Åsa Wikforss: Parlamenter kan bli stormet hvor som helst. Til og med i Oslo.
I Ungarn er det vel allerede for sent, kanskje til og med i Polen. USA slapp unna med skrekken – denne gang. Men hvor skjer det neste gang, spør den svenske filosofiprofessoren Åsa Wikforss.
Før demokratiet blir demontert, må vi snakke mye mer om hvorfor demokratiet er så bra. Og hvorfor vanlige politikere må motstå fristelsen til å alliere seg med populistene.
Det sier Åsa Wikforss. Hun er professor i filosofi og medlem av Svenska Akademien, og har gjort et dypdykk i demokratiets helsetilstand.
Parlamenter kan bli stormet hvor som helst, til og med i Oslo, sier hun til Aftenposten. Det handler bare om at politikere, med hjelp fra sosiale og tradisjonelle medier, skaper de rette forutsetningene og trykker på de riktige knappene.
– Ingenting er usannsynlig hvis det finnes en politisk interesse av å så tvil om valgsystemet.
Stormingen av Kongressen i USA viser hvordan en godt planlagt og spredd løgn om et stjålet valg kunne ryste selve grunnlaget for demokratiet. Trusselen som denne «postsannhetens tid» utgjør, kan ikke overdrives, mener Wikforss.
– Med det mener jeg at demokratiet gradvis kan bli så dysfunksjonelt at det gir mulighet for at autoritære ledere som Trump kan bli valgt. Og deretter kan de skrittvis demontere demokratiet.
Dette er utgangspunktet i hennes nye bok, Därför demokrati, som gis ut i Sverige i mai.
Følelsesmessig polarisering. Hennes forrige bok, Alternative fakta, ble en bestselger i Sverige. Den kommer på norsk senere sent i 2021 eller i begynnelsen av 2022. Den handler om den store spredningen av desinformasjon i verden og hvordan det truer demokratiet.
I Därför demokrati går hun videre og forsøker å forklare hvorfor. Hun ser en livsfarlig cocktail som har skapt en «følelsesmessig polarisering» i samfunnet. Fakta og kunnskap blir uvesentlige når grupper totalt mister tilliten til hverandre. Da blir det viktigere om det politikere sier, er til fordel for egen gruppe enn om det faktisk er sant.
Demokratiet blir dysfunksjonelt «langs ulike dimensjoner», fortsetter hun:
– Folk blir manipulert til å stemme på en bestemt måte, de blir sinte på hverandre. De vil ikke inngå kompromisser lenger, mister tilliten til institusjonene, og så videre. Og dette legger grunnen for en skrittvis demonte
ring av demokratiet, som i Polen og Ungarn.
Broren hennes, Mårten Wikforss, er medforfatter av den nye boken. Hans mener at vi på bare tre generasjoner har klart å glemme hvorfor demokratiet er bra.
Fantastisk gode argumenter for demokrati. Det henvises ofte til et sitat av den britiske statsministeren Winston Churchill: «Demokratiet er den verste styreformen bortsett fra alle andre som har vært forsøkt».
Men det finnes en mengde gode argumenter for demokratiet, påpeker Åsa Wikforss indignert.
– Først og fremst det evige fredsargumentet: Demokratier kriger ikke mot hverandre. Akkurat det er et fantastisk empirisk faktum. Demokratier fører heller ikke til folkemord, folkehelsen er bedre, spedbarnsdødeligheten lavere. Og selvfølgelig det at mennesker kan velge hvordan de vil leve sine liv. Dessuten har alternativet alltid medført enorme lidelser.
Det holder ikke å snakke om at alle vil ha demokrati. Da blir det bare et vakkert, innholdsløst og farlig ord.
– Da blir det jo lett for sånne som Ungarns statsminister Viktor Orbán å si: «Vi har demokrati, for folk går jo og stemmer.»
I Ungarn er nok slaget om demokratiet tapt, tror hun. Bare stemmeretten er igjen.
– Når ytringsfrihet, uavhengige medier, domstoler og forskning forsvinner, da forsvinner også det rammeverket som gjør at nettopp demokratiet er bedre enn andre statsformer.
Polen ligger ikke langt etter. Begge landene illustrerer hvor farlig en skrittvis demontering av demokratiske institusjoner er, mener hun.
Det er i de siste ti årene at bevegelsen mot autokrati har gått raskt. Sosiale medier har overtatt den offentlige samtalen. Men også de tradisjonelle mediene er et problem, mener Wikforss. Når de omtaler konspirasjonsteorier, får disse – selv om de blir beskrevet som gale – større oppslutning. Det er et dilemma.
– En journalist ringte meg og skulle skrive en artikkel om vaksinemotstand. Jeg spurte om man virkelig burde fokusere på det nå. Motstanden en liten i Sverige, hvorfor gi dette spørsmålet større spredning?
– Fellesnevneren er ikke lav inntekt. Så hva er botemiddelet mot demokratiets fall?
– Det finnes ingen quick fix for denne typen store systemkriser.
Foruten å prate om demokratiets fordeler og ikke spre konspirasjonsteorier, mener hun at et sikkert botemiddel er kunnskap, folkeutdanning og skolenes arbeid. Det er ikke nødvendigvis de menneskene som velferdssamfunnet har glemt, som tar populismen til seg.
– Fellesnevneren er ikke lav inntekt, men lavt utdanningsnivå, i alle fall i land som USA og Sverige. De som sprer konspirasjonsteorier i USA, er ofte hvite forstadskvinner, ikke gruvearbeidere som har mistet arbeidet sitt.
Hun gir også en advarsel til moderate politikere overalt. Populistene kan ikke sabotere demokratiet på egen hånd. På sitt meste støttes de ifølge statsvitere av 20–25 prosent av velgerne. Det kreves altså støtte fra andre politikere – som når ledende republikanere i USA stryker Trump og hans velgere med hårene. Først da kan populismen overta makten, få innrømmelser fra andre partier, og demontere demokratiets institusjoner.
Det som nå gjør henne urolig nå, er at etablerte partier i Europa kan komme til å alliere seg med populister. Det gjenstår å se hvor langt de deretter vil gå dem i møte. Til slike mainstreampolitikere sier Åsa Wikforss: – Hold hodet klart.
Oversatt fra svensk av Bjørg Hellum