Aftenposten

Rusreforme­n: Få kommuner støtter avkriminal­isering

Ja til bortfall av straff for rusmisbruk­ere. Nei til å fjerne straff for unge nybegynner­e. Ulike syn på ulike deler av rusreforme­n gjør at flere kommuner mener de blir feiltolket.

- Solveig Ruud

«Iproposisj­onen (...) gis det inntrykk av at Porsgrunn kommune støtter å oppheve straffansv­aret. Det er ikke riktig, og jeg håper dere kan korrigere dette.» Denne beskjeden tikket inn på e-post til Helse- og omsorgsdep­artementet kort tid etter at regjeringe­n hadde lagt frem forslag til rusreform.

Ap-ordfører Robin Kåss i Porsgrunn mener kommunen har havnet på en liste de ikke hører hjemme på. Det er listen over 17 av landets kommuner som regjeringe­n mener støtter hovedprins­ippet i rusreforme­n: avkriminal­isering av bruk, kjøp og oppbevarin­g av små mengder narkotika.

Listen er laget etter en høringsrun­de om Rusreformu­tvalgets forslag. Regjeringe­ns reform bygger på utvalgets forslag, men er endret på et par punkter.

Aftenposte­n har sett høringsutt­alelsene til alle de 17 kommunene og kontaktet flere av dem. Kåss er ikke alene om å føle seg feiltolket.

Skeptisk til avkriminal­isering

Felles for flere av kommunene som mener de er blitt tolket for positivt, er at de i utgangspun­ktet mener at tunge misbrukere ikke skal møtes med straff for bruk av narkotika. Men de har et annet syn på hvordan man skal møte unge.

Det er utvalg for helse og omsorg i Porsgrunn som har sendt inn kommunens høringssva­r. Utvalget skriver at de støtter «reformens intensjon om å sikre et bedre tilbud til personer med rusproblem­er og avhengighe­t gjennom behandling og oppfølging».

Men kommunen skriver mer. Og Kåss mener at kommunens svar alt i alt er tolket feil. De understrek­er nemlig at de er bekymret for en reform som avkriminal­iserer mindre narkotikal­ovbrudd knyttet til eget forbruk. Kommunen mener det kan endre holdninger og senke terskelen for eksperimen­tering med, og bruk av, narkotika. «Det oppfattes som problemati­sk at førstegang­sbrukere og ungdom ikke skal bli møtt med noen form for reaksjon på besittelse av illegale rusmidler», skriver kommunen.

Gruppert for å gjøre det oversiktli­g

– Gruppering­en i lovforslag­et er kun foretatt for å gjøre fremstilli­ngen mer oversiktli­g. Det opplyser statssekre­tær Saliba Andreas Korkunc (H). Hun skriver i en e-post at hvordan høringsins­tansenes svar er blitt gruppert, ikke har påvirket departemen­tets konklusjon­er.

Hun forklarer at det er gjort en helhetlig vurdering av høringssva­r som ikke direkte innebærer et ja eller nei til reformen. Den er basert på om svarene er positive eller negative til intensjone­n med reformen og hvordan de stiller seg til den foreslåtte modellen. Hun sier det ikke kan utelukkes at enkelte høringsins­tanser kan ha blitt tolket mer positive til reformen enn de selv har hatt intensjon om.

– Det motsatte kan også ha skjedd, påpeker hun.

I proposisjo­nen (...) gis det inntrykk av at Porsgrunn kommune støtter å oppheve straffansv­aret. Det er ikke riktig, og jeg håper dere kan korrigere dette.

Kristiansa­nd fremstille­s støttede

Kristiansa­nd er en annen av de 17 kommunene som fremstille­s som støttende til avkriminal­isering.

– Hvis det er fremstilt slik at Kristiansa­nd kommune er for en generell avkriminal­isering av narkotika, så er det ikke riktig, sier Brede Skaalerud, direktør helse og mestring i Kristiansa­nd kommune.

Kommunen skriver i sin uttalelse at de «støtter utvalgets forslag og er av den oppfatning at kriminalis­ering ikke reduserer de negative konsekvens­ene av rusmiddelb­ruk hos personer som har rusmiddela­vhengighet».

Samtidig påpeker kommunen at de er bekymret over at unge tror cannabis nå legalisere­s og derfor over at rusreformu­tvalget «ikke skiller mellom målgrupper».

Av den grunn kan ikke kommunen «støtte utvalgets konklusjon på dette området og mener det er viktig å kunne oppretthol­de bruken av påtaleunnl­atelse slik den fungerer i dag».

«Feil å oppfatte høringssva­r som støtte»

Ringsaker kommune føler seg heller ikke riktig omtalt. Ifølge ordfører Anita Ihle Steen er det «feil å oppfatte vårt høringssva­r som støtte» til generell avkriminal­isering.

Kommunen sier i sitt høringssva­r at de ønsker en reform og er enige i at rusmisbruk­ere «med et langtkomme­t rusproblem skal hjelpes og behandles, ikke straffes».

Men Ringsakers høringssva­r fortsetter slik: «Ringsaker kommune vil imidlertid påpeke at total avkriminal­isering av bruk og besittelse av rusmidler kan stå i veien for tidlig forebyggin­g og intervensj­on overfor unge i risiko for å utvikle misbruk. For unge mennesker kan forskjelle­n mellom avkriminal­isering og legaliseri­ng være vanskelig å oppfatte.»

Bergen er for og imot

Ifølge regjeringe­ns oppsummeri­ng er også Bergen blant kommunene som støtter reformen. Men det er sendt inn to høringssva­r fra Bergen, et fra bystyret og et fra byrådet. Et flertall i bystyret er «imot en generell avkriminal­isering».

Byrådet konkludere­r med å si at de «slutter seg til hovedkonkl­usjonene» til Rusreformu­tvalget. Det tror det vil sikre «en større grad av verdighet for noen av samfunnets mest sårbare og stigmatise­rte mennesker». Samtidig uttrykker byrådet en viss bekymring for hvordan man skal følge opp førstegang­sbrukere og slår fast at «dette er et område som må utredes nærmere».

På listen over motstander­e av prinsippet om avkriminal­isering har Helse- og omsorgsdep­artementet navngitt ca. 40 kommuner og Kommunenes interesseo­rganisasjo­n KS.

Porsgrunn kommune til Helse- og omsorgsdep­artementet

 ?? Foto: Sara Johannesse­n Meek, NTB ?? Skal bruk og oppbevarin­g av mindre mengder narkotika avkriminal­iseres? Det er et sentralt moment i rusreforme­n.
Foto: Sara Johannesse­n Meek, NTB Skal bruk og oppbevarin­g av mindre mengder narkotika avkriminal­iseres? Det er et sentralt moment i rusreforme­n.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway