Nå haster det å gi dem mer
Likestillingskampene i idretten går sjelden raskt nok. Historien viser mulighetene og fellene.
En knyttet neve steg gjennom luften. Slaget markerte slutten på et gulløp. Og starten på en ny epoke. Toppidretten er full av gull og historiske øyeblikk. Noen er viktigere enn andre. 27.02.2021 kl. 15.33 i et Oberstdorf pakket inn av tåke vil stå igjen som et slikt. Da gled Gyda Westvold Hansen inn til den første kvinnelige Vm-triumfen i kombinert noensinne. Med høyrearmen slapp hun jubelen løs.
I 1925 ble tsjekkoslovakiske Otakar Německý den første verdensmesteren i kombinert. Det skulle ta nesten 100 år før kvinnene fikk være med. Men nå er de her. For Norge startet det med et pang.
Gull: Gyda Westvold Hansen. Sølv: Mari Leinan Lund. Bronse: Marte Leinan Lund. Trippelt norsk. Etterpå sank vinneren ned i snøen i målområdet. Noen sekunder senere ble hun omfavnet av sølvmedaljøren.
Langt igjen
Denne lørdagen handler om å nyte at vi er med i VM, fastslo Mari Leinan Lund. Sportssjef Ivar Stuan var rørt. Han har vært med lenge nok til å huske tider der dette ville vært helt utenkelig.
Men kampen er langt fra over. Dette er den eneste konkurransen på programmet deres i Oberstdorf. De har ikke fått plass i OL neste vinter. Og denne sesongen bidro pandemien til at de kun fikk gå ett verdenscuprenn. Alt dette er områder hvor de forventer at det skal skje ting raskt.
De siste årene har det skjedd mye. Det første kontinentalrennet, nivået under verdenscup, gikk i 2018. Første junior-vm kom i 2019. Kombinertspor
ten for kvinner har tatt store steg på kort tid. Historien har imidlertid vist at likestillingskamp i idretten sjelden går raskt nok.
Hoppernes hjertesukk
At kombinertkvinnene er med her, handler også om hoppere som har brøytet vei. Den historien viser både mulighetene og fellene.
Det er gått 12 år siden kvinnene omsider fikk hoppe i VM etter Anette Sagens iherdige kamp. De siste årene har Maren Lundby stått i front for å kreve likestilling.
På noen områder har det lykkes. I 2018 ble et formelt hinder fjernet. Da ble det slutt på regelen om at jenter ikke kan hoppe lenger enn 118 meter. I Oberstdorf får de hoppe i stor bakke for første gang i VM.
Men de er fortsatt ikke med i OL, og de får ikke fly i de største bakkene. Denne pandemivinteren har vært et tilbakeslag. De har sett rett etter renn bli avlyst mens mennene har fått hoppe.
– Jeg får alltid høre «dere må se hvor dere er nå sammenlignet med ti år siden». Men hvorfor kan vi ikke bare få litt mer i stedet for å drive den kampen? sier Maren Lundby.
Menn dominerer toppen
Kvinnene blir en stadig større del av skisporten. Foreløpig reflekteres det ikke i toppen. Styret i Det internasjonale skiforbundet (FIS) har 19 medlemmer. 18 av dem er menn.
Det ser ikke bra ut. Hvem som styrer, har betydning for retningsvalgene. Valgene har store konsekvenser for utøverne.
Heldigvis er noe i ferd med å skje. Norge har fått gjennomslag for flere endringer. Alle nasjoner som har mer enn én stemme på kongressen, må stille med begge kjønn. Nasjoner må innstille flere kvinner til ulike komiteer. Og viktigst: Fra neste periode skal det være minst fem kvinner i det øverste styret. Fis-styret har foreslått at lovendringen skal gjelde fra kongressen senere i år.
Det er ikke den revolusjonen skisporten trenger. Men det er fremgang.
Som en stor skinasjon har Norge makt. Det betyr at norske skiledere har et stort ansvar. De må likevel vekte ønsket om radikale endringer opp mot hva man faktisk kan få gjennomslag for.
Internasjonal idrettspolitikk er stedet der norske verdisyn frontkolliderer med andre kulturer. Da Pattaya i 2019 ble valgt til å arrangere Fis-kongress, var det for mange skitopper fjernt å diskutere at det var etisk betenkelig å legge møtet til et sted kjent for sexturisme. Én forklarte at hans mor reiser på ferie til den thailandske byen hvert år. Han kunne ikke skjønne hvorfor det skulle være vanskelig å dra dit.