Slutt på ferietradisjon fra 50-tallet
Nye regler. Jorun Susanne Solvang har vært «fastboende» på Langøyene i 50 år. Forrige lørdag brast idyllen. Da kom ni politibetjenter og fjernet henne. Hun hadde vært på øya for lenge.
Nå er søppelfyllingen mellom Langøyene sikret. 1. juli åpnet den historiefylte øya endelig for besøkende igjen. Men en ny syvdagersregel gjør at besøkende ikke kan tilbringe mer enn én uke på øya, før de må returnere til fastlandet. Det vekker reaksjoner.
– Syvdagersregelen betyr slutten på en tradisjon som for meg strekker seg mer enn 50 år tilbake, sier 55 år gamle Jorun Susanne Solvang.
Hun var ikke mer enn noen uker gammel første gang foreldrene tok henne med til Langøyene. Siden den gang har det blitt nær 50 somre her.
– Jeg er en slags «mor Langøyene», slik min mor var før meg.
Langøyene har vært familiens sommerparadis i flere generasjoner.
Idyllen brast forrige lørdag. Da kom ni politibetjenter for å fjerne Solvang fra øya. Hun hadde vært her for lenge.
Må pakke ned og dra fra øya
En endring i forskriften om midlertidig sperring av Langøyene gjør at man nå ikke kan telte der mer enn én uke sammenhengende.
Etter syv dager må man pakke med seg telt og eiendeler og reise til fastlandet i minst ett døgn.
Så kan man komme tilbake og tilbringe en ny uke på øya.
Forskriften er hjemlet i friluftsloven. Her heter det blant annet at «telting eller annet opphold er ikke tillatt i mer enn to døgn om gangen uten eierens eller brukerens samtykke». Dette har ikke vært håndhevet på Langøyene tidligere.
Langøyene har alltid vært et feriested for dem som ikke har så mye ” Jorun Susanne Solvang
– Men behovet har vært der, sier Truls Korsæth fra Bymiljøetaten.
Nå skal det håndheves.
Solvang har fått kjenne det nye regimet på kroppen. Hun møter Aftenposten innerst på familiesletten. Ved sin side har hun hunden Orion, som ifølge matmor ble unnfanget her ute. Hun viser vei til sin faste teltplass.
Hun bor i et stort, grått telt. Noen meter unna står et lite, hvitt campingbord. På bordet står det en radio og et askebeger.
I en pose på bakken ligger det blått garn og strikkepinner. Alt er som det pleier, nesten.
Solvang er tilbake på øya, men er fortsatt preget av bortvisningen.
– Jeg er fortsatt sliten, og jeg er blitt mer engstelig etter det som skjedde.
Ved siden av henne sitter Lena Kristoffersen. Også hun har mange somre på Langøyene bak seg. De to kvinnene er «øyvenner».
Begge synes den nye syvdagersregelen er håpløs. De frykter for fremtiden til øysamfunnet de begge er en del av.
– Syvdagersregelen er en skivebom, slår Solvang fast.
Kristoffersen nikker bekreftende.
De to venninnene roser mange av endringene på Langøyene. Men de tror Bymiljøetaten glemmer noe viktig:
– Langøyene har alltid vært et feriested for dem som ikke har så mye. De som bor i kommunale leiligheter og som ikke kan eller vil reise til Syden. Slik har det vært siden 1950-tallet, sier Kristoffersen.
Hun mener den nye syvdagersregelen gjør at mange vil bli sittende hjemme.
Flere lar seg likevel ikke stoppe.
Helse og fellesskap
Både Solvang og Kristoffersen har kroniske helseplager og mener helsegevinsten ved å tilbringe sommeren på øya er uvurderlig.
– Luften her, bare det å være i naturen, det gjør underverker for smertene mine. Jeg er veldig redd for å miste det, sier Solvang.
De frykter også at den nye regelen vil gjøre det vanskelig å bevare fellesskapet på øya, som har utviklet seg over flere tiår.
– Men er det så ødeleggende å måtte tilbringe fire-fem dager på fastlandet i måneden?
