Sjeføkonom tror ikke folk flest får bedre råd i år
Handelsbanken tror at rentetoppen vil bli nådd på 2,25 prosent.
UDermed ser oppgangen i nordmenns kjøpekraft ut til å vaere utsatt til 2023.
Det er et annet budskap enn det finansminister Trygve Slagsvold Vedum har forsvart de siste ukene: At en vanlig familie får mer å rutte med.
– Det regnestykket fungerer på sine premisser. Men premissene var kanskje litt pussige, sier Gonsholt Hov.
Neste år ser det imidlertid bedre ut, fremholder sjeføkonomen. Da er det ventet at lavere priser på strøm vil bidra til svakere prisvekst.
– Samtidig venter vi fortsatt solid lønnsvekst, så da er det utsikter til at reallønningene vil ta seg mer opp.
Brattere renteoppgang. Inflasjonen til tross, grunntonen i Handelsbankens konjunkturrapport er ganske klar: Det går godt med norsk økonomi.
Arbeidsledigheten har ikke vaert lavere siden før finanskrisen, samtidig som det fortsatt er svaert høy kompetanseetterspørsel blant bedriftene.
– Det er grenser for hvor mye mer ledigheten kan falle. Det er bakgrunnen for at vi tror at lønnsveksten kommer til å ta seg mer opp og at prispresset kommer til å styrke seg ytterligere, sier sjeføkonomen i Handelsbanken.
For å få bukt med inflasjonen er Norges Bank i ferd med å øke rentene. På forrige møte ble det varslet ytterligere tre rentehevinger i år, noe som i så fall vil ta styringsrenten til 1,5 prosent.
Handelsbanken tror nå at sentralbanksjef Ida Wolden Bache kommer til å ha økt renten mer enn dette innen året er omme, til 1,75 prosent, og at rentetoppen vil bli nådd på 2,25 prosent.
Det er én heving mindre enn det som nå er Norges Banks beregnede rentetopp på 2,5 prosent ved utgangen av 2023.
Det er blant annet husholdningenes store gjeld som kommer til å få sentralbanken til å roe noe ned, tror Handelsbanken.
Fall i boligprisene. Som følge av økende renter, venter Handelsbanken en reaksjon i boligmarkedet.
Isolert sett er rentehevingene i stand til å trekke boligprisene ned til nivåene før pandemien, viser