– Flere elever forteller at de aldri har lært om 22. juli
Victoria B. Sellevoll mener det er viktig at lærere tør å undervise om terroren som rammet Norge.
Elevene forteller at de aldri har lært om 22. juli på skolen tidligere, forteller Victoria Billington Sellevoll. Aftenposten møter henne på Heltberg Private Gymnas på Bislett der hun er norsklærer. Tidligere har hun jobbet som rektor og norsklærer på Heltberg i Drammen.
Sellevoll underviste for første gang om 22. juli da hun i 2017 var ferdig utdannet. Elevene gikk i 3. klasse på videregående.
– Det overrasket meg at elevene nesten ikke hadde kunnskap om temaet. De visste knapt hvem gjerningsmannen var. De visste ikke hvor mange angrep det var eller hvilke konsekvenser handlingen hadde, forteller hun videre.
Siden da har hun undervist flere elevkull, og hun opplever at elevene vet mindre og mindre.
– Det har nok noe å gjøre med at ungdommene som går på videregående i dag, var ganske unge i 2011. Mange har derfor ikke egne minner fra hendelsen. Må våge å snakke om 22. juli Sellevoll mener det er viktig at lærere tør å undervise om 22. juli.
– Det er viktig å snakke med elevene om hva som kan være årsaker til en slik hendelse. Vel så viktig er det å snakke om hvordan man som samfunn kan jobbe for å unngå utenforskap, sier hun.
Siden 2020 har 22. juli vært eksplisitt nevnt i læreplanen for samfunnsfag.
Det er imidlertid opp til den enkelte lærer og skole når og hvordan de ønsker å ta opp tematikken. Det skriver Stine Grimsrud i Utdanningsdirektoratet i en mail til Aftenposten.
– Jeg har respekt for at lærere syns det er vanskelig å snakke om 22. juli. Men det er ikke et godt nok argument for ikke å snakke om det, sier Sellevoll.
Hun syns selv det er tøft å undervise om terroren. Det kan være vanskelig å holde på sine egne følelser, sier hun. –Men å åpne seg som lærer ikkenød vendigvis noe negativt. Man skal kunne gråte sammen om man trenger det. Det gjør jo inntrykk det også.
– Vi har grunn til å tro at en del lærere har berøringsangst for dette temaet og synes at det er vanskelig. Vi må likevel tørre å gå inn i det, sier Steffen Handal, leder i Utdanningsforbundet (UDF).
– Samfunnsoppdraget er helt soleklart. Dette skal være tema i skolen.
– Hva tror du g jør det så vanskelig? – Jeg tror det er fordi det eksisterer ulike oppfatninger av 22. juli, slik som forskningen fra Senter for ekstremismeforskning har vist. De forskjellene som lever i befolkningen, lever også i skolen. Og man er selvfølgelig engstelig for å trå feil.
Udf-lederen peker på at etterlatte og elever med ekstreme holdninger kan sitte side om side i klasserommet.
– Og da er det ikke alltid lett å balansere hva som er det beste for elevene. Det er ikke en unnskyldning, men sier noe om hvorfor dette er så vanskelig og ubehagelig. Det skaper sterke følelser hos mange.
Fremover mener Handal det blir viktig å få mer kunnskap, styrke fagmiljøer som kan støtte lærerne og at de får tid til å reflektere med kolleger og elever.
– Det tror jeg er det viktigste. Men det går ikke an å lage en fasitløsning for dette heller. Begrenset undervisning – Vi vet lite om hvordan undervisningen faktisk foregår i klasserommene, forteller Silje Førland Erdal. Hun er universitetslektor ved institutt for lærerutdanning og skoleforskning ved Universitetet i Oslo. – Forskning fra 2015 viste imidlertid at undervisningen inntil da hadde vært begrenset, forteller Erdal. Lærere hadde lagt liten vekt på det politiske aspektet. Det var lagt mer vekt på hvordan samfunnet hadde møtt krisen med kjærlighet og samhold. – Bildet er likevel annerledes i dag. Vi ser blant annet at 22. juli-senteret og Utøya besøkes av mange skoler. I tillegg er samtalen om 22. juli blitt mer nyansert. dal sier videre at lærebøkene i liten grad har tatt for seg temaet frem til nå. Martine Rauken har skrevet masteroppgave om hvordan 22. juli behandles i lærebøker. De fem bøkene hun har sett på kom ut etter at 22. juli eksplisitt ble nevnt i læreplanen.
– Temaet blir i liten grad problematisert, sier hun.
I fire av fem bøker er 22. juli omtalt i alt fra en bisetning til én side med skrift og én side med bilde. I den femte boken Rauken har sett på, er 22. juli dedikert et kapittel. Den kommer ut til høsten. Endring i læreplanen har hatt effekt – Hvilket inntrykk har dere av undervisningen om 22. juli i skolen? – Vi merker at 22. juli har kommet inn i læreplanen, forteller Anne Talsnes. Hun er formidlingsansvarlig for 22. juli-sente-re. Hvert år får senteret besøk av skoleklasser. Den siste tiden har Talsnes lagt merke til økt interesse fra elever og lærere. – De oppsøker i større grad tematikken. I tillegg ser det ut som at besøkene i større
Vi har grunn til å tro at en del lærere har berøringsangst for dette temaet og synes at det er vanskelig ”
Steffen Handal, leder i Utdanningsforbundet (UDF)
grad er del av planlagte undervisningsopplegg. Før kunne det virke som mange bare dumpet innom.
Talsnes har imidlertid ikke inntrykk av at undervisningen ennå er systematisk.
– Film er i økende grad en del av undervisningen i skolen slik vi oppfatter det. Det er fint, men det er viktig å understreke at det trengs flere kilder til undervisning om 22. juli.
Hun sier videre at elevene bør gjøres oppmerksomme på at kilder, også filmer, har svakheter med hensyn til å belyse 22. juli-historien i sin fulle bredde.
Øker elevenes politiske engasjement
– Etter besøk på Utøya viser flere elver et større politisk engasjement, forteller Ingrid Aspelund.
Hun jobber for det Europeiske Wergelandssenteret og er leder for ungdomsseksjonen og prosjektleder for demokratilæring på Utøya.på oppdrag fra utdanningsdirektoratet har senteret, med flere, utviklet lærings- og refleksjonsmateriell om 22. juli for lærere.
Demokratilæring på Utøya er ett av opplæringstilbudene. Det innebærer at et utvalg elever og en lærer besøker 22. julisenteret og Utøya. Deretter reiser de hjem til sine respektive skoler og gjennomfører undervisning for sine medelever.
– Noen elever beskriver det som en opplevelse for livet. De gir uttrykk for at de har mer selvtillit til å kunne si sin mening og en opplevelse av at de kan påvirke samfunnet rundt seg.
Aspelund sier at det er stor sprik i kunnskapen til elevene om 22. juli. Hun sier at det er behov for kunnskap om hva som skjedde den dagen, hva som var motivet og hvordan det har påvirket samfunn og individ.