Hun forelsket seg i en ekstrem islamist, giftet seg med ham og ble en del av IS. Nå blir hun historisk.
En februardag i 2013 kom hun ikke hjem. Nå er hun den første norske kvinnen som er tiltalt for IS-deltagelse. Her er seks punkter som blir sentrale i rettssaken.
Cupcakes. Sjokoladepålegg. Muslimsk fellesskap. Det gode liv i IS-kalifatet. Fra Syria forsøkte vestlige kvinner å friste muslimske søstre i Europa til å komme etter for å bygge kalifatet til terrororganisasjonen Den islamske staten (IS).
– Kvinnene var spydspisser i å bygge ISkalifatet, sier terrorismeekspert Magnus Ranstorp til Aftenposten.
Kvinnene skulle føde den neste generasjonen krigere. I et propaganda-magasin fra 2015 gjøres det klart: «I IS er kvinnens rolle å bygge ummahen (muslimsk nasjon/ familie), lage menn og sende dem ut i kampens hete.»
Rundt 1000 kvinner dro fra Vest-Europa til IS-kontrollerte områder i Syria og Irak. Fra Norge reiste minst 11 kvinner.
En av dem blir nå historisk: En 30 år gammel kvinne fra Oslo. Hun er den første norske kvinnen som er tiltalt for å ha vært en del av IS.
Terrororganisasjonen står bak angrep i en rekke land, bortføringer, bestialske drap og overgrep på jesidier, hjelpearbeidere, syrere, journalister og andre. De tok jesidikvinner som sexslaver.
Den norske kvinnen nekter straffskyld.
Mandag denne uken ble kvinnen løslatt fra varetekt, vel ett år etter at hun i januar 2020 ble pågrepet og varetektsfengslet da hun kom tilbake til Norge.
– Hun har hele tiden samarbeidet med politiet og besvart alle spørsmål de har stilt henne gjennom i alt 11 avhør hos Politiets sikkerhetstjeneste og to avhør hos Oslo politidistrikt, sier forsvareren hennes, advokat Nils Christian Nordhus.
Han påpeker at tiltalegrunnlaget i stor grad bygger på hennes egen forklaring, at hun vil dele sin historie i retten.
Hun visste ikke hva hun gikk til da hun i 2013 reiste til Tyrkia for å besøke ektemannen sin, Bastian Vasquez fra Skien. Det har hun tidligere sagt i intervju med Aftenposten.
Hun hadde forelsket seg i ham før han reiste til Syria, på den tiden da han var sentral i den ekstreme gruppen Profetens Ummah.
1
Tiltalen: Nesten seks år i IS-regimet
Mandag blir oslokvinnen fremstilt for Oslo tingrett. Hun er tiltalt for å ha deltatt i IS i Syria i seks år, fra juni 2013 til mars 2019. Hun fikk et barn sammen med ektemannen Vasquez, som også giftet seg med venninnen Aisha Shezadi.
«Ved å passe på barnet deres og ta seg av ulike oppgaver i hjemmet la hun forholdene til rette for at Vasquez kunne ta aktivt del i kamphandlinger for ISIL.» (PST kaller IS for ISIL red.anm.)
Ifølge tiltalen uttalte hun seg positivt om IS og livet i Syria til kvinner i Norge for å få dem til å gifte seg med fremmedkrigere.
Vasquez lagde bomber for IS, og han døde i 2015. Da giftet hun seg med en egyptisk IS-kriger som også var shariadommer. Hun fikk et barn med ham.
Da også han døde i kamp for IS, giftet hun seg på ny med en egyptisk IS-kriger, en venn av den avdøde ektemannen. Ifølge tiltalen oppholdt hun seg i IS-kontrollerte områder sammen med personer tilknyttet organisasjonen helt til hun ble hentet ut av kurdiske styrker og fraktet til AlHol-leiren i Syria.
2
Tre ekteskap står sentralt
Hva gjorde hun alle årene i IS-regimet? Hun har opplevd terrororganisasjonen storhetstid og fall.
