Ole Åge Haaverstad

Det er uvirkelig at «chevalieren» fra Stabekk er borte. Med sitt åpne sinn og optimistiske holdning ble han et midtpunkt i gymnastiden og senere russefeiringen på Stabekk i 1968. Jeg husker ham allerede fra Svaes danseskole, hvor han feide over gulvet med sine lakksko.

Ole Åge Haaverstad var født 14. juni 1949 og døde 15. februar i år. Han hadde et bredt kontaktnett og var den som fikk meg inn i Staben for Russens Hovedstyre i 1968, en tid som ble betydningsfull for oss begge. Ole dro til Newcastle og utdannet seg til ingeniør. Han jobbet deretter for Jøtul, men ble etter hvert en sementens mann, ikke ulikt sin egen væremåte: solid, trygg og grundig.

Innen Norcem og Scancem fikk han ansvarsfulle stillinger og jobbet i mange år i Ghana hvor han ble utnevnt til honorær norsk konsul i 1982. I den internasjonale sement-verden fikk han et navn som ble lagt merke til.

Ole var en livsnyter, men også en solid familiemann, noe hans kone Gro, barna Einar Marius, Sharon Anita og Fredrik Aanund fikk nyte godt av. Hans interesser strakte seg fra seilsport og golf langs Spanias solfylte kystlinje til sigarens og vinens verden. Men han var ikke fremmed for film, litteratur og Bellmanske viser, noe våre utflukter til Stockholm ble et bevis for. Og Mercedes, som russ fikk han sin første, en liten 170, en kravstor doning som lærte oss mye om startgassens merkverdigheter.

Da Stabekk-russen skulle treffes og feire sitt 50-årsjubileum, ble Ole et naturlig omdreiningspunkt i forberedelsene, og den selvskrevne taler under festen, med en feiende om enn ikke helt tidsriktig «damenes tale».

Vi savner Ole og minnes ham som en av de flotteste og blideste på hele Stabekk. Han var en god representant for skolen og Bærum og et viktig lys for oss alle.

Jan Erik Holst, på vegne av mange medelever