Er politiets arbeidsmetoder i prostitusjonsmiljøene ulovlige?

Ikjølvannet av debatten om rusreformen er det blitt avdekket at politiet har brukt ulovlige tvangsmidler. En praksis med kroppsransakelse, ransakelse av bolig og mobiltelefoner, som politiet hevder de har benyttet i årevis, har Riksadvokaten nå slått fast at er ulovlig.

Bruk av tvangsmidler er inngripende tiltak det er knyttet særskilte vilkår til: Etterforskningen må ha et relevant etterforskningsformål og ikke minst oppfylle kravet til forholdsmessighet. Sistnevnte innebærer at det må foretas en konkret avveining mellom samfunnets interesse i inngrepet og beskyttelsen av individets rettigheter.

Saken som i dag omtales som politiskandalen, vekker gjenklang hos oss som jobber i prostitusjonsfeltet. Vi mener det er reell fare for at politiets bruk av tvangsmidler på prostitusjonsfeltet heller ikke samsvarer med påtalemyndighetens legalitetskrav.

Sexarbeidere blir overvåket Siden midten av 2000-tallet er prostitusjon blitt koblet til migrasjon, menneskehandel og organisert kriminalitet. Følgelig har det vært et område for kriminalitetsbekjempelse. Vi har erfart at sexarbeidere er blitt overvåket, kontrollert og utsatt for utradisjonelle politimetoder og tvangsinngrep i kampen mot organisert kriminalitet og i arbeidet med utlendingskontroll.

Politiet har utgitt seg for å være kunde, ransaket bolig, tatt bilder av hjem og personlige eiendeler, samt gått igjennom og tatt beslag i mobiltelefoner. Samtidig oppfordret politiet huseiere og utleiere til selvtekt og tilsidesettelse av husleieloven ved å true med anmeldelse for brudd på hallikbestemmelsen dersom de ikke kastet ut sexarbeidere.

Dette er av politiet blitt omtalt både som oppsøkende (forebyggende) virksomhet i prostitusjonsmiljøene, og som en metode for å uroe markedet og signalisere at Norge ikke er en frihavn for organisert kriminalitet.

I denne sammenheng er det særlig tre forhold vi undres over. Tilfredsstiller metodene politiet bruker, kravet om relevant etterforskningsformål, og samsvarer metodene med grunnvilkårene for bruk av de nevnte tvangsmidlene? Og ikke minst, er kravet om forholdsmessighet mellom sakens art og bruken av tvangsmidler ivaretatt?

Massiv politioppmerksomhet

I sin uttalelse slår Riksadvokaten fast at etterforskning av narkotikasalg må innrettes mot den som mistenkes for salg, og at ransaking rettet mot en mistenkt rusmiddelbruker ikke må foretas med det formål å avdekke en ukjent selger av stoffet. Med andre ord, politiet kan ikke uten videre bruke rusmiddelbrukeren som middel til å nå tredjepart.

For personer som selger sex, er dette stadig virkeligheten. Sexarbeidere har vært, og er, både mål og middel for politiets arbeid og metoder. De spanes på, etterforskes og blir utsatt for ulike tvangsinngrep for at politiet skal nå potensielle halliker, menneskehandlere og sexkjøpere. Ingen andre som bedriver en lovlig virksomhet, utsettes for en slik massiv oppmerksomhet fra politiet. En praksis som politiet, med Riksadvokatens uttalelser friskt i minne, sterkt bør revurdere.