Forklart: Kø av grønne selskaper til Oslo Børs
Tilstrømningen av nye selskaper til Oslo Børs er i ferd med å slå alle tidligere rekorder. Mange av nykommerne rir på den grønne bølgen. Men for de fleste av dem er det langt frem før de tjener penger.
Hva skjer på Oslo Børs nå?
Tilsammen 54 nye selskaper ble tatt opp til notering på Oslo Børs i fjor. Og hittil i år har antallet nykommere alt kommet opp i 14. Siden koronaen rammet Norge for fullt i mars i fjor, har disse selskapene fått tilført tilsammen 40 milliarder kroner i ny kapital.
Mange av de nye selskapene satser på å utvikle ulike grønne teknologier. Pengene de henter inn når de går på børs, skal finansiere den utviklingen. De færreste av dem tjener noe penger i dag. Men det lysegrønne håpet er at alle milliardene skal hjelpe dem til å tjene penger som gress om noen år.
I tillegg til de grønne, har også mange teknologiselskaper, enda flere lakseoppdrettere, samt både flyselskap og kryptoselskap meldt sin ankomst.
Det som ofte omtales som «børsvinduet» har stått vidåpent det siste året.
Hvordan kan børsene gå så bra i en pandemi?
Mange lurer på hvordan det kan være full fyr på børsene når verdensøkonomien ennå er i knestående? Aksjeindeksene er rekordhøye og et nær rekordantall nye selskaper tas opp til handel.
Det korte svaret er at aksjemarkedene alltid prises ut fra forventningene om det som skal komme, ikke ut fra situasjonen her og nå. Og aksjemarkedene venter at pandemien skal gå over i år.
I tillegg speiler ikke sammensetningen av selskapene på børsene sammensetningen av næringslivet totalt sett så veldig godt.
Til sist så trekkes mange av aksjeindeksene veldig opp nå av et fåtall store teknologiselskaper. I skyggen av det så har børsverdiene på for eksempel mange oljeservice-, cruise og hotellaksjer stupt.
Hvorfor er det så mye penger tilgjengelig?
«Alle skal med! Alle skal få!» ser ut til å ha vært mottoet i kapitalmarkedet de siste månedene. For det ser ut som om praktisk talt alle som vil gå på børs har lykkes med å hente inn friske penger.
Mengden penger fra villige investorer handler om to ting, og de to henger sammen. Mange sentralbanker har tilført økonomiene i landene deres enorme mengder nye penger for å hindre en sterk økonomisk nedtur. Og rentenivået har i de fleste land falt helt ned mot null.
Mye penger som før ville blitt plassert i banken eller i ulike rentepapirer går derfor nå til aksjemarkedet.
Når det gjelder de mange nye, grønne selskapene så spiller enda en faktor inn. Det er at stadig flere investeringsselskaper har såkalte grønne investeringsmandater. Det bidrar til at det er lett for de grønne å hente inn penger og driver aksjekursene opp.
Hva er FOMA og hvem er TINA?
FOMA og TINA er to begreper det er mye snakk om i aksjemarkedene nå. Det første står for «Fear Of Missing Out». Alle andre blir rike på aksjer, og da vil jeg også investere i dem!
FOMA var i stor grad til stede også under dotcom-bølgen rundt år 2000. Da kjøpte mange seg inn i internettselskaper som steg til himmels, uten at disse investorene nødvendigvis hadde den store troen på dem på lang sikt.
Nå i 2021 har de lave rentene i tillegg gitt oss uttrykket «There Is No Alternative». Med renter i null, eller endog negative rentesatser, så søker investorene dit det ennå er et håp om avkastning.
Renten er prisen på penger over tid. Og når renten er nær null, så blir også prisen på penger lav. Det gjør at verdien av et forventet overskudd først om ti år er nesten like mye verdt som et overskudd i dag.
Dermed blir investorene villige til å betale mer for vekstselskaper enn de ville vært om rentene var høyere.
Hva er faren for at vi er i en boble som snart sprekker?
Stadig flere aksjeeksperter advarer om at vi kan være inne i en grønn boble. Disse ekspertene minner om at de grønne vekstaksjene før eller siden må tjene penger.
Prisingen av aksjer skal til syvende og sist bestemmes av overskuddene de forventes å skape for eierne.
En annen fare for alle vekstaksjer, uansett om de er grønne eller ei, er tegn til stigende inflasjon og dermed også stigende renter.
En rekke grønne aksjer på både Oslo Børs og på andre børser har da også falt til dels kraftig i verdi de siste 14 dagene.
Mer optimistiske spåmenn viser til at politikerne har satt en klar retning for klimapolitikken. Dersom klimamålene skal nås, så må det utvikles masse ny teknologi innen både sol, vind og hydrogen.
Disse viser til at selv om ikke alle nykommerne på Oslo Børs vil lykkes, så er megatrenden i retning grønn energi nå ikke til å stoppe.
‘
Prisingen av aksjer skal til syvende og sist bestemmes av overskuddene de forventes å skape for eierne