Fastlegeordningen må reddes

Fastlege Bjørg Bakke skriver i Aftenposten 6. mai at fastlegeordningen er under avvikling. Jeg skulle ønske jeg kunne si hun tar helt feil.

Fastlegeordningen er viktig for innbyggerne, kommunene og folkehelsen. Vi er altså enig med Bakke i at vi trenger fastlegeordningen. Men om vi skal klare det, trengs endringer. Og for å få tilstrekkelige endringer trengs grep fra storting og regjering.

Ordningen er under press av flere årsaker:

• Fastlegene har fått større arbeidsmengde pr. pasient

• Leger i dag ønsker seg en annen arbeidshverdag enn før

• Flere vil være ansatt i kommunene fremfor næringsdrivende

Måten staten finansierer ordningen på, tar ikke nok høyde for disse endringene. Resultatet er at mange fastleger er overarbeidet, at flere kommuner mangler fastleger og at kommunene subsidierer ordningen med en halv milliard i året, selv om ordningen er ment å være fullfinansiert.

Bakke mener utfordringene kan.løses med kortere pasientlister og flere fastleger. Vi mener bildet er mer sammensatt. For det er store variasjoner i Norge. I en liten kommune kan pasientgrunnlaget for fastlegen være på 500–600 innbyggere. I en stor bykommune kan det være over 1500.

Bakke mener også mer penger kan redde fastlegeordningen. Regjeringens handlingsplan gir 1,6 milliarder ekstra til ordningen over fire år. I tillegg bruker kommunene en halv milliard årlig. Det var aldri meningen. Det trengs åpenbart mer penger inn i ordningen, men de kan ikke komme fra kommunene. De må komme fra staten, selv om vi ikke tror penger alene er løsningen.

Å finne en løsning på fastlegeordningen er vanskelig. Vi trenger en ny organisering av legevakt. Det må skapes gode rammevilkår for faglig fellesskap og utdanning.

Det må bli enklere for kommunene å omgjøre fra næringsdrift til fast ansettelse dersom det er det som må til for at innbyggerne skal ha trygg og god tilgang til lege. Og finansieringssystemet må endres.

Det haster uansett å finne de riktige tiltakene. Her har regjeringen en jobb å gjøre.