NRK sier nei til flus og wolla
NRK tillater aksenter og dialekter, men ikke lånord fra andre språk. – Ingen bør bli nektet å snakke språket sitt, sier skuespiller Gaute Adela Aastorp Cudjoe.
Jente kunne være en kæbe eller mæbe. Penger er flus, sier skuespiller Gaute Adela Aastorp Cudjoe. Han sitter i kantinen til Det Norske Teatret, mellom prøver på nynorsk og forteller hvordan han snakker når han henger med vennene i Groruddalen. Denne språkformen kalles multietnolekt. Det vil si at det er påvirket av forskjellige språk, som har smeltet sammen til en helt unik slang.
De siste dagene har debatten om dialekter i Dagsrevyen rast i hele landet. Lars Os får bruke særegne spørreord fra Østerdalen, mens Eline Buvarp Aardal kan snakke trøndersk i studio. Tidligere denne uken skrev Aftenposten at selv Noregs Mållag reagerer på dialektbruken.
Men der selv de mest sjeldne dialekter er beskyttet av NRKS språkregler, er det ikke lov å snakke hovedstadens multietnolekt: Såkalt «kebabnorsk».
– NRK skal bruke norsk og være sent ute med å adoptere utenlandske ord og uttrykk, sier NRKS språksjef Karoline Riise Kristiansen.
– Østerdøl har dativ. Det kommer kanskje heller ikke fra norsk?
– Dativ i østerdøl kommer direkte fra det norrøne språket, opplyser Karoline Riise Kristiansen.
Hun legger til at multietnolekt likevel blir brukt i sjangere der det er naturlig for målgruppene.
– Eksempel på det er underholdning, drama og serier for yngre målgrupper. Men i formidlingen av nyheter bruker vi det ikke.
Flus, kaos og språk
– Jeg synes ikke man skal nekte noen å snakke språket sitt. Samtidig må man bruke skjønn, sier skuespiller Gaute Adela Aastorp Cudjoe og legger til:
– Man kan ikke si «det var helt kaos ass» i en nyhetssending.
– Hva hvis en reporter hadde sagt: «Erna Solberg bruker for mye flus»?
– Da hadde jeg ledd. Men BBC har en egen side for pidginengelsk. Der er det en nødvendighet for at grupper av befolkningen ikke forstår annen engelsk. Det er det ikke i Norge på samme måten, sier Aastorp Cudjoe.
BBCS nyhetstjeneste for pidginengelsk kom i 2017 og har hovedkontor i Nigeria. Pidgin er et muntlig språk i Vest-afrika, som blander engelsk med afrikanske språk. Kanalen skriver selv at de valgte å lage nyheter på pidgin for å nå et ungt og kvinnelig publikum i Vest- og sentral Afrika.
Sprer seg ut av Groruddalen
Men der pidgin er et språk, er «kebabnorsk» kanskje bare slang. Det er nemlig forsket lite på Oslos multietnolekter. Man vet ikke om det vil utvikle seg til en særegen Oslo-dialekt, eller om det vil endre seg når nye ungdomsgenerasjoner kommer til.
Språkprofessor Bente Ailin Svendsen har jobbet med såkalt «kebabnorsk» i mange år, men det er 14–15 år siden forrige kartlegging. Hun sier at ungdommen de intervjuet den gangen, la fra seg multietnolekten når de skulle søke jobb eller snakke med folk som ikke var jevnaldrende.
– Vi vet heller ikke om ungdommene vil fortsette å snakke det når de blir eldre. Dette er det også forsket lite på internasjonalt, sier Svendsen.
Hun mener likevel at «kebabnorsk» har fått forhøyet status. Nå vil hun forske på om også ungdom utenfor Oslo har begynt å bruke multietnolekten.
– Vi ser at danskenes «kebabnorsk», som på nedsettende vis omtales som «perkerdansk», blir tatt i bruk på den dyreste privatskolen i København. Det som er interessant, er hvorfor og hvordan språket brukes.
Hun tror det samme er tilfelle i Norge. – Gjennom å bruke ord fra andre språk enn norsk, kan ungdommen vise at de har en global orientering, istedenfor en identitet fra en kjedelig forstad i Oslo, sier språkprofessoren.
– Hva med «kebabnorsk» i nyhetssendingene?
– Hvis man skal snakke dialekter som kan være uforståelig for noen, så kan man ha med «kebabnorsk» som er uforståelig for andre. Men jeg mener at språket i nyhetssendinger i NRK bør være forståelig for alle.
Første gang ordet «kebabnorsk» dukket opp i norske aviser, var i en quiz i 1998. Samme år hadde filmen Schpaa premiere på norske kinoer. I filmen snakker ungdommene multietnolekt, med ord som
schpaa (kult) og kæbe ( jente). Tre år tidligere hadde ordet «kebabnorsk» blitt skrevet for første gang; det skal ha vært i en hovedfagsoppgave.
Liker ikke ordet kebabnorsk
Gaute Adela Aastorp Cudjoe liker ikke begrepet og mener at man isteden bør si «multietnolekt». Dette er også tema i teaterstykket Linje 5 på Rommen Scene, der han selv spiller. I forestillingen diskuterer hovedpersonen Rakel hvordan avisene skriver om hvordan de snakker i Groruddalen:
«Hvorfor kaller folk sånn vi snakker, for kebabnorsk? Kanskje folk ikke kjenner noen brune folk og tror at alle jobber i en kebabsjappe for dem er de eneste dem møter?»
Teaterstykket er skrevet av Don Martin, Zeshan Shakar og Jenny Mueni Ndunda og er spilt på nettopp multietnolekt. Det samme er romanen og forestillingen Tante Ul
rikkes Vei, der Aastorp Cudjoe spiller hovedpersonen Jamal.
– Vi lever i farlige tider når det gjelder kulturell appropriasjon. Det er viktig å ikke bruke språket for å latterliggjøre. Det må være ekte, sier Aastorp Cudjoe.
Selv flyttet han fra Hobøl til Oslo som tenåring. Da hadde han hørt Oslos gatelingo i flere år allerede; Gjennom hiphopen.
– I 18–20-årsalderen var jeg i et hiphopdansemiljø på Ellingsrud og Lambertseter, og da snakket jeg sånn. Men nå som jeg er blitt eldre, har jeg lagt det vekk når jeg ikke er med gutta, sier Aastorp Cudjoe.
– Du sier ikke «sjof over kontrakten» til teatersjefen?
Aastorp Cudjoe flirer over lunsjen i nynorskens hus.
– Nei, det gjør jeg ikke.