Prisene opp 2 prosent fra april i fjor

Inflasjonen toppet seg i august i fjor, og kronen har begynt å styrke seg igjen. Det bidrar til å dempe prisveksten.

De underliggende prisene utenom endringer i energi og avgifter (kjerneinflasjonen) har steget med 2,0 prosent i løpet av det siste året frem til april, ifølge Statistisk sentralbyrå.

I mars var kjerneinflasjonen på 2,7 prosent fra året før.

På forhånd hadde Nordea anslått en kjerneinflasjon på 2,1 prosent, mens DNB hadde ventet 2,0 prosent. Handelsbanken hadde ventet en vekst på 2,2 prosent. Bakgrunnen for de lave forventningene var ifølge DNB at prisene steg mye i april i fjor, noe som påvirker 12-månedersveksten.

– Så vidt lavere enn ventet, men retningen er klar: Vi faller godt under målet de neste månedene, skriver Handelsbanken i en melding på Twitter etter tallene.

Påvirkes av kronekursen

Blant bidragsyterne til kjerneinflasjonen er alkoholholdige drikkevarer og tobakk. Prisen på de varene har steget med 1,4 prosent det siste året, ifølge SSB. Møbler, husholdningsartikler og vedlikehold har steget med 5,6 prosent, mens klær og skotøy har falt med 2,5 prosent de siste 12 månedene.

Prisene steg mye i april i fjor fordi kronen hadde svekket seg til unormale nivåer i kjølvannet av koronakrisen og fallende oljepriser. En svakere krone gjør utenlandske varer dyrere for nordmenn.

– I fjor ble prisene trukket kraftig opp av kronesvekkelsen. Så prisene ble veldig høye. Og når du måler prisene i april i år, blir dermed prisstigningen ikke så sterk, sier Due-andresen.

– Noe sentralbanken forventer

SSB har flere mål på prisveksten i økonomien, eller inflasjonen, som den også kalles. Det mest sentrale målet er kjerneinflasjonen (KPI-JAE), som Norges Bank ser på når den setter rentene. Kjerneinflasjonen utelukker endringer i energipriser og avgifter som kan variere mye og gir dermed et bilde av den underliggende prisveksten.

Due-andresen peker på at inflasjonen toppet seg i august, og at kronen har begynt å styrke seg igjen.

Det bidrar til å dempe prisveksten. Hun tror imidlertid ikke at lavere inflasjon får så mye å si for Norges Banks vurderinger.

– Vi venter at inflasjonen trekkes videre ned i de kommende månedene, til under inflasjonsmålet. Men det er også noe Sentralbanken forventer, så det vil trolig ikke ha så mye å si for rentesettingen. Vi venter at prisveksten vil bli liggende under inflasjonsmålet i de nærmeste årene, sier hun.