Myanmar er et land som trenger alle gode krefter
Da Telenor gikk inn i Myanmar i 2014, var oppdraget å være med og bygge samfunn. Militærkuppet har satt utviklingen tilbake og gitt oss noen dilemmaer. Likevel er vår ambisjon fortsatt å være et positivt bidrag til et land som trenger alle gode krefter.
Et bevisst valg
Mobiltjenester gir økt transparens, tilgang til informasjon og mulighet til å kommunisere og organisere seg. Dette er et ansvar Telenor tar på største alvor. Derfor er det tungt å se at fremgangen i Myanmar er satt tilbake.
Telenor var forberedt på at utviklingen mot demokrati i Myanmar ville bli krevende. Vi var klar over at menneskerettigheter og åpenhet kunne bli en utfordring i et land som hadde tiår med interne konflikter og diktatur bak seg.
Likevel tok vi etter grundige vurderinger en beslutning om å delta i konkurransen da internasjonale selskaper ble invitert inn og landet startet prosessen med å åpne seg mot verden.
Det var en prosess som var under tidlig utvikling. Kommunikasjonstjenester kunne bidra betydelig ved å gi tilgang til informasjon, kunnskap og nye tjenester.
I 2012 hadde færre enn én av ti mobiltelefon i Myanmar. Vi ville bruke vår kompetanse fra Asia, Europa og Norge til å tilby kommunikasjonstjenester til de mange. I dag har hele befolkningen tilgang til mobiltelefoni. 16 millioner har tilgang fra Telenor Myanmar alene.
Mobiltelefonen er blitt en viktig del av folks liv og i moderniseringen av landet. Åpenhet som det fremste forsvar
Det var ikke uten risiko at Telenor gikk inn i Myanmar. Grundige vurderinger i forkant og ettertrykkelig innsats underveis har vært viktig for å sikre trygge arbeidsvilkår, menneskerettigheter og nulltoleranse mot korrupsjon.
Tydelige retningslinjer, god opplæring av ansatte og klare krav til underleverandører har vært viktige redskap for å etterleve Telenors standarder i et samfunn som hadde mye å ta igjen.
Telenor har etablert globale prosesser for å håndtere myndig hetsdirektiver til tele kom operatørene. Hver ordre er grundig vurdert for lovhjemmel, påvirkning på menneskerettigheter, nødvendighet, proporsjonalitet og vår mulighet til å være transparente.
Vi har brukt åpenhet og offentlighet om ordrer fra myndighetene i Myanmar når de har utfordret menneskerettigheter og anerkjente internasjonale retningslinjer.
De seneste ukene er det blitt stadig vanskeligere å være åpen.
Håndtere dilemmaer
Ansvaret for våre 730 ansatte og for våre 16 millioner kunder er øverst på vår agenda. De ansatte er avhengige av en ansvarsfull arbeidsgiver. Våre kunder trenger våre nettverk – kanskje nå mer enn noen gang.
Som en av de store telekomaktørene i landet har vi et oppriktig ønske om å bidra til en positiv og demokratisk utvikling for Myanmar, i tråd med våre verdier.
Samtidig er situasjonen i Myanmar uforutsigbar og utfordrende etter den militære maktovertagelsen. Prosesser, spilleregler og lover er endret. Økte motsetninger bidrar til sterkere og mer ustabile fronter.
Dette øker risikoen for at mennesker skal bli skadet eller anholdt. Det gjelder også for våre ansatte i Telenor i Myanmar.
Derfor jobber nå mange mennesker i og utenfor Myanmar i felles innsats utelukkende med å håndtere den totale situasjonen for Telenor i Myanmar. Dette gjøres med ønske om at nasjonens utvikling mot et moderne og demokratisk Myanmar skal få minst mulig skade.
Det er mot dette bakteppet Telenor må håndtere utfordringer og dilemmaer.
Som et eksempel: Myndighetene i Myanmar har beordret oss til midlertidig å stenge internett i perioder, samt midlertidig blokkere sosiale medier som Facebook, Twitter og Instagram.
Slike ordrer mottar vi med tungt hjerte. Det strider mot våre verdier, noe vi har sagt klart fra om.
