Utenlandske forskere: Jobbene nordmenn ikke vil ha

Forsker Cecilie Hellestveit er blitt kraftig kritisert for å ha stilt spørsmålet om hvorvidt en høy andel utlendinger i norsk akademia kan vaere problematisk. Debattantene argumenterer ut fra sine egne fagfelt. I IT (informatikk) er en lav andel nordmenn blitt et problem.

For 20 år siden var det en berikelse å få flere utenlandske stipendiater og vitenskapelig ansatte. Forskningen ble mer internasjonal. Men nå er det nesten ingen nordmenn blant stipendiatene. Svaert få nordmenn blir tilsatt i vitenskapelige stillinger.

Grunnen er ikke at de blir utkonkurrert av utlendinger, men at de ikke søker.

Nylig fikk en førsteamanuensisstilling bare én norsk søker av totalt 13. Til en annen tilsvarende stilling var én av fem søkere norsk.

Nordmenn lar vaere å søke fordi det innen IT er svaert mange interessante jobber med høy lønn. Få norske rollemodeller gjør det også lite attraktivt for masterkandidater å søke på en stipendiatstilling.

Det er problematisk når nordmenn forsvinner fordi:

1. Akademia går glipp av dyktige kandidater til forskning og undervisning.

2. Det er urovekkende hvis nordmenn ikke er aktive i det internasjonale forskningsfeltet. Videre krever forskning i et anvendt fag som IT ofte samarbeid med industri, naeringsliv og forvaltning. Mangel på norskkunnskaper og forståelse av norsk kultur gjør slik forskning i

Norge vanskelig.

3. Undervisningen også på bachelor-nivå blir dominert av engelsk. Selv om nyansatte utlendinger skal laere seg norsk eller skandinavisk innen to år, er det sjelden at de kommer på et nivå der de kan undervise på norsk.

4. Kompetansebehovet i arbeidslivet er enormt. Man blir ikke overkvalifisert med en doktorgrad.

IT-studiene fylles opp med svaert mange dyktige studenter. Vi må diskutere hvilke tiltak som må til for at en viss andel av dem går videre til doktorgrad og vitenskapelige stillinger.

Men først må vi erkjenne problemet med at det nesten ikke er norske søkere til akademia i et fagfelt som er totalt avgjørende for utvikling og sikkerhet i alle samfunnskritiske funksjoner.

:W] I`¬X[h]" fhe\[iieh _ _d\eh# cWj_aa" Kd_l[hi_j[j[j _ Eibe