Fakta. Demokratiet i krise

Det liberale demokratiet er i krise. De siste ti årene er andelen redusert fra 41 land til 32. Bare 14 prosent av verdens befolkning bor i et demokrati.

Under koronakrisen benyttet flere ledere seg av sjansen til å stramme ytterligere til. Store land som Russland, Tyrkia – og sist India – er ikke lenger ansett som demokratier.

Eksperter er bekymret for hva som skjer når neste krise treffer. For eksempel klimakrisen.

Dette er den siste artikkelen i miniserien «Klimakrisen – demokratiets fall?»

For noen klimaaktivister er det et tegn på at demokratisk valgte politikere ikke klarer å gjennomføre politikken som trengs.

Oxford-filosofen Roman Krznaric er bekymret.

– Jeg tror det er en stor fare for at klimakrisen vil true demokratiet, sier han til Aftenposten.

Én ting er grupper som Extinction Rebellion. De bedriver sivil ulydighet og sier selv at de ikke ønsker mindre demokrati – men et utvidet demokrati.

Krznaric er langt mer bekymret for det som skjer på ytre høyre.

Rasetenkning og overbefolkning. – Under radaren har deler av ytre høyre omfavnet kampen mot klimaendringer. Økofascisme er noe som alle bør ha på radaren, sier filosofen og forfatteren.

Det har også Politiets sikkerhetstjeneste (PST). De advarte nylig om at økofascismen er i vekst. Såkalte økofascister blander sammen ekstrem rasetenkning og frykt for at jorden er i ferd med å gå under på grunn av overbefolkning.

«Økofascisme er en ideologisk retning innen høyreekstremisme, som er i vekst. Den bygger på det fascistiske tankesettet om et rasehierarki og biologiske naturlover», skriver PST i sin siste rapport om høyreekstremisme. Her viser de til en frykt for en verden i endring. Og det rammer troen på den demokratiske verden:

«Fenomener som masseinnvandring og mangel på ressurser bygger opp under argumenter om at den demokratiske modellen for likeverd og jevn fordeling av goder ikke er baerekraftig. Den må derfor erstattes av en autoritaer samfunnsmodell basert på nasjonalsosialisme,» skriver PST.

Nasjonalsosialisme var Adolf Hitlers ideologi. Politiet advarer om at de mest ekstreme økofascistene kan ty til vold.

Demokratiet må vike. Én ting er små, ekstreme grupper på ytre høyre. Men de er ikke alene. For ti år siden sa naturforskeren James Lovelock at det var nødvendig å «sette demokratiet på vent» for å bekjempe klimaendringene.

– Jeg tror ikke at vi er utviklet så langt at vi er flinke nok til å håndtere en så vanskelig situasjon som klimaendringene, sa han til The Guardian.

Dette kombineres med en langsiktig trend:

Siden 1973 har britiske Centre for the Future of Democracy spurt ungdom i over 160 land om hvordan de opplever demokratiet. Konklusjonen i 2020-rapporten er at man for første gang ser at en majoritet av dem mellom 20 og 30 år gamle er misfornøyd med hvordan demokratiet fungerer.

Nylig viste en undersøkelse foretatt av Civita at rundt halvparten av unge mellom 15 og 20 år kunne valgt en politiker de er enig med, men som mener demokratiet noen ganger må vike for saken.

Historiker Bård Larsen i Civita sier at han ser at klimautfordringene kan bidra til å undergrave demokratiet på to måter.

– Først er det den alminnelige frykten for at politikerne ikke klarer å håndtere utfordringene når det gjelder klima. Så er det faren for at politikere kan bruke klima som vikarierende argument. De som vil endre eller begrense demokratiet har alltid et påskudd for å gjøre det. For demagoger er trusselen om dommedag et godt argument for å ta snarveier.