Lykke i enhver frøpose

Hva gikk bra og hva gikk i vasken i fjor? Min hagenotatbok følger meg gjennom hageåret og gir svar.

‘ Skal du høste egendyrkede grønnsaker og urter i august, så er tiden snart inne nå. ’

Duftende lavendel, saftige egendyrkede tomater og squash er noe å drømme om i det kalde februarmørket. Men skal du høste egendyrkede grønnsaker og urter i august, så er tiden snart inne nå. Mars er den ultimate såtid.

– Men hvordan gikk det egentlig med sukkerertene og tomatavlingen i fjor? Jeg skriver ikke dagbok, men hagebok. Og min sorte Moleskine-notatbok er en god følgesvenn gjennom hageåret. Den inneholder en oversikt over hva jeg sådde i fjor – og flere år tilbake. Hva gikk bra og hva grodde ikke? Noen lavendelstauder klarte overvintringen, andre ikke. Jordskokkene var den store positive overraskelsen. Og tomater hadde jeg i drivhuset til ut november. I boken har jeg også gamle frøposer, avisartikler, kvitteringer, bilder av barna i det grønne. Da de var små, var det alltid spennende å komme hjem fra hytta etter sommerferien og se hvem som hadde de lengste agurkene. Og ikke minst: hadde det automatiske vanningsanlegget gjort jobben gjennom sommerferieukene?

Gleden ved å grave i jorden handler om å iaktta den forunderlige prosessen som skjer fra frøet settes til planter, urter, grønnsaker og blomster åpenbarer seg. Grønske under neglene er sunt for kropp og sjel. Og det er nettopp prosessen som er hele greia. Gleden ved å få noe til å gro.

Og man trenger ikke hage for å dyrke frem sitrontimian, tomater, agurker og urter. Man kommer langt med krukker innendørs, en lun vegg på balkongen eller en god vinduskarm. Tomatplantene klatrer gjerne i kjøkkenvinduet.

«Om å plante lykke». I boken Lykkekuren av psykologen Ragnhild Bang Nes har hun et kapittel kalt «Om å plante lykke». Hun mener at det å plante og nære vekster er en av de mest lykkeskapende hverdagsaktivitetene som finnes.

Gjennom tusenvis av generasjoner har mennesker levd og beveget seg i grønne omgivelser, hentet næring og glede fra planter og vekster.

Alle har behov for forandring og kontrast i livet. Å luke blomsterbed, ta stiklinger og knipe sideskudd i tomatplantene er så visst en befriende kontrast til timevis med skjermarbeid på hjemmekontoret.

Bang Nes henter frem teorier om at planter har en slags harmoniserende og gjenoppbyggende kraft, de gir sjelefred og inspirasjon. Allerede på slutten av 1700-tallet dokumenterte den amerikanske legen Benjamin Rush at gårdsarbeide har en terapeutisk effekt på psykisk syke. Utover på 1800-tallet begynte man å bygge psykiatriske institusjoner i landlige omgivelser inspirert av engelske hager, hvor man involverte pasientene i dyrking og gårdsarbeid – med god effekt. Spor etter denne tankegangen kan man se i hagene rundt Vinderen Psykiatriske Klinikk og Gaustad sykehus i Oslo.

«Plantearbeid fungerer rett også slett som en slags psykisk ladestasjon», ifølge psykolog Ragnhild Bang Nes.