Tre ganger giftet den tiltalte kvinnen seg med fremmedkrigere. Det var vanskelig for kvinner å klare seg på egen hånd i ISregimet. Et kvinnelig moralpoliti bevæpnet med kalasjnikover hjalp til med å håndheve svært strenge sharia-regler. Utenfor husets fire vegger måtte de for eksempel ha følge av en mann.
Likevel giftet ikke alle IS-enker seg på nytt. Mange enker og enslige kvinner bodde i egne hus.
Aktor, statsadvokat Geir Evanger, mener giftermålene vil bli et sentralt tema i rettssaken.
– Det at hun giftet seg på nytt, anser vi som en aktiv støtte til IS. Ved å passe barn, lage mat og vaske klær la hun til rette for at flere fremmedkrigere kunne ta del i krigs- og terrorhandlinger. Det er kjernen i denne saken, sier han.
3
Rekruttere og føde nye IS-krigere
Rekruttering til IS er en sentral del av tiltalen mot den 30 år gamle kvinnen. Påtalemyndigheten mener hun uttalte seg positivt om IS og livet i Syria til kvinner i Norge for å få dem til å gifte seg med fremmedkrigere.
På sosiale medier drev vestlige kvinner i IS aktiv rekruttering av andre kvinner. De elsket det nye livet så mye at de oppfordret andre til å emigrere til et muslimsk land.
Britiske Umm Layth skrev på Twitter: «Konene til shaheed (martyrer) er den sterkeste typen kvinner som jeg har møtt. Symbolet på uavhengige kvinner».
Vitnemål fra rettssaker og forskningsstudier viser at noen kvinner var ihuga islamister, ikke «bare koner». Andre hadde forelsket seg i en jihadist, ville vekk fra utenforskap, kontrollerende foreldre eller ekteskap med en fetter.
«I motsetning til andre jihadistgrupper hadde ISIL et stort apparat til å ta imot kvinner», skriver professor i midtøsten
studier ved UiO Brynjar Lia i en artikkel om kvinnenes rolle i IS.
«Det er liten tvil om at ISIL forsøkte å fremstille Kalifatet som en «familievennlig jihad» der kvinner hadde en sentral plass», skriver han.
Han viser til at det florerte av bilder av IS-festivaler med barneleker, tivoli og iskrem i sosiale medier. Han viser til nyere studier som hevder at kvinner hadde en mer aktiv rolle i IS’ sikkerhets- og etterretningsorganisasjon og militæret enn tidligere kjent.
Også den Harvard-tilknyttede IS-forskeren Vera Mironova sier til Aftenposten:
– Man kan ikke være i Den islamske staten i seks år og gjøre ingenting.
Fra Oslo fikk IS drahjelp av en slags Kirsten Giftekniv, nemlig Ubaydullah Hussain.
Han var tidligere talsperson for Profetens Ummah, men reiste aldri til Syria. Under rettssaken mot ham ble det avspilt opptak der han sa til en kamerat:
«Det med kone er viktig, altså, dere får kone og barn og føder mujahedin (krigere, red.anm.) osv., akhi, (bror, red.anm.) så hvis du vet om noen søstre her som vil reise eller et eller annet sånt, så si fra til meg, så skal jeg fikse alt sammen med reise og hele pakka. Det er ikke noe problem.»
I 2018 ble han dømt til ni år i fengsel for rekruttering til IS.
4
I parken med ekstremisten Hvorfor reiste en ung Oslo-kvinne til IS i det krigsrammede Syria for å være sammen med en av Norges mest ekstreme islamister?
For 30 år siden ble hun født i Pakistan. Som ung jente flyttet hun til Norge hvor hun vokste opp med familien. I oppveksten deltok hun i fritidsaktiviteter og begynte etter hvert å studere.
Hun skal ha hatt kontakt med den konservative organisasjonen Islam Net.
Så traff hun skiensmannen Bastian Vasquez rundt 2012. På den tiden var Vasquez med chilensk bakgrunn aktiv i Profetens Ummah, en radikal islamistisk gruppe.
