Erstatningen for feilaktig fengsling er den samme som i 2004
Marianne Evensen fikk 70.000 kroner i oppreisning for 61 døgn i fengsel. Nå viser det seg at satsene for feilaktig fengsling har stått stille i nesten 20 år.
Helt utrolig. At staten ikke klarer å regulere satsene når de gjør feil, er utrolig. Alle satser vi må betale – som ekstra gebyr på strøm – blir justert og indeksregulert hvert eneste år, sier Marianne Evensen.
Hun ble dømt til 75 dagers fengsel og sonet 61 døgn for trygdesvindel i 2017. I desember 2021 ble hun frikjent. Hun har fått 933 kroner pr. idømt fengselsdøgn i erstatning fra Statens sivilrettsforvaltning (SRF).
Etaten skriver i en e-post at «Beløpet fastsettes etter forholdene i den enkelte sak» og at de ser «hen til praksis for oppreisning».
– De har ingen annen rettspraksis å se til. Det er ingen lov som er laget med tanke på en slik skandale, mener Evensen.
Til nå er det blitt identifisert 86 domfelte i det som kalles trygdeskandalen. I en årrekke avslo eller krevde Nav tilbakebetaling av ytelser fordi brukeren hadde oppholdt seg i et EØS-land.
400 kroner døgnet. Uansett har staten lagt seg på et snart 20 år gammelt erstatningsnivå. Formelt dekker «Forskrift om standardsatser for oppreisning etter uberettiget strafforfølgning» bare personer som feilaktig har sittet i politiarrest eller varetekt:
«En siktet som har vaert pågrepet eller varetektsfengslet har rett til oppreisning etter følgende satser, dersom han blir frifunnet eller forfølgningen mot ham blir innstilt: kr 1500 for første påbegynte døgn hvis frihetsberøvelsen varer i mer enn 4 timer, og kr 1500 for annet påbegynte døgn regnet fra tidspunktet for pågripelsen.
Deretter tilkjennes 400 kroner i oppreisning for hvert påbegynte døgn med frihetsberøvelse», ifølge forskriften.
Hver sak vurderes konkret. Satsene
i forskriften har stått uregulert siden den trådte i kraft 1. januar 2004. Samtidig har prisstigningen vaert på 50,2 prosent ifølge SSBs kalkulator. Det betyr at summen i dag skulle vaert på 2253 kroner for å ha samme realverdi.
Nav-ofrene har vaert utsatt for et mer alvorlig overgrep enn folk som har sittet i varetekt: De er både tiltalt, dømt og har feilaktig sonet i fengsel.
Det bekrefter seniorrådgiver Else Kristine Lien i sivilrettsforvaltningen:
– Som en hovedregel anses et soningsdøgn som mer alvorlig enn et døgn i varetekt. Ved utmåling av oppreisning i gjenåpningssaker (saker hvor personen er blitt dømt og hvor straffen er blitt fullbyrdet), ser vi derfor saerlig til sammenlignbare gjenåpningssaker fra domstolene og forvaltningen, skriver hun i en epost.
I og med at det ikke finnes egne satser for saker som trygdeskandalen, følger forvaltningen straffeprosessloven som generelt sier at «beløpet fastsettes etter forholdene i den enkelte sak».
På hjemmesiden står det: «Vi vurderer dette ut fra hvor alvorlig siktelsen og tiltalen har vaert, hvor lang tid du har sonet, strafforfølgningens lengde, tiden som har gått siden du ble dømt, samt den personlige påkjenningen som straffesaken har vaert for deg.
Sistnevnte vil typisk vaere helsemessige, yrkesmessige og familiaere konsekvenser saken har ha
Rødt: Forfulgt i årevis. Emma Watne, Rødts medlem i arbeidsog sosialkomiteen, mener satsene er en skandale.
– Jeg vil oppfordre justisministeren til å øke satsene kraftig. I beste fall har regjeringen sovet på jobb. Eller så bruker de justisofre som salderingspost.
– Nav-ofrene har vaert forfulgt i årevis. De mottar lommepenger etter å ha fått lagt livet i grus. Det dreier seg ikke bare om tiden i fengsel, men at de har vaert stemplet som kriminelle av staten i mange år, sier Watne. Hun mener det er «utenkelig at politikerne glemmer å justere satsene for diett og reise for seg selv».
– Satsene må økes og justeres jevnlig slik at vi ikke kommer i samme situasjon igjen, sier hun.
«Det er Justis- og beredskapsdepartementet som eventuelt må besvare spørsmål om tidspunkt for regulering av forskriften. SRF forholder seg til det enhver tid gjeldende regelverk på området», skriver sivilrettsforvaltningen.
Statssekretaer John-Erik Vika i Justisdepartementet vil ikke kommentere enkeltsaker og henviser tilbake til SRF.
– Forskriften som Aftenposten viser til, gjelder ikke for de som har sonet en fengselsstraff. For personer som frikjennes etter at de har sonet en dom, fastsettes erstatningen etter forholdene i hver enkelt sak etter straffeprosessloven. Sakene behandles av Statens sivilrettsforvaltning som vurderer hver sak individuelt. Derfor må spørsmål knyttet til enkeltsaker gå til dem, sier han.