Bonden frykter å bli kastet ut fra gården
God søndag!
Familien Klever har forpaktet gården i Maridalen siden 1912. Nå er Tore Klever redd sønnen ikke får overta.
Oslo kommune eier ni gårder ved Maridalsvannet. De ble kjøpt opp for over 100 år siden for å sikre rent drikkevann til byens befolkning. Gårdene har i årevis vært leid ut til familier. Det har vært sedvane at forpakteravtalene har gått i arv til neste generasjon.
Tore Klever er tredje generasjon på Sander gård. Han håper sønnen kan overta avtalen, slik han selv gjorde da han overtok etter sin far på 1980-tallet.
Det vil ikke det rødgrønne byrådet lenger love dem. De vil ha en ekstern konkurranse om kontraktene når ny forpakter overtar.
De sendte forslaget til bystyret for å få det vedtatt. Da startet bråket.
«Gi beng i å ødelegge Maridalen» Søndag 14. februar aksjonerte bøndene. Budskapet var tydelig. «Gi beng i å ødelegge Maridalen» sto det på høyballene.
Venstres Ola Elvestuen var på plass. Senterpartiets Jan Bøhler og bystyremedlem Bjørg Sandkjær har besøkt dem med støtte. Kommunen har behandlet bøndene skikkelig dårlig, mener leder Siavash Mubasheri i Rødt Oslo.
Bonde Tore Klever frykter at nye avtaler vil føre til at sønnen ikke får overta og at familien må flytte.
– Jeg hadde tenkt å overlate gården til JoEgil og pensjonere meg for flere år siden, men det tør jeg ikke før jeg vet at sønnen min har fått kontrakt, sier Tore Klever (67).
Han har vært aktiv i gårdsdriften hele livet. Det har sønnen Jo-egil Klever også, som bekrefter at han ønsker å overta.
– Jeg har tatt agronomutdannelse fordi kommunen krever at man skal ha agronomutdannelse hvis man skal ta over, forteller Jo-egil.
Når han ikke jobber på gården, brøyter han veier for Vaktmesterkompaniet. Også kona Veronica, som har agronomutdannelse fra Moldova, har vokst opp på gård. Sønnen Sander (11) er med. Han har mekket på traktoren siden han var liten.
Ser på konkurranse som positivt Byrådets begrunnelse er flerdelt. Men de ser på det som positivt i seg selv at flere får mulighet til å søke om å drive gårdene. I forslaget skriver miljøbyråd Lan Marie Berg (MDG):
«Byrådet mener det er viktig å sikre at alle kvalifiserte søkere gis anledning til å søke, særlig fordi de sentrumsnære gårdsbrukene utgjør et offentlig gode som flere har vist interesse for.» De mener arvingene ikke har noen rett til å automatisk få overta.
«Et forpaktningsforhold er ikke underlagt odel, og en etterkommer har ikke samme berettigede forventning om å tre inn i et nytt kontraktsforhold som det sittende forpakter har til å videreføre et forpaktningsforhold», skriver Berg også.
MDG kaller ordningen «gullkantet»
Det er spesielt byrådspartiet MDG som har hatt sterke meninger om saken.
– Bøndene, som leier frivillig for langt lavere leie enn markedspris, har lavere leie enn de som leier kommunale boliger og lavere leie enn det regionkontoret for landbruk anbefaler. Kommunen bruker millioner på vedlikehold, sier bystyremedlem Arne Haabeth (MDG).
– Så her opptrer ikke kommunen som en gammeldags godseier. Oslo kommune har bare utgifter, og bøndene beholder alle inntektene selv, sier han også.
Haabeth sier at bøndene som regel har god inntekt fra annen jobb ved siden av gårdsdriften.
– Da er det ikke galt å ha en sånn gullkantet avtale som bøndene i Maridalen har. Mange vil ønske seg å få muligheten til å leie disse vakre sentrumsnære Oslogårdene så rimelig, sier Haabeth.
Han mener avtalen byrådet foreslo, vil gi familie og slekt et klart fortrinn ved utlysning.
– Ingen bønder skal kastes ut, og dagens forpaktere kan være der så lenge de vil, men å innføre en arverett på fellesskapets eiendom opplever jeg som et ganske urimelig krav, sier Haabeth.
Ser på saken på nytt
Byrådet sendte forslaget til bystyret 28. januar. Finansutvalget i bystyret besluttet 4. februar å utsette saken.
Da rekker ikke Oslo kommune å ferdigstille nye forpaktningsavtaler før 14. april, som er fristen.
Utsettelsen gjør at forpakterne i stedet vil bli tilbudt en ettårig fornyelse, slik de har fått siden 2015. Leienivået skal ikke ha blitt justert siden 2005. Bøndene betaler nå mellom 53.000 og 144.000 kroner i leie i året.
Det høye konfliktnivået har ført til at byrådet har bedt om å få saken i retur for å se på den på nytt.
– Finansutvalget har stilt en rekke spørsmål og ønsker bedre tid til å behandle saken. Det kan jeg forstå. Saken er spesiell og komplisert, sier Sindre Buchanan (MDG).
Han er byrådssekretær for Lan Marie Berg (MDG) og svarer på vegne av byrådet i saken.
Tror familiene vil bli presset ut
– Nå er det virkelig på tide at saken landes. Vi starter nå det åttende året i ørkenvandringen i denne saken, det er tragisk for alle parter.
Det sier Per Skorge. Han leder Maridalen forpakterlag, som er gårdbrukernes egen organisasjon. Selv har han forpaktet gården sin i 15 år. Han er i tillegg adm. direktør i Norges Skogeierforbund.
– Drift av gårdsbruk forutsetter et langsiktig perspektiv. Det vil være umulig å investere tid og ressurser i gårdsdriften med 10-årskontrakter, sier Skorge.
Han tror de foreslåtte kontraktene vil presse familiene ut når det blir generasjonsskifte. Han mener det er sannsynlig at andre søkere enn neste generasjon vil bli foretrukket.
– Det vil være vanskelig å motivere ungdommen på gårdene til å ta agronomutdanning, uten at de vet at de kan drive videre, sier Skorge.
Han mener samtidig at utsettelsen av saken er et godt første skritt.
– Det neste steget er å se på hva som kan være en moderne og fremtidsrettet løsning både for kommunen og bondefamiliene, sier han.
Byrådssekretær Sindre Buchanan er blitt forelagt kritikken fra Skorge, men overlot til bystyrerepresentant Arne Haabeth (MDG) å kommentere den.
Byrådet, som består av Ap, SV og MDG, sto samlet bak forslaget. Men Ola Wolff Elvevold i SVS bystyregruppe sier at de ikke er helt enige.
– Jeg har behov for å si fra om at Oslo SV ikke støtter forslaget om å fjerne fortrinnet for arvinger, slik byrådet nå har foreslått. Og på grunn av måten denne saken er blitt behandlet i byråd, føler ikke jeg og SVS bystyregruppe oss forpliktet til å støtte forslaget, sier Elvevold.
– Vi kommer til å jobbe for flertall for en annen løsning. En løsning som gir forutsigbarhet for forpakterne, og for den langsiktige forvaltningen av Maridalen, sier han også.
Også Arne Haabeth i MDG mener pustepausen er riktig.
– Da kan vi heve blikket litt og finne ut av hva vi skal gjøre med dette området, som kan komme hele Oslos befolkning mer til gode, som økologisk landbruk eller parsellhager. Det er nok mange som opplever dette området utilgjengelig i dag, sier han.