Hun så mennesker bli tatt av vannmassene
Eva Fall (62).
Lyden av gråt skjærer gjennom natteluften i Schuld. Den lille tyske landsbyen er et av de hardest rammede stedene etter flommen som herjer i landet.
Siden onsdag har redningsmannskaper jobbet på spreng for å berge det de kan.
Eva Fall (62) vandrer hulkende ned den mørklagte gaten til huset sitt. Der er elektrisiteten borte og vannkranene tomme.
Likevel er hun heldig. For mange av vennene hennes i byen har det gått langt verre.
Aftenposten møter henne fredag kveld. 62-åringen har brukt dagen på å ta innover seg det som har skjedd. Og som fremdeles pågår i store deler av landet.
– Det er forferdelig. Jeg har ikke ord, forteller hun.
Eva så katastrofen fra hjemmet sitt. Omfanget av katastrofen i Europa er fremdeles ukjent. Mye er fremdeles uoppklart.
Dødstallet etter flommene som har rammet Tyskland er lørdag morgen på 133, får AFP opplyst av tyske myndigheter. I Europa har til sammen 153 mistet livet.
Tyske myndigheter har meldt at over 1300 mennesker fremdeles ikke er gjort rede for i Ahrweiler-regionen, hvor Schuld ligger.
Om disse menneskene trenger hjelp, eller kun mangler mobildekning, er uvisst.
Ødelagte telefonlinjer gjør det fortsatt vanskelig å få kontakt med innbyggere.
Eva Fall sliter med å få vekk synet av flommen som traff de lokale.
– Jeg så mennesker som ble tatt av elven. Det var grusomt, forteller hun.
62-åringen sier hun har hørt om en ung jente som var på camping med familien sin i området. Da vannmassene raste, falt hun uti. Siden har ingen sett henne.
– En ung jente, gjentar Eva, og rister på hodet.
Da det fatale regnet begynte søndag, så hun ikke for seg at det skulle gå så galt. Hun husker det slik:
Søndag begynte dråpene å falle. Mandag regnet det hele dagen. Tirsdag fortsatte det. Onsdagen sto hun på verandaen sin. Derfra så hun vannet i elven stige. Og stige.
– På ettermiddagen innså jeg at noe var i ferd med å gå veldig galt.
Så brøt helvete løs.
Sen reaksjon
Landets allmennkringkaster ble sterkt kritisert da omfanget av flommen begynte å skimtes. Kanalen var for tregt ute med å si hvilke steder som var rammet, hevder kritikere.
De stiller spørsmål ved om det kan ha kostet liv.
Letemannskaper jobber fremdeles med å berge de som er fanget. Gasslekkasjer, mangel på dekning og oversvømte veier gjør det vanskelig å se dem som trenger det.
Torsdag rykket landets militære styrker
Eva Fall
inn i regionen. Over 900 styrker deltar nå i redningsarbeidet. Blant annet med beltevogner og annet militært utstyr.
Flommene har også spredt seg utenfor Tysklands grenser.
I Belgia har styrtregnet fått fatale følger. 23 mennesker har dødd. Like mange er fremdeles savnet. Statsminister Alexander De Croo har kunngjort at 20. juli skal være nasjonal sørgedag.
I Tyskland kritiseres styremaktene for at de ikke begynte evakueringen tidligere.
For Eva Fall var det ikke engang et alternativ. I stedet så hun vannmassene svelge hus og hjem.
Brenner restene
Ovner. Biler. Et halvveis smadret hus. Alt det, og mer, så Eva rase nedover elven. Følgene ble katastrofale.
Litt over en kilometer nedover veien er ikke konsekvensene like dramatiske. Når Aftenposten kjører gjennom byen, er den preget av gjenopprydding.
Gjørmete beboere vandrer gatelangs med koster. Bål brenner på maisåkrene. I flammene skal ødeleggelsene bli aske.
– Jeg vet ikke hvordan vi skal klare å bygge dette opp igjen, sier 62-åringen og rister på hodet.
Hun har hørt at det kan ta flere uker før de får vann i springen igjen.
– Men det vil ta mange måneder før vi kan kalle noe som helst normalt igjen.
For dem som har mistet hjemmet sitt, vil livet aldri bli det samme igjen.
Evakuering pågår fremdeles hyppig i distriktet. På en matbutikk utenfor Schuld triller en mann handlevognen foran seg. Den har han fylt med et tyvetall 1,5 liter vannflasker.
– For vi trenger alltids vann, gjør vi ikke, spør han bittert.
Flere i butikken hamstrer. Noen skaffer mat til familie og venner som har mistet alt. Andre er i ferd med å evakuere. Vannmannen er blant dem. Flaskene skal han ta med til moren sin, hvor han skal søke ly til det er trygt.
Når det blir, er langt fra sikkert.
Usikker fremtid
I mellomtiden forsøker Schulds beboere å ta grep om situasjonen. Men gatene er fremdeles oversvømt. Vann strømmer opp fra et kumlokk. En katt dekket av gjørme vandrer i ruinene.
– Akkurat nå er det relativt stabilt. Men vi vet ikke hvor mange hus som står i fare for å rase, sier Andreas Solheid, pressekontakt for brannvesenet i Schuld.
Siden onsdag har redningsmannskapene jobbet konstant, opplyser han. Ingen av beboerne døde i flommen. Alle er gjort rede for.
Men fremdeles er mye uvisst.
Eva Fall snakker med brannvesenet for å få informasjon når hun kan. Fredag begynte hun å ta innover seg det de forteller. Og det hun har sett.
Nå vil hun bare gråte.
Det vil ta mange måneder før vi kan kalle noe som helst normalt ig jen