Kan vi lukke opp samfunnet?

Å lukke betyr å stenge, men lukke opp betyr noe helt annet. Hvordan henger dette sammen?

1. «Du har mange levedyktige bedrifter som opplever en akutt krise […] og som vil få fart igjen når samfunnet lukkes opp», sto det i E24 for en tid siden. Å lukke betyr jo ‘å stenge’. Men hvis vi føyer til opp, betyr det plutselig ‘åpne’. Det virker ulogisk. Er det greit å uttrykke seg slik? Og hvordan er det med uttrykket stenge ned; mange mener det holder å si stenge. Er det OK å ha med ned?

2. «Politiets sikkerhetstjeneste (PST), Utenriksdepartementet (UD) og Tolletaten har sammen ansvar for at ikke norske våpen havner i feile hender», sto det i en leder i Aftenposten. En leser mener at det var mulighet for språklig forbedring her. Har du forslag?

3. «Vil du være med å bygge framtidens sykehus?» sto det i en annonse fra Sykehusbygg nylig. Er det riktig med å her, eller burde det ha stått og?

4. En leser reagerte på dette sitatet i Hordaland Folkeblad: «Vi har anna å ta oss til enn å svara på sure oppgulp og sladder. Vi er vane med å bretta opp armane og jobba.» Er det noe språklig tvilsomt her?

5. En leser tok frem rødblyanten da hun så denne overskriften i Nationen: «Advokat om strandete sesongarbeidere: La de få bli». Er det noe galt her?

Svar

1. Uttrykket lukke opp er helt greit. André Bjerke skriver om det i boken Hva er godt riksmål?. Han innleder med å si at dette ser ut til å være et «ulogisk og meningsløst uttrykk som har ‘fått hevd’ – formodentlig gjennom sleivet dagligtale». Men så skriver han: «Lukke opp er ikke en munnslapphet […] Dets posisjon i riksmålets skrifttradisjon er grunnfestet – endog på det høyeste stilplan: bibelsproget.» Han siterer en bibelutgave fra 1893: «Leder, saa skulle I finde! Banker paa, saa skal der lukkes op for eder!» (Matteus, 7,7). (Ordene leder og banker er for øvrig noe så eksotisk som imperativ flertall av verbene lede (= lete) og banke.) Mangelen på logikk er bare tilsynelatende, mener Bjerke. I språket er det «tale om en organisk logikk, ikke en mekanisk. Sproget er ikke matematikk.» Han sammenligner ord med farger: «vi oppfatter dem i strukturer, og det enkelte ords betydning vil variere med omgivelsene.» Bjerke påpeker at lukke er i slekt med verbet lokke, som betyr ‘slå hull’. Lukke kan føres tilbake til norrønt lúka, som kunne bety både ‘åpne’ og ‘stenge’ ( jf. Bjorvand/Lindeman: Våre arveord).

Hva så med stenge ned? Dette er nok et oversettelseslån fra engelsk (shut down eller substantivet lockdown). Men ifølge Språkrådet «kan [det] ikke lenger kalles galt å skrive stenge ned». De anbefaler imidlertid «å bruke stanse eller stenge alene (uten ned) der det er dekkende». I Det Norske Akademis ordbok (naob.no), forklares uttrykket slik: «få (virksomhet, drift e.l.) til å opphøre». Ordet nedstengning skal for øvrig ha blitt brukt første gang i 1977 i forbindelse med utblåsningen (også et oversettelseslån, fra blowout) på Bravo-plattformen i Nordsjøen.

2: Som leseren påpeker, kunne ordet ikke med fordel ha vært flyttet et par plasser, altså: «…for at norske våpen ikke havner …». Slik det sto i lederen, kan det se ut som om det dreier seg om våpen som ikke er norske.

Ellers er det et annet ord her som brukes på en pussig måte – noen vil si direkte feil – nemlig adjektivet feil i formen feile. Ordet feil var opprinnelig et substantiv, men brukes i dag også som adjektiv eller adverb. Bøyde former, feilt og feile, bør man imidlertid styre utenom. Finn-Erik Vinje anbefaler at man «unngår det adjektiviske feil i posisjoner der andre adjektiver normalt krever endelsen -e» (Riktig norsk). I stedet for «feile hender» kunne man ha skrevet «gale hender».

3: Et vanlig råd er å velge enten «være med og» eller «være med på å». Vinje skriver at «fortidsprøven taler for og» (Moderne norsk). Fortidsprøven går ut på å endre den første infinitiven til fortid og se hva som skjer med den andre. Hvis den også må endres til fortid, er og riktig. Her vil nok de fleste skrive «var med og bygde». Språkrådet er litt mindre bastant. De konkluderer med at «’være med og’ er det tryggeste valget», men mener samtidig at det er urimelig å omtale «være med å» som feil. De påpeker at den uttrykksmåten har «lang tradisjon», og de mener at «den består […] fortidsprøven fremdeles».

4: Det burde ha stått ermane, ikke armane. Arm er en kroppsdel, mens erme (eller erm) er en del av et klesplagg. Å brette opp armene er ikke bare vanskelig, det må også være uhyre smertefullt.

5: Det skulle ha stått dem, ikke de. Pronomenet er objekt, og da er objektsformen dem korrekt. Det som kanskje forvirrer litt, er at pronomenet har en dobbeltrolle: I tillegg til å være grammatisk objekt for verbet la har det en rolle som logisk subjekt for den etterfølgende infinitiven. Men det er den grammatiske rollen som avgjør kasusvalget. En nyttig lakmustest er å endre til 1. person, altså vi eller oss: Det går ikke an å si «La vi få bli»; vi må bruke objektsformen oss: «La oss få bli.»

Et vanlig råd er å velge enten «være med og» eller «være med på å».

Har du tips til språkspalten? spraktips@aftenposten.no