Til Aftenposten har hun tidligere fortalt
Man kan ikke være i Den islamske staten i seks år og g jøre ingenting ”
Vera Mironova, IS-forsker
at de møttes mange ganger før han reiste til Syria. Forelsket gikk de turer i Oslos parker. Men han reiste fra henne.
Han ble først fremmedkriger i terrorgruppen Jabhat al-Nusra i Syria, deretter i IS.
Oslo-kvinnen har tidligere i intervju med Aftenposten sagt at hun ikke visste hva hun gikk til da hun i 2013 reiste til Tyrkia for å treffe Vasquez. Før hun satte seg på flyet hadde de giftet seg via kommunikasjonsappen Whatsapp.
Hun dro sammen med en fransk kvinne med tilknytning til Norge. Med seg skal hun ha hatt over 40.000 kroner.
På dette tidspunktet hadde Vasquez allerede skapt overskrifter i alle landets medier sammen med Profetens Ummah. Den 21. september 2012 demonstrerte den ekstreme gruppen utenfor USAs ambassade og hyllet Osama bin Laden. Flere kvinner var også med.
I januar samme år hadde han blitt pågrepet av PST for å ha laget en trusselvideo mot kongehuset og statsminister Jens Stoltenberg. 5
Faren måtte dra hjem alene
Kunne den IS-tiltalte kvinnen ha reist hjem, eller ble hun holdt tilbake mot sin vilje? Dette blir sentralt i rettssaken. En vårdag i mars 2019 ble IS nedkjem
Slik presenterte svenske Faten Umm Fidah (26) seg på Facebook. Hun oppfordret flere til å bygge Den islamske staten. Professor Brynjar Lia påpeker at IS utløste en kvinnelig «utvandring til jihad» uten historisk sidestykke.
pet i Syria. Den kurdiske opprørsalliansen SDF, støttet av USA, tok IS’ siste skanse Baghouz.
Oslo-kvinnen og de to barna hennes var blant alle de nikabkledde kvinnene og de forskremte barna som ble stuet inn i lastebiler og fraktet til flyktningleirer. Så ble de hentet til Norge.
I vill fart på moped med barnet gjemt under nikaben. Aftenposten har tidligere skrevet om kvinner som med fare for sitt eget og barnas liv greide å komme seg ut av IS-regimet.
Den tiltalte kvinnen har i intervju med Aftenposten sagt at hun flere ganger skal
ha forsøkt å komme seg hjem til Norge. Hun fikk faren på besøk i Aleppo, men ektemannen nektet henne å dra.
6
IS-saker mot kvinner i andre land
I 2019 ble den første dommen mot en IS-kvinne i Norge rettskraftig. Hun var ikke norsk statsborger, men asylsøker fra Somalia. Fembarnsmoren ble dømt til fengsel i to år og ni måneder. Domstolen var ikke i tvil om at forsøk på å reise til IS-kontrollert område og å gifte seg med en fremmedkriger, var aktiv støtte til IS.
I Sverige har ingen hjemvendte kvinner blitt tiltalt for IS-deltagelse, påpeker Magnus Ranstorp.
Han er terrorismeforsker ved den svenske Försvarshögskolan og EUs ekspertnettverk mot radikalisering.
– Kvinner som har returnert til Sverige, lever fritt i det svenske samfunnet, ifølge Ranstorp.
Han mener Norge ligger langt foran Sverige i å straffeforfølge deltagelse i en terrororganisasjon.
I Tyskland og Frankrike blir flere hjemvendte kvinner straffeforfulgt.
En tysk kvinne er tiltalt for å ha arrangert ekteskap for IS. Hun risikerer opptil 10 år i fengsel, skriver Al Jazeera.
Mens i Storbritannia er en kvinne blitt fratatt statsborgerskapet.
I desember 2020 kom to kvinner og seks barn tilbake til Finland. Det var en samordnet aksjon med Tyskland som hentet hjem tre kvinner og 12 barn.
Noen kvinner er blitt dømt i Irak. Aftenposten var til stede under en rettssak i Bagdad mot franske IS-kvinner.
Våren 2021 får Norge sin aller første dom mot en norsk IS-tiltalt kvinne.