Kronikk: At ærlighet alltid lønner seg, er i mine øyne ganske enkelt en løgn
Å skru sammen en god løgn krever gjennomtenkning, vurdering og fantasi, skriver biolog og seniorforsker Bjørn Grinde.
Det heter seg at du får høre sannheten av barn og fulle folk. Det stemmer. Barn lærer ikke å lyve før de er tre–fire år gamle. Og hvis voksne får i seg nok alkohol, mister de denne evnen. Sannhet er lett.
Alle kan gjengi virkeligheten, sånn etter beste evne, men å skru sammen en god løgn krever gjennomtenkning, vurdering og fantasi. Spørsmålet er hvordan verden hadde vært om alle var like ærlige som en treåring?
Du ville fått servert akkurat de tilbakemeldingene som ligger ytterst i folks tanker. Ikke mer egnede utsagn som «du kler virkelig oransje», og «kviser betyr at du er voksen».
Sannhet er oppskrytt.
Hvite løgner og unnlatelser Evolusjonen har gjort oss til et ekstremt sosialt vesen, der det å ha et godt forhold til medmennesker står sentralt. Vårt sosiale liv er bygget på at vi tyr til små (hvite) usannheter og unnlatelser. De bidrar til å smøre vennskap.
Aper tyr til lysking for å utvikle sosiale relasjoner, noe som innebærer å rense pelsen til en annen ape. Vi mistet pelsen, men utviklet språk. Dermed ga evolusjonen oss «oral lysking». Småprat er en særdeles viktig aktivitet, der sannhet ofte ikke er det beste.
Selvsagt er det rike muligheter til å misbruke vårt løgnaktige potensial. Her er vi langt fra unike. Også hos dyr er det mange eksempler på hva som ganske sikkert er bevisst lureri. Lavstatus kapusineraper sender signaler som varsler om rovdyr, for å lure et dominant individ vekk fra en matkilde.
Dyrene ville neppe gå med på at ærlighet lønner seg, men det er fordi de selv har fordel av bedrageriet: Hvite løgner, usannheter sagt fordi de også er til fordel for andre, synes å være unikt for oss.
Vanskelig å avsløre bløff
Virkeligheten er selvsagt ikke svart-hvitt. Det er en ganske romslig gråsone mellom hva som er hvite og hva som er mer egoistiske former for løgn. Det er også en bred gråsone mellom opplagte løgner og mer vage former for misledning og unnlatelser.
Forskeren Bella Depaulo fikk folk til å skrive løgn-dagbøker. Basert på disse, fant hun at vi i snitt drar rundt to løgner som er opplagte nok til å bli notert hver dag. Å bli god på slikt tar tid.
Annen forskning antyder at vi er fullt utdannet i løgnens kunster først i slutten av tenårene, og at evnen taper seg med alderen, i likhet med mye annet.
Om løgnaktighet er krevende, så er det enda vanskeligere å avsløre en bløff. Begge deler er noe det går an å trene på, men folk flest klarer bare unntaksvis å gripe andre i løgn. Treffprosenten ligger gjerne hårfint over tilfeldighet.
Derav behovet for løgndetektorer, maskiner som gjør en bedre jobb i å avsløre usannheter enn selv det trente øyet. De beste detektorene opererer med en score på over 90 prosent i tilsvarende forsøk.
Så hvordan klarer maskinene å «snuse» seg frem til hva som ikke er god fisk?
Vårt sosiale liv er bygget på at vi tyr til små (hvite) usannheter og unnlatelser ”
Mer krevende enn sannheter
Det er først og fremst to ting løgndetektorer ser etter. For det første er løgner som sagt mer krevende enn sannheter. Dermed tar de gjerne litt lengre tid å få ut. For det andre innebærer de en «overstyring» av samvittigheten, samt at de utgjør en fare for å bli avslørt, noe som gjør løgneren mer nervøs og stresset.
Den mentale reaksjonen medfører økt svette (og dermed lavere elektrisk motstand i huden) og økt blodtrykk, puls og åndedrett, samt at stemmen bærer preg av stress.
I tillegg er det også signaler som vi mennesker kan gå etter, men som maskiner har problem med å lære. Som det å fikle med ting og et flakkende blikk, men her er det lettere for en god løgner å bløffe.
Selv løgndetektorene er dessverre, eller heldigvis, ikke perfekte. En person som er nervøs som følge av selve intervjusituasjonen, blir lett grepet i løgn uansett hvor sannferdig vedkommende er.
Det samme gjelder en person som vurderer å lyve, men ender opp med å velge sannheten. Ganske enkelt fordi vurderingen innebærer tilsvarende tidsbruk og nervøsitet.
En garvet løgner som har klart å slipe ned det han eller hun måtte ha av samvittighet, kan derimot regne med å komme seg unna.
Løgnene sklir ut
Løgn dreier seg om avanserte avgjørelser
med moralske undertoner. Slikt innebærer aktivitet i visse deler av den fremre hjernebarken.
Det er mulig å hemme aktiviteten i disse områdene av hjernen (for eksempel med transkraniell likestrømsstimulering). Og gjør man det, sklir løgnene ut både raskere og med mindre nervøsitet.
Det er snart valg. I likhet med folk flest vet politikere godt at sannhet ikke alltid lønner seg. Dermed kunne de kanskje ha nytte av litt nedsatt aktivitet i disse delene av hjernen.
Det kunne i alle fall en politiker beskrevet av leger som et tilfelle av Pinocchiosyndrom. Når han prøvde seg på en løgn, vokste ikke nesen, men han svimte av. Veldig upraktisk for en politiker.
Det viste seg at årsaken til problemet i dette tilfellet var en svulst i hjernen. Den medførte at en del av hjernen som kalles amygdala, og som er knyttet til nervøsitet, lett ble hyperaktivert, noe som igjen induserte et epileptisk anfall. (Det hjalp da legene fjernet svulsten.)
Er vi tjent med ærlige politikere?
Det store spørsmålet er om vi virkelig er tjent med ærlige politikere. Også i deres posisjon kan det være at løgner og unnlatelser er bedre enn den rene og hele sannhet. Ikke bare for å sanke stemmer, men for folket de er satt til å styre over.
Hva om en helsemedarbeider får blodpropp i hjernen og hjertestans rett etter å ha tatt andre dose av Moderna-vaksinen mot covid-19?
Myndighetene har allerede vraket to vaksiner som følge av tilsvarende bivirkninger. Hvis de forkaster flere, eller skremmer folk vekk fra å ta dem, kan det få store konsekvenser for spredningen av sykdommen.
Samtidig trenger myndighetene folkets tillit for å gjennomføre massevaksinering. Kommer det ut at de holder tilbake informasjon, taper de anseelse. Hva ville du gjort om du var helseminister?
Dette er bare ett eksempel på de mange situasjonene der de som styrer landet, trenger å vurdere om den hele og fulle sannhet virkelig er det beste. Hvite løgner dreier seg om mye mer enn å bygge opp under folks ego.
Det med at ærlighet alltid lønner seg, er i mine øyne ganske enkelt en løgn.