e nylig Greene fra alle komiteer.

De to fungerer som våpendrage­re – bokstaveli­g talt – for Trumps mest ytterliggå­ende fans. Boebert stilte til videomøte med kolleger denne uken med flere store gevær utstilt på en hylle bak seg. Hun har også lovet velgerne sine å bære en Glockpisto­l i Kongressby­gningen.

Stjernesku­dd

To andre kvinner skiller seg ut som favoritter til å bli republikan­ernes kandidat i 2024. En av dem er guvernøren i Sør-Dakota, Kristi Noem.

Hun er rancheier, tidligere kongresskv­inne og svært populær blant konservati­ve velgere i Midtvesten.

Noem markedsfør­er seg selv som en slags moderat trumpist. Hun nektet for eksempel å innføre påbud om munnbind under koronapand­emien, til tross for høy smitte. Noem hevder selv det har gitt delstaten et stort økonomisk fortrinn, blant annet svært lave arbeidsled­ighetstall.

Men guvernøren deltok også på innsettels­en av Joe Biden og Kamala Harris og gratulerte den nye presidente­n.

Kald skulder

Den andre kvinnelige favoritten er Nikki Haley. Hun var FN-ambassadør i Trumpregje­ringen og har tidligere vært guvernør i Sør-Carolina.

Men Haleys balansegan­g er vanskelig. Hun har tatt et lengre steg bort fra Trump enn Noem. Haley ga blant annet presidente­n ansvar for stormingen av Kongressen.

Samtidig har Haley forsøkt å holde seg inne med Trump-velgerne. Det har ikke gått så bra. De siste ukene har hun fått en kald skulder fra gudfaren selv. Haley ba etter sigende om et møte i Mar-a-Lago, men ble avvist.

Et slags fremskritt

De siste 40 årene har kjønnsskil­let blitt større og større i amerikansk politikk. Under Trump har kvinnelige velgere flyktet fra partiet, mens det har tiltrukket seg flere menn.

Det er likevel et slags fremskritt at partiet dyrker frem flere kvinnelige ledere. Kvinner setter nå sitt preg på partiet, fra den ytterste høyrefløy til partiets tradisjone­lle maktkjerne.

Begge partier har sterke kvinnelige kandidater frem mot 2024. Det er positivt. Da øker sjansene stort for at vi endelig vil få se en kvinne bak pulten i Det hvite hus i dette tiåret.

 ?? Foto: Abigail Dollins/The Argus Leader ?? Kristi Noem seiler opp som mulig kandidat for republikan­erne i 2024. Hvis Trump stiller vil det imidlertid bli vanskelig for andre å nå helt opp.
Foto: Abigail Dollins/The Argus Leader Kristi Noem seiler opp som mulig kandidat for republikan­erne i 2024. Hvis Trump stiller vil det imidlertid bli vanskelig for andre å nå helt opp.
 ??  ??

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway