Da utøverne sluttet å konkurrere, ble alt mye travlere for legen
Norske langrennsløpere har knapt gått skirenn i vinter. Likevel har legen deres aldri jobbet mer. Fortsatt er han redd for hva covid-19 kan gjøre med en utøvers karriere.
Øystein Andersen var en anstendig langrennsløper. Lenge var målene ganske høye. Det ble åtte starter i verdenscupen på nasjonal kvote. Han studerte medisin. Da han likevel ikke ble verdens beste langrennsløper, ble han legen til verdens beste.
Du har kanskje lagt merke til ham i målområdet eller startområdet når norske langrennsløpere har pustet nervøst før start, eller pustet tungt etter målgang. 43-åringen fra Vennesla er alltid til stede der. Høyreist, rolig og klar til å svare, ta vare på klær, sørge for næring, eller rykke ut med sin medisinske kompetanse når det virkelig blir alvorlig.
– Jeg skal være tilgjengelig for løperne, men skal samtidig ikke være i veien.
Alt ble forandret
Et virus, trolig fra Kina. Utbrudd og isolering av småbyer og regioner i Italia. For ett år siden fikk jobben som landslagslege en helt ny dimensjon. Fra å være en viktig del av støtteapparatet, ble han leder av landslagets helseministerium. Han var sentral da Norge bestemte seg for å trekke seg fra verdenscupen før jul og Tour de Ski.
– Jeg så at det kom nærmere og skjønte at det kunne være dødelig. Da er det andre lys hos meg som blinker. Så begynte man å se på hvilke organer det påvirker. Vi vet ikke hva det vil si når vi skal prestere på dette nivået, sier han.
Da vi traff ham uten munnbind i dype lenestoler i resepsjonen på Radisson-hotellet på Beitostølen før sesongstart, visste han ennå ikke at Norge skulle holde seg borte fra konkurranser store deler av sesongen.
– Det er mye grubling. Men vi har fantastiske smittevernmyndigheter. De gjør mye av vurderingene for oss. Vi har en kjempemulighet fordi myndighetene våre er så gode. Vi skal følge reglene, og reglene er til for å beskytte oss. Vi skal ikke strekke de reglene. Det er viktig, sa han den gang.
Tre uker senere var verdenscupen på Lillehammer avlyst, Norge hadde trukket sitt lag. Norsk langrenn hadde ikke strukket reglene, de hadde innført egne strengere regler enn for de fleste idrettsutøvere i Norge.
Sjelden eller aldri har norske langrennsløpere gått så få skirenn en vinter. Aldri har langrennslegen fra Sørlandet hatt mer å gjøre.
– Det har vært mye planlegging og endring av planer. Det har vært mange aspekter med smittevern rundt rennene som har vært, og så har de vært en jobb med å administrere de samlingene vi har hatt smittevernmessig. Vi har prøvd å ligge i forkant regelmessig slik at vi det har vært mulig å kaste seg rundt fort, forteller han.
Tre-fire måneder senere har han langt fra alle svar. Fortsatt er han redd for at en toppidrettsutøver som får covid-19, kan pådra seg langtidsskader som er karrieretruende. To-tre prosent tapt lungekapasitet blir fort minutter når verdens beste langrennsløpere konkurrerer.
– Den sjansen er reell. Vi vet fortsatt for lite til å si at sjansen er slik og så. Men vi ser at noen går gjennom det uten noe som helst, men det eksisterer ikke godt nok grunnlag til å være entydig, sier han.
Usynlig dommer
Nå er han i Oberstdorf. Norske langrennsløpere skal prestere daglig. Det blir lange arbeidsdager. Han er først til frokost og en av de siste i seng. Han skal passe på at alle smittevernregler følges. Være tilgjengelig døgnet rundt. Han, Espen Bjervig og resten av støtteapparatet har jobbet lang og lenge med å få på plass rutiner, påbud og forbud.
– Nå handler det mest om å være tilgjengelig. Jeg kan forhåpentlig være som en fotballdommer som er tydelig, men ikke synlig, sier han og smiler.
At Norge har fått kritikk for å holde seg unna skirenn, nekte å legge til rette for konkurranser i Norge og å være strengere enn noen andre, lever landslagslegen godt med.
– Jeg gir råd, og så er det Espen (Bjervig) som setter godkjent-stempel. Vi har stort sett vært enige, sier han.
De norske skilederne har ingen problemer med å forsvare de valgene de har gjort i vinter. Samtidig er de klar over at det handler om toppidrett.
– Utøverne og vi har funnet roen og er blitt trygge ved å repetere om igjen og om igjen dette med smittevern. Det er en balanse hvor vi ønsker er at vi skaper en setting hvor de gjør det riktige, det de skal. Jeg skal ikke vinne en smittevernkamp, de skal vinne skirenn. Det er noe som er rigid, men det er ikke det bare for å være det.
Når vi spør om han er enig i alle de nasjonale tiltakene, er han ikke lenger idrettslegen. Da er han langrennspappa. Han er for to barn på 12 og 14 år.
– Jeg prøver å vite hvilken hatt jeg har på. Jeg har en datter som veldig gjerne vil gå Hovedlandsrennet. Det er jo et reglement som jeg ikke styrer selv, men jeg må bare akseptere det, sier han.
Jeg kan forhåpentlig være som en fotballdommer som er tydelig, men ikke synlig ” Øystein Andersen om å være smittevernansvarlig på det norske langrennslandslaget