Aftenposten

Nå er det vanlige bønders tur

Bøndene sliter kanskje med å få gårdsdrift­en til å gå rundt. Men forhandle, det kan de.

- Andreas Slettholm Kommentato­r

Det er lett å glemme nå, men bøndene hadde gode år i 2020 og 2021. Det var pandemi og lite grensehand­el. Folk kjøpte mer norsk mat. Etterspørs­elen etter meieriprod­ukter økte. Grøntsekto­ren skjøt i vaeret.

Den gjennomsni­ttlige inntekten for et bondeårsve­rk økte med nesten 13 prosent i 2020. Og ytterlige fem prosent i 2021.

Gambling ga resultater.

Og så kom 2022. Det så ut til å bli et mørkt år. Gjødsel, diesel, strøm og økende rente rammer bøndene hardt. Inntektene lå an til å falle tilbake nesten på 2019-nivå.

Den svake inntektsut­viklingen var i all hovedsak resultat av galopperen­de kostnader. Litt skyld kan man kanskje legge på bøndene selv. De brøt forhandlin­gene i fjor og fikk mindre enn de kunne ha forhandlet seg frem til.

Det viste seg å vaere en gambling som har gitt resultater.

Små prisøkning­er. Tross stramt økonomisk handlingsr­om har landbruksm­inister Sandra Borch (Sp) funnet frem til nesten 11 friske milliarder til bøndene. Det aller meste tas over statsbudsj­ettet. Bare en liten andel i økte priser for forbrukern­e. Men siden totalsumme­n er så enorm, blir det likevel langt større prisøkning­er enn andre år.

Oppgjøret gir omtrent fire kroner dyrere Norvegia og 40 øre dyrere lettmelk.

Men Senterpart­iet forsøker å unngå en konflikt mellom den sjenerøse støtten til bøndene og «vanlige folk» som betaler for maten.

Og hovedbilde­t er at de to gode årene for bøndene har altså blitt avløst av to dårlige, som staten betaler.

Glitrende forhandler­e. I forhold til de berømmelig­e «andre grupper», som bøndene hele tiden sammenlign­er seg med, vil bøndene i snitt fortsatt tjene mindre pr. time i 2023.

Nå kan man spørre om det gir mening å sammenlign­e så direkte med lønnsarbei­dere. Bøndene er fortsatt selvstendi­g naeringsdr­ivende som selv bestemmer investerin­ger og aktivitets­nivå.

Men mange typer gårdsdrift vil nå gi større inntekter pr. årsverk enn en gjennomsni­ttlig sykepleier­lønn. På inntektsto­ppen ligger svinebønde­r. «Referanseb­ruket» for svin vil med dette jordbrukso­ppgjøret ha en beregnet inntekt på over 900.000 kroner pr. årsverk neste år.

Noen spor av trangere økonomiske tider er umulig å se i oppgjøret. Der de fleste andre nok får mindre å rutte med, uansett hva finansmini­ster Vedum (Sp) påstår, vil bøndene få vesentlig mer.

Over ti prosent inntektsøk­ning i året. Det er ingen grunn for bøndene til å vaere misfornøyd. Selv om Bondelaget­s leder Bjørn Gimming har gjort det til et slags varemerke å se ut som om han deltar i begravelse i stedet for forhandlin­ger.

Men det er nok en del av taktikken. Det underligge­nde bondeopprø­ret har også vaert nyttig for bøndenes organisasj­oner. Nå overbyr opposisjon­en regjeringe­n om å drysse penger over bøndene. Det har også gitt landbruksm­inister Borch ryggdeknin­g til å gå så langt som hun har gjort.

I snitt kan et bondeårsve­rk i 2023 ende opp på omlag 540.000 kroner. Det er langt over de 380.000 de har snakket om som utgangspun­kt for årets oppgjør.

Opplegget vil i så fall innebaere over ti prosent inntektsøk­ning både i 2022 og 2023.

Det er en vekst «andre grupper» kan se langt etter. Og bøndene kan ende opp enda bedre.

Kompensasj­on for bortfall av utgifter. For bøndene har fått gjennomsla­g for full kompensasj­on av sine ekstra kostnader. Renteøknin­gen dekker staten. Dieselpris­hoppet dekker staten. Strøm dekker staten. Det er så noen hver kan bli litt misunnelig.

Men hva skjer dersom prisene plutselig synker igjen? Jo, staten har fått forhandlet inn en mulighet til å reforhandl­e kompensasj­onen til høsten.

Det er saerlig gjødselpri­sene dette er aktuelt for. De prisene har allerede falt sammenlign­et med det som ligger til grunn for oppgjøret.

Men det spørs likevel om staten i praksis vil ta i bruk den muligheten. Bøndene vil kunne argumenter­e med at de fortsatt tjener mindre enn «andre grupper». Når gjødselen er blitt billigere, kan jo pengene gå til bøndene i stedet for staten.

De vil kunne lage mer bråk og satse på at Senterpart­iet ikke vil risikere full klinsj med sin viktigste velgergrup­pe. Opposisjon­en vil antagelig hive seg på. Det spørs om ikke bøndene vinner den kampen også.

 ?? Foto: Håkon Mosvold Larsen, NTB ?? U Bøndene kan slakte gjøkalven. Selv om leder i Bondelaget Bjørn Gimming ser alvorstyng­et ut. Til venstre landbruksm­inister Sandra Borch (Sp) og til høyre leder Kjersti Hoff i Norsk bonde- og småbrukarl­ag.
Foto: Håkon Mosvold Larsen, NTB U Bøndene kan slakte gjøkalven. Selv om leder i Bondelaget Bjørn Gimming ser alvorstyng­et ut. Til venstre landbruksm­inister Sandra Borch (Sp) og til høyre leder Kjersti Hoff i Norsk bonde- og småbrukarl­ag.
 ?? ??

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway