Oslo sør-satsing må ikke drukne i byråkrati

Penger som er bevilget fra stat og kommune til «Oslo sør-satsingen» i Søndre Nordstrand, blir stående på bok. Det har ikke latt seg gjøre å bruke opp alle avsatte kroner til naermiljøtiltak for Mortensrud og andre belastede områder.

Som Aftenposten rapporterte onsdag, har bevilgningene vaert større enn den gjennomførte pengebruken siden oppstarten i 2018. I år er 51,4 millioner kroner fortsatt ubrukt av en pott på 111 millioner.

Mortensrud sliter med gjengkriminalitet, dårlige skoleresultater og høy arbeidsledighet. Høyres bystyrerepresentant Mehmet Kaan Inan bor selv på Mortensrud. Han finner det ubegripelig at midler havner på sparekonto mens sosiale behov tårner seg opp.

Frustrasjonen er lett å skjønne, men det store bildet må ikke mistes av syne. Det viktigste for Søndre Nordstrand, som for andre bydeler, er de ordinaere bevilgningene til skoler, barnehager og andre sosiale tjenester. De store pengene ligger der. Områdesatsingen til saerlig belastede områder kommer på toppen av dette.

I utgangspunktet er det ingen skandale hvis ubrukte prosjektmidler føres over fra et år til det neste. Verre er det hvis satsingen bremses av sommel og byråkrati. Det er absolutt ikke meningen, ifølge en programbeskrivelse som i februar i fjor ble

❝ Når satsingen nå evalueres, må rommet for de helt konkrete, små ideene vies plass

signert av byrådsleder Raymond Johansen (Ap) og davaerende kommunalminister Nikolai Astrup (H).

«De ekstraordinaere midlene skal gi rom for å teste ut nye måter å jobbe på, med utprøving og utvikling, prøving og feiling, slik at de offentlige tjenestene blir bedre og mer treffsikre», heter det der. Og mens tradisjonell stedsutvikling «ofte skjer i ovenfra-og-nedprosesser», er en områdesatsing «i større grad styrt av behov og ønsker nedenfra, fra innbyggerne som bor i området».

Men så kommer avsnitt som formelig støver av byråkrati: Områdesatsingens tre delprogrammer for henholdsvis naermiljø, oppvekst/utdanning og sysselsetting har hvert sitt programstyre med en programstyreleder og deltagere fra «bydeler, etater, direktorater og byrådsavdelinger».

Etter samorganisering av alle områdesatsingene i Oslo fra 2019 har satsingen fått «et komplekst aktørbilde der en rekke aktører på tvers av både sektorer og administrative nivåer vil måtte ha ulike roller og oppgaver i forbindelse med gjennomføringen av satsingen».

Det er ikke bare-bare, saerlig ikke for mennesker i sosialt utenforskap, å sende de gode ideene nedenfra og opp i disse strukturene. Når satsingen nå evalueres, må rommet for de helt konkrete, små ideene vies plass.