Navskandalen handlet om Nav
Andreas Slettholm beskylder i onsdagens avis Rødt og SV for «ikke å fortelle hele sannheten» om Nav-skandalen. Uten at vi fikk det med oss handlet den visst egentlig om Eøs-avtalen. Tanken er at vi venstresidepartiene har kastet folk blår i øynene og fått saken til å handle om alt mulig annet, som at Nav i årevis tok sykepengene fra uskyldige mennesker, meldte dem til politiet og fikk dem buret inne.
Rødt vil at alle skal få leve et verdig liv. Også den som har ødelagt ryggen og trenger at sykepengene kommer inn på konto. Når vi går på Stortingets talerstol, forsvarer vi folk som har mektige motstandere.
Ofte er motstanderen EØS. Fagbevegelsen har lenge advart om at uregulert import av arbeidskraft gjennom bemanningsbyråer undergraver norske lønnsog arbeidsvilkår, eksempelvis i byggebransjen. Da kjemper Rødt mot EØS og for norske vilkår. Dette gjør vi òg i solidaritet med polske bygningsarbeidere, som skal ha norsk lønn på jobb i Norge.
Andre ganger er motstanderne tvers gjennom norske, som i Navskandalen. Arbeidsministre fra Ap, H og Frp gikk sammen om å trappe opp jakten på antatte trygdesnyltere, og Nav-ledelsen tok opp stafettpinnen.
For Rødt handlet aldri saken om Eøs-regler. Den handlet om å sikre folk et verdig liv. Hvis det var at Nav skulle respektere Eøsforordning 883/2004 artikkel 21 som måtte til, så vaer så god. Noe annet ville vaert tåpelig: Vi stemmer jo sammen med de andre partiene når de foreslår noe bra, og mot dem når de foreslår noe dårlig.
Problemet med Eøs-avtalen er at ingen får stemt. Etter Eøs-loven skal forordningene gå foran norsk lov uansett om de er gode eller dårlige. Det kan den ene dagen bety at man får arbeidsavklaringspengene sine tilbake, og den andre dagen at all norsk persontogtrafikk må ut på anbud.
Slettholm må avgjøre hva som er viktigst for ham. Nav-ofrene eller EØS? Hvis han lander på ofrene, bør han heller rette skytset mot partiene som satt i posisjon, som nektet innsyn i sentrale dokumenter og kjempet imot oppklaring av saken. Ikke mot oss som satte alle krefter på å finne sannheten.
Du som ferdes mye i strandsonen, har sikkert sett de samme endringene som vi har. Kanskje er ikke sjøbunnen like innbydende som før der du i årevis har sanket skjell, badet eller fisket?
Og du har sikkert sett den. Denne «lurven», som det har vaert mye snakk om den seneste tiden.
Lurven, eller fintrådige alger som det egentlig er, gjør sommerens snorkletur til en gråere og kjedeligere opplevelse. Men langt verre enn en visuell forringelse av livet under vann er dét lurven gjør med våre økosystemer.
Vi forskere sier gjerne at mengde lurv er en indikator på den økologiske tilstanden i våre blå skoger. Kort fortalt kan vi si at mye lurv betyr at den blå skogen, slik som tang, tare og ålegress, er i en dårlig tilstand.
Faktum er at store forekomster av lurv legger seg som et teppe over flerårige, stabile blå skoger og i praksis kveler dem.
Rike habitater av tang, tare og ålegressenger som huser millioner av organismer, erstattes med kortvokste, kortlevde og fattige naturtyper.
Lurven har etablert seg i Oslofjorden. Det vet vi. Nå tror vi at den også banker på dørene langs resten av norskekysten.
Dette er alvorlig nok til at vi roper et varsko.
En kyst på vei mot vippepunktet? Vi mener det nå er betimelig å snakke om veien mot et mulig vippepunkt. Store forekomster av lurv på tang, tare og ålegress langs kysten helt opp mot Lofoten kan vaere et tidlig tegn på at vi naermer oss et irreversibelt tap av store deler av disse naturtypene.
Vi har sett lurven i stadig mer dominerende forekomster der den tidligere ikke har vaert. Vi så det sist sommer, saerlig innaskjaers på Sørlandet, Vestlandet og i Midtnorge. Det er også gjort observasjoner på Helgelandskysten og i Skjerstadfjorden ved Bodø.
Vi har sett frodige tareskoger i Sørnorge og på Vestlandet bli erstattet med lurv.
I Niva har vi landets ledende eksperter på blå skog. Vi har fulgt utviklingen tett i to tiår. Når vi bruker ordet vippepunkt, bør det lyse rødt i noen varsellamper.
Viktig å sette i verk tiltak tidlig. Vi vet ikke hvor mye lurv tang, tare og ålegress tolererer, før økosystemet vipper over til kun å bli dominert av lurv. Men for å hindre et skifte er det avgjørende å sette i verk tiltak tidlig. All forskning og erfaring tilsier at det kan vaere tungt å reversere et slikt skifte når det først er skjedd.
Den norske offentligheten er omsider blitt oppmerksom på de alvorlige konsekvensene av den dårlige tilstanden i Oslofjorden. Nå er det viktig å løfte blikket og se på situasjonen også utenfor Oslofjorden.
Vi har resultater som viser at tilstanden kan skyves tilbake i riktig retning. Muligheten for at tiltak virker, er til stede.
Men vi må handle snart, før vi beveger oss over vippepunktet.