Vi ønsker å være åpne om de ordrene vi har fått. Men situasjonen nå er uforutsigbar. Våre ansattes sikkerhet har førsteprioritet i en unntakstilstand hvor myndighetene kan pålegge Telenor Myanmar å gjennomføre tiltak.
Slik situasjonen har utviklet seg, er det nå ikke mulig for oss å kommunisere åpent om disse ordrene.
Ambisjonen står likevel fast. Inntil videre oppdaterer vi informasjon om status på datanettverket i Myanmar slik at det internasjonale samfunnet er orientert.
Tydelig stemme
Telenor skal fortsatt søke å være en tydelig stemme i Myanmar.
Myndighetene presenterte nylig forslag til ny cybersikkerhetslov. Som den eneste mobiloperatøren var vi tydelige i vår protest:
Loven tar ikke i tilstrekkelig grad hensyn til grunnleggende menneskerettigheter som ytringsfrihet og retten til personvern, og kan ikke innføres. Det er også galt å innføre en slik lov under unntakstilstand, der normale politiske prosesser er satt ut av spill.
Vi stiller også forventninger og krav sammen med andre internasjonale selskaper i Myanmar.
Telenor, Ericsson, Ooredoo, Carlsberg, H&M, Heineken og Coca-Cola er blant selskapene som har stilt seg bak et brev om hvilke verdier vi har lagt til grunn for virksomhet i landet. Det er verdier som menneskerettigheter, sentrale ILO-konvensjoner (Den internasjonale arbeidsorganisasjonen) og antikorrupsjon.
Sammen håper vi å være en tydelig stemme for betydningen av åpenhet og demokrati i landet.
Vi vil bygge samfunn
Debatten om hvilken rolle norsk næringsliv skal spille i land som Myanmar, er viktig - og full av dilemmaer.
Telenor er et globalt selskap med virksomhet i land med komplekse politiske og sosiale utfordringer. En viktig oppgave er å følge, evaluere og håndtere risikobildet i regionen. Slik har det vært helt siden vi gikk inn i det asiatiske markedet i 1997.
Vi følger utviklingen i Myanmar tett. Vår hovedprioritet er å ta vare på ansatte og gjøre alt vi kan for å levere tjenester til kundene våre, slik at de kan kommunisere med hverandre og omverdenen.
Vi kom til Asia og Myanmar for å bygge en bærekraftig virksomhet og sterkere samfunn, basert på internasjonale standarder og generelt god forretningspraksis.
Vår plan er å fortsette med det. Vi jobber derfor hver dag for å gi et positivt bidrag til et land som akkurat nå trenger alle gode krefter.
Referatet fra det aktuelle møtet og Kristensens merknader til dette ble arkivert i personalmappen hennes, basert på kommunens arkivplikt etter arkivloven. Arkiveringen er altså ikke ment som en tjenstlig reaksjon som følge av de aktuelle uttalelsene.
Enkelte ansatte kan oppleve selve det at et dokument blir lagt i personalmappen som en reaksjon. Vi vil derfor gå gjennom egne rutiner for arkivering i personalmapper, deriblant vurdere rutiner for sletting av innhold. I en slik gjennomgang vil dokumentsenteret, personvernombudet og personalavdelingen bli involvert.
Nå er dette blitt en klagesak som skal vurderes av Sivilombudsmannen. Vi har levert tilsvar og vil selvfølgelig rette oss etter det som blir Sivilombudsmannens konklusjon. Uavhengig av den prosessen er det viktig allerede nå å poengtere at ansatte i Time kommune ikke har forbud mot å uttale seg offentlig om politiske saker, så lenge de ikke er involvert i selve saksbehandlingen i sitt daglige virke.
Vi har hele tiden sagt at ansattes ytringsfrihet er viktigere enn lojalitetsplikt. Vi må bare beklage om vi ikke har kommunisert dette tydelig nok – både internt og eksternt.
Ledelsen i kommunen, i samarbeid med hovedtillitsvalgte, vil gå gjennom rutiner for å sikre god forståelse og praktisering av ytringsfriheten for alle ansatte.