– Mange av oss som er her hele sommeren har helseplager. Vi har masse utstyr med oss ut hit, og det er veldig krevende å flytte dette frem og tilbake gjennom sommeren. Jeg vet om flere av de faste som dropper å komme ut hit i år på grunn av det, sier Solvang.
Behov for telt-regulering
– Vi har tidligere ønsket å begrense telting i henhold til friluftsloven som følge av forsøpling, mye festing og bråk, sier Korsæth i Bymiljøetaten.
At folk tar med seg husmøbler og lager leirplasser som blir stående hele sesongen, har ikke vært uvanlig. Det vil Bymiljøetaten ha en slutt på.
– Men er det å la de faste telterne være her hele sesongen uforenlig med målet deres om flest mulig besøkende?
– Vi har erfaring med fri telting fra tidligere og ser at det gjør at mange andre velger ikke å komme ut hit. Øya skal ikke privatiseres av enkelte grupper som bor her hele sommeren. Den skal være for alle, og det skal oppleves trygt, sier Korsæth.
At det nå brukes over 500 millioner til sikring og utbedring av øya, gjør at Bymiljøetaten strammer inn. Noe de aller fleste besøkende er positive til, ifølge Korsæth.
Den viktigste delen av investeringen i øya er ikke synlig: Sikringen av avfallsdeponiet under sletten.
Men også på overflaten har øya forandret seg.
På sletten er det rullet ut nytt, grønt gress. Like ved stranden finner man volleyballbaner. Det er satt opp nye toalettfasiliteter og servicebygg flere steder.
På en grå betongplattform skal det snart oppføres en kiosk.
– En begrenset ressurs
En ny betongmur skiller den 250 meter lange halvmåneformede stranden fra sletten bak. Øya har også fått moderne vannog avløpsordninger, noe de nye stranddusjene avslører.
– For at flest mulig skal få gleden av å telte og oppholde seg her, har vi for i år satt en grense på syv dager. Langøyene er tross alt en begrenset ressurs, sier Korsæth.
Syvdagersregelen skal også gi Bymiljøetaten mulighet til å kunne drifte øya, med blant annet skjøtsel, fjerning av søppel og vasking av toaletter.
Selv om en årets sesong kun varer fra 1. juli til 15. august, ønsker Bymiljøetaten å imøtekomme de «fastboende» på enkelte områder. De vurderer å endre antall døgn det er tillatt å være på øya.
– Vi må finne en gyllen middelvei. I år ble det syv dager, men vi snakker om å øke til ni neste år, slik at man får to helger, sier Korsæth.
At flere besøkende har etterlyst informasjon og vært usikre på reglene, har Korsæth forståelse for.
– Det får vi legge oss flate på. Vi har ikke hatt nok tid. Forskriften ble vedtatt i slutten av juni, og vi åpnet 1. juli. Vi forventer ikke at folk har fått med seg alt, men vi gjør så godt vi kan med å fylle på med informasjon.
Savner dialog
Bymiljøetaten jobber også med et nytt, digitalt bookingsystem som skal gjøre det lettere for dem å holde oversikt og gjøre planleggingen lettere for folk som vil besøke øya. Dette systemet skal være klart til åpningen neste år.
Planen er å dele øya inn i soner, hvor én av sonene alltid er satt av til vedlikehold og skjøtsel.
– Tror dere at de faste telterne vil benytte seg av en slik bookingtjeneste?
– Vi håper det. Alle er velkomne hit, sier Korsæth.
På dette området er Bymiljøetaten og de fastboende enige: Alle skal være velkomne på øya, og det skal være plass til alle.
Nå etterlyser Solvang og Kristoffersen dialog med Bymiljøetaten og kommunen.
– Vi har ikke fått noen spørsmål, og vi har ikke fått komme med innspill til hvordan dette kan løses på en måte alle er tilfreds med, sier Kristoffersen.
– Nei, vi kan ikke la denne regelen ødelegge det lille samfunnet vårt, sier Solvang.
Neste uke vil hun på nytt vil måtte forlate sitt sommerparadis.