Kan det bli mulig å ta Astra Zeneca hvis du vil?
FHI og ekspertgruppe vil ha to vaksiner ut av programmet. Men døren er på gløtt for frivillige.
Mandag la en ekspertgruppe oppnevnt av helseminister Bent Høie (H) frem en rapport om bruk av Astra Zeneca- og Janssen-vaksinene i Norge.
Utvalget har sett på konsekvensene av å bruke eller ikke bruke såkalte virusvektor-vaksiner som Astra Zeneca og Janssen i Norge.
Hva anbefaler ekspertgruppen?
Den mener at vaksinene bør tas ut av det nasjonale vaksinasjonsprogrammet, men gruppen anbefaler å gjøre dem tilgjengelig for frivillig bruk utenfor.
Dermed er gruppen i hovedsak enige med FHI, som heller ikke vil inkludere vaksinene i vaksinasjonsprogrammet slik situasjonen er nå.
Ifølge smitteverndirektør Geir Bukholm har ikke FHI tatt stilling til hvorvidt vaksinene bør tilbys utenfor programmet.
– Det er en politisk beslutning, sier Bukholm, men understreker at FHI ønsker å bli spurt om sitt syn på saken fordi det kan ha en effekt på vaksineprogrammet dersom det tilbys vaksiner utenom dette.
Hvorfor vil gruppen ha vaksinene ut av vaksineprogrammet?
Fordi det er såpass mange tilfeller med alvorlige bivirkninger av Astra Zeneca-vaksinen. I Norge er fire døde etter at de fikk en kombinasjon med lave blodplater, blodpropp og blødninger etter vaksine.
– Sykdommen (covid-19, journ.anm.) i seg selv ser ut til å gi mindre bivirkninger enn vaksinen, sier utvalgets leder Lars Vorland til Aftenposten.
Janssen-vaksinen er basert på samme type teknologi.
– Det ser ut som om denne har mindre bivirkninger enn Astra Zeneca, men vi er usikre på hvor nøye disse er rapportert, sier Vorland.
– Derfor har vi sagt at før vi vet noe mer, setter vi Janssen i samme båt som Astra Zeneca.
Hva er veien videre nå?
Helseminister Bent Høie sier han vil ta stilling til rådene fra FHI og ekspertgruppen relativt raskt. Definisjonen på «relativt» er noe uklart.
Høie vil så gå videre til regjeringen med sine forslag.
Han sier til Aftenposten at spørsmålene om frivillighet er så kompliserte at det ikke er sikkert han vil komme til en konklusjon om dette samtidig. Det er både prinsipielle og praktiske spørsmål knyttet til dette.
De prinsipielle spørsmålene er blant annet: Er det etisk riktig å la noen selv velge å ta disse vaksinene, hvis helsemyndighetene ønsker å fjerne dem fra det anbefalte vaksinasjonsprogrammet?
Praktiske spørsmål er blant annet: Hvem skal bestemme hvilke personer som skal få vaksinen? Leger? Den enkelte? Skal det defineres egne grupper?
Regjeringen vil derfor først ta stilling til det prinsipielle – om det skal åpnes for frivillig vaksinering.
– Hvis vi da går videre med dette, må vi se på om de praktiske spørsmålene også er overkommelige og riktige å prioritere i den situasjonen vi er i nå, sier Høie.
Når er befolkningen vaksinert hvis man tar ut både Astra Zeneca- og Janssenvaksinen?
Dersom det bestemmes at hverken Astra Zeneca- eller Janssen-vaksinen skal brukes, regner ekspertgruppen med at 90 prosent av Norges voksne befolkning kan få tilbud om første vaksinedose innen utgangen av juli.
I tillegg er det skissert to andre scenarioer i rapporten: Dersom Janssen-vaksinen tilbys, vil alle trolig ha fått et tilbud om vaksine i slutten av juni eller begynnelsen av juli. Dersom både Astra Zeneca og Janssen tilbys, kan befolkningen få første dose innen midten av juni.
Hvem kan få Astra Zeneca- eller Janssen-vaksinen hvis det blir frivillig? Alle som har samtykkekompetanse. Det vil si alle personer som har innsikt i og er i stand til å vurdere konsekvensene av valgene man tar.
