Nok er nok! Gigantene må tøyles.
Generalsekretaer, Amnesty International Norge
Mens regjeringsforhandlingene gikk mot slutten på Hurdal, fant intet mindre enn et historisk oppgjør mot Facebook sted. Den 37 år gamle Facebook-avhopperen Frances Haugen lekket tusenvis av interne dokumenter til amerikansk presse. Facebook Files, som lekkasjen er kjent som, viste at:
→ Facebook-eide Instagram leder tenåringsjenter mot sider som fremsnakker spiseforstyrrelser.
→ Ansatte som varsler om menneskehandel på plattformen, opplever at lite gjøres for å stanse det.
→ Facebooks algoritmer forsterket den omfattende etniske volden mot rohingyaene i Myanmar i 2018.
De samme algoritmene forsterker desinformasjon og ekstreme holdninger og gjør at innholdet på Facebook er blitt mer negativt, splittende og politisk polarisert.
Spørsmålet som brenner. Avsløringene førte Haugen rett inn i senatshøring i USAs kongress. Der går nå debatten om hvordan myndighetene kan regulere Facebook for å gå i rette med noen av de mange problemene plattformen skaper.
Her hjemme har Datatilsynet bestemt seg for ikke å vaere på Facebook. Grunnen er at det ikke er mulig å kontrollere hvordan brukerens personopplysninger mater algoritmene deres. Dette handler imidlertid ikke bare om Facebook, men også om andre store og små teknologiaktører – som Google, som blant annet eier Youtube.
Spørsmålet som brenner for verdens politiske ledere, er det samme: Hvordan kan verdens statlige myndigheter stå opp mot teknologigigantene?
Enorme mengder data. Den nye kommunal- og distriktsministeren Bjørn Arild Gram (Sp) er også statsråd for elektronisk kommunikasjon og personvern. Han trer altså inn i svaert viktige internasjonale diskusjoner om hvordan man kan sikre økt demokratisk kontroll og innsyn i teknologigigantenes verden.
Vi mener at teknologigiganters forretningsmodell er i strid med grunnleggende menneskerettigheter, forbrukerrettigheter og rett til personvern.
Hele grunnsteinen i teknologigigantenes forretningsmodell – den overvåkingsbaserte, målrettede annonseringen – er mildt sagt problematisk.
Teknologigiganter som Google og Facebook samler inn enorme mengder data om deg og meg som igjen brukes til målrettet reklame mot oss.
Det kan vaere basert på sosioøkonomisk status, vår seksuelle orientering, religion eller sårbarheter som rus eller gambling.
Alt vi foretar oss på nett – og i stadig større grad i den fysiske verden – registreres og lagres i håp om at det skal få oss til å kjøpe flere produkter og tjenester.
Som internettbrukere utsettes vi altså daglig for omfattende kommersiell overvåking.
Dette systemet gjør oss også sårbare for systematisk politisk manipulering, for eksempel gjennom målretting av politiske annonser.
I tillegg kan det utsette oss for diskriminering når det brukes til å styre informasjon unna oss. For eksempel annonser om boliger eller jobber som folk med en bestemt etnisk bakgrunn, seksuell orientering eller politisk holdning helst ikke skal se.
Derfor har vi som skriver under, alle gått inn for å forby slik overvåkingsbasert markedsføring.
I en undersøkelse YouGov har gjennomført for Forbrukerrådet, sier også norske borgere klart ifra om at de ikke ønsker denne type overvåking. Kun én av ti er positive til at kommersielle aktører samler informasjon om en på nett, mens bare én av fem synes annonser basert på personlig informasjon er ok.
Lettere å føre tilsyn. For oss som representerer Datatilsynet og Forbrukertilsynet, handler dette også om å ha verktøy til å gjøre jobben vår.
Som tilsynsmyndighet er det svaert krevende å håndheve dagens personvernlovgivning overfor hemmelighetsfulle teknologiselskaper utenlands som tjener store penger på å misbruke uklarheter i personvernlovgivningen. Et forbud mot overvåkingsbasert markedsføring vil gjøre det vesentlig lettere å føre tilsyn.
En ny norsk regjering må ta alle mulige grep for å begrense de internasjonale teknologigigantenes makt. En av de første
❝ Hele grunnsteinen i teknologigigantenes forretningsmodell er mildt sagt problematisk
Debattredaktør
Erik Tornes
Adresse: Aftenposten, Debatt, Boks 1178, 0107 Oslo
Debatt
E-post: debatt@aftenposten.no Hovedinnlegg: 3000 tegn inkl. mellomrom. Legg ved portrettfoto. Kortinnlegg: 400–1500 tegn.