Ambisiøse kvinner fronter maktkampen rundt Trump
Kvinner står sentralt i maktkampen om det republikanske partiet, både for og mot Trump.
–Jeg synes ikke han bør spille en rolle i fremtiden til hverken partiet eller landet. Kongresskvinne Liz Cheney holdt ikke igjen da hun ble spurt om Donald Trump denne uken. Cheney var en av ytterst få republikanere som stemte for å stille Trump for riksrett. Det har hun fått svi for.
Cheney har fått reprimande fra partiet i hjemstaten Wyoming. Rasende velgere har skjelt henne ut og truet henne på livet.
Men Cheney står på sitt. Hun ønsker å trekke partiet tilbake fra ytterkanten.
Motstanden mot Trump er trolig en kalkulert risiko for kongresskvinnen. De fleste tror hun har større ambisjoner. Kanskje er det å bli guvernør eller senator. Kanskje å bli presidentkandidat i 2024.
Kanskje er det bare et siste forsøk på å «redde» partiet fra klørne til Donald Trump. Uansett. Cheney står nå frem som en leder for partiets tradisjonelle fløy, i en maktkamp som er åpenlys – og brutal.
G j en oppstandelsen
Søndag skal Trump tale foran et publikum for første gang siden han gikk av som president. Det skjer på CPAC, en konservativ konferanse for høyresiden i det republikanske partiet.
Trump kommer garantert til å drøvtygge på sine favorittemner. De handler nesten alltid om at han er blitt urettferdig behandlet. At han har vært offer for en heksejakt, at valget var rigget og lignende.
Ingen blir heller overrasket om han skjeller ut senatsleder Mitch McConnell, og kanskje også Cheney. Trumps metode har alltid vært total dominans. I et slikt univers er der ingen rom for gråtoner. De eneste alternativene er total underkastelse eller eksklusjon.
De håpefulle
Det republikanske partiet er inne i en vanskelig fase etter fire år med Trump. Lojaliteten til den tidligere presidenten stikker dypt. Få har turt å følge Cheneys eksempel.
Dem som har gjort det er stort sett seniorer med lite å tape. Senatsleder McConnell og senator Mitt Romney faller i denne kategorien.
Men republikanerne har også mange unge talenter som forsøker å finne sin plass i Trumps lange skygge. Blant dem er det overraskende mange kvinner.
Økte kvinneandelen
Partiet økte andelen kvinner i Representantenes hus fra 18 i 2018, til 35 i 2020. De har også 8 kvinnelige senatorer.
Det inkluderer noen svært kontroversielle nykomlinger. To har skilt seg spesielt ut: Marjorie Taylor Greene fra Georgia og Lauren Boebert fra Colorado.
Begge har kommet med svært ekstreme uttalelser. Begge har også fått en svært høy profil. Kongressen ekskluderte nylig Greene fra alle komiteer.
De to fungerer som våpendragere – bokstavelig talt – for Trumps mest ytterliggående fans. Boebert stilte til videomøte med kolleger denne uken med flere store gevær utstilt på en hylle bak seg. Hun har også lovet velgerne sine å bære en Glockpistol i Kongressbygningen.
Stjerneskudd
To andre kvinner skiller seg ut som favoritter til å bli republikanernes kandidat i 2024. En av dem er guvernøren i Sør-Dakota, Kristi Noem.
Hun er rancheier, tidligere kongresskvinne og svært populær blant konservative velgere i Midtvesten.
Noem markedsfører seg selv som en slags moderat trumpist. Hun nektet for eksempel å innføre påbud om munnbind under koronapandemien, til tross for høy smitte. Noem hevder selv det har gitt delstaten et stort økonomisk fortrinn, blant annet svært lave arbeidsledighetstall.
Men guvernøren deltok også på innsettelsen av Joe Biden og Kamala Harris og gratulerte den nye presidenten.
Kald skulder
Den andre kvinnelige favoritten er Nikki Haley. Hun var FN-ambassadør i Trumpregjeringen og har tidligere vært guvernør i Sør-Carolina.
Men Haleys balansegang er vanskelig. Hun har tatt et lengre steg bort fra Trump enn Noem. Haley ga blant annet presidenten ansvar for stormingen av Kongressen.
Samtidig har Haley forsøkt å holde seg inne med Trump-velgerne. Det har ikke gått så bra. De siste ukene har hun fått en kald skulder fra gudfaren selv. Haley ba etter sigende om et møte i Mar-a-Lago, men ble avvist.
Et slags fremskritt
De siste 40 årene har kjønnsskillet blitt større og større i amerikansk politikk. Under Trump har kvinnelige velgere flyktet fra partiet, mens det har tiltrukket seg flere menn.
Det er likevel et slags fremskritt at partiet dyrker frem flere kvinnelige ledere. Kvinner setter nå sitt preg på partiet, fra den ytterste høyrefløy til partiets tradisjonelle maktkjerne.
Begge partier har sterke kvinnelige kandidater frem mot 2024. Det er positivt. Da øker sjansene stort for at vi endelig vil få se en kvinne bak pulten i Det hvite hus i dette tiåret.