Kineserne nekter hardnakket for at de er blitt færre
Kineserne nekter hardnakket for at de er blitt færre. Folketall er blitt hårsår politikk.
Kina kan ha nådd en historisk milepæl i 2020. Folketallet gikk nemlig ned for første gang på 60 år, ifølge Financial Times. Dette er ikke nødvendigvis en nyhet landet tar imot med glede. Tallene skulle vært offentliggjort i april, men er utsatt på ubestemt tid. Kineserne har gått til det uvanlige skrittet å bestride FTS artikkel. Det tyder på at avisen har truffet et ømt punkt.
Dersom FTS rapport stemmer, er det oppsiktsvekkende. Nedgangen i Kina kommer i så fall raskere og mer markant enn ventet.
Landet har hatt eventyrlig vekst de siste 20 årene. Det skyldes i stor grad det enorme tilfanget av arbeidskraft. Nå skal de omstille seg til en eldre og mindre befolkning.
Men Kina er ikke alene om denne utfordringen. USA har også en rykende fersk folketelling. Den viser at amerikanerne har hatt historisk lav befolkningsvekst de siste ti årene. Den eneste gangen i landets historie den har vært lavere, var etter den store depresjonen på 30-tallet.
Europa er enda hardere rammet. Flere østeuropeiske land opplever allerede at folketallet synker dramatisk.
Lave fødselsrater er i ferd med å bli en politisk kruttønne.
En av de viktigste grunnene til det er at noen mener det bare finnes én god løsning på problemet: mer innvandring.
Lave fødselsrater er i ferd med å bli en politisk kruttønne ”
Det spanske paradoks
For at folketallet i en nasjon skal opprettholdes på sikt, må det fødes 2,1 barn pr. kvinne. I over 100 av verdens land er dette tallet nå lavere. Blant disse er Norge, med en fruktbarhetsrate på 1,48, ifølge SSB. Det betyr at befolkningen vil bli eldre og etter hvert begynne å skrumpe inn når de eldste dør ut.
Denne utviklingen skjer over hele verden. Bare i Afrika ventes folketallet å vokse kraftig de neste tiårene.
Men det finnes også en annen måte nasjoner kan opprettholde folketallet på: De kan importere nye borgere. Spania er blant landene i verden med aller lavest fruktbarhetsrate, på 1,23. Folketallet der er likevel forventet å øke svakt de neste tiårene, ifølge Instituto Nacional de Estadística.
«Økningen i folketallet vil utelukkende være et produkt av internasjonal immigrasjon. Dette betyr at befolkningen som er født i Spania, vil minske, fra å være 85,2 prosent i dag, til 66,8 prosent om 50 år», skriver Spanias statistikkinstitutt.
Spanias befolkning ville altså minsket med nesten en fjerdedel uten innvandrere. Dette er imidlertid neppe en løsning for Kina, Japan og Sør-korea – landene i Asia som har lavest fødselsrate. De har tilnærmet null innvandring. Kan roboter og annen teknologi lette byrden? Kan friskere eldre stå lenger i jobb?
Muligens. Men er det nok?
Den tomme planeten
FN har regnet ut at antall mennesker på kloden vil stige frem til slutten av dette århundret. Ved rundt 11 milliarder vil det flate ut og deretter begynne å synke, ifølge UN Population Survey.
Noen mener imidlertid FN tar for hardt i. Folketallet vil nå et vippepunkt tidligere og synke fortere, mener en gruppe forskere fra University of Washington. De publiserte en rapport i tidsskriftet The Lancet i fjor. Der hevder de at verdens befolkning vil nå toppen i 2064 med 9,7 milliarder mennesker.
I dette scenarioet er både India og Nigeria større enn Kina i 2100. Kina vil ha mistet nesten to tredjedeler av arbeidsstyrken sin, ifølge forskerne og vil ha færre personer i arbeidsfør alder enn Nigeria.
Noen har gått enda lenger. I boken Empty Planet hevder to canadiske forfattere at verdens befolkning knapt kommer til å overskride 8 milliarder og vil begynne å synke innen 2050. Tesla-gründer Elon Musk og den kinesiske milliardæren Jack Ma advarte i en debatt i 2019 om at verden står overfor «befolkningskollaps».
– Dette er det største problemet verden vil ha om 20 år, sa Musk.
Ukjent landskap
Ikke alle ser på en synkende global befolkning som et problem. Folk med vidt forskjellige politiske ståsted mener det kan være en bra ting.
Noen av de grønne fremhever at det blir mindre slitasje på planeten, fordi færre mennesker skal spise, forflytte seg og forbruke varer. De røde har lenge påpekt at en økonomi tuftet på evig vekst ikke er bærekraftig. Forvirrende nok har også enkelte av de mørkeblå omfavnet utviklingen. Færre mennesker betyr mindre klimautslipp og gjør strenge tiltak overflødig, hevder de.
Stadig flere kvinner får utdanning og tilgang til prevensjon. Det er den viktigste årsaken til at folketallene vil fortsette å falle. Dette er en utvikling som vil føre med seg store endringer og mange vanskelige valg.
Å legge lokk på tallene, slik Kina ser ut til å gjøre, vil i hvert fall ikke løse noe som helst.