Utgangspunktet er at alle skal få tilbud om offentlig finansierte helsetilbud uavhengig av evne til å samtykke.
Utvalget mener likevel at Astra Zenecaog Janssen-vaksinen ikke bør gis til personer som ikke har samtykkekompetanse.
Utvalget mener også at risikoen for hver enkelt ved å la seg vaksinere med de to vaksinene må veies opp mot risikoen ved ikke å få vaksine og hvilke ulemper smitteverntiltakene har for den enkelte person.
Det reiser en rekke ulike spørsmål, som for eksempel:
Kan unge mennesker som ønsker å få friheten tilbake, be om vaksinen? Kan mennesker som ønsker eller trenger å reise til land med høy smitte, få vaksinen? Kan mennesker som ønsker å dra til utlandet en helg, og som ikke har råd til vaksinehotell, få vaksine og dermed koronapass? Hvordan skal samfunnet være sikre på at de som ønsker å få vaksinen, har satt seg godt nok inn i mulige bivirkninger?
Hvorfor er utvalget uenig om dette? Utvalget har noe ulikt syn på hvilke kriterier som skal legges til grunn for frivillig bruk av vaksinene utenom vaksinasjonsprogrammet:
Et flertall i utvalget mener at dagens smittesituasjon i Norge sannsynligvis tilsier at det kun unntaksvis vil være forsvarlig å tilby vaksinene.
De legger avgjørende vekt på sikkerheten til den enkelte og peker på at tilliten til offentlige vaksinetilbud vil svekkes dersom selv et valgfritt ekstratilbud resulterer i alvorlig skade eller død hos ellers friske personer.
Et mindretall i utvalget mener at tilbud om vaksinene baseres på en vurdering av den enkeltes samlede behov og preferan
ser. De mener at enkeltindividet er best i stand til å vurdere egen situasjon. Og at man på denne måten kan bli vaksinert tidligere. Mindretallet mener at nivået for akseptabel risiko i større grad skal vurderes av den enkelte.
Kan de som tar vaksinen frivillig, søke om erstatning hvis noe går galt?
Ekspertgruppen mener ja.
Det betyr at dersom du får en skade som følge av frivillig vaksinering, vil du kunne søke erstatning hos Norsk pasientskadeerstatning (NPE).
Hvem skal vaksinere?
Her er det minst to mulige alternativer til hvem som kan sette dosene:
Private legesentre. Vaksinasjonssentre og fastlegene. I Danmark har regjeringen anbefalt at private helseinstitusjoner kan tilby Astra Zeneca-vaksinen til en liten gruppe personer som frivillig tar vaksinen.
Administrerende direktør i Aleris, Anita Tunold, utelukker ikke at de vil sette Astra Zeneca-vaksinen.
– Dersom myndighetene åpner for at enkelte kan få denne vaksinen på særskilte vilkår – og de åpner for at den kan settes hos private – kan det være aktuelt å få den hos Aleris, sier hun.
Hva mener legene?
Den danske legeforeningen er svært skeptisk til at danske leger skal bestemme hvem som bør få Astra Zeneca-vaksinen. De vil at Sundhetsstyrelsen skal peke ut pasientene.
Leder av Norsk forening for allmennmedisin, Marte Kvittum Tangen, sier det ikke kan bli en fastlegeoppgave å identifisere de som kan trenge denne vaksinen.
Ifølge ekspertgruppen bør personer som ønsker vaksinen, selv kontakte helsetjenesten og melde sin interesse. Da kan det bli en oppgave for helsepersonell å vurdere hvem som skal få vaksinen ut fra bestemte kriterier:
«Det bør vurderes om samme system som er etablert for øvrige vaksiner kan benyttes slik at vaksinene gis av fastlegen eller vaksinekontorene», heter det i rapporten.
Tangen sier at leger generelt kan reservere seg mot bestemte prosedyrer av samvittighetsgrunner. Legelederen presiserer at det hviler et stort ansvar på den som skriver ut vaksinen, og at dette ansvaret ikke kan fjernes ved samtykke fra den som skal vaksineres.
Leder i Norsk forening for allmennmedisin, Marte Kvittum Tangen
Det kan ikke bli en fastlegeoppgave å identifisere de som kan trenge denne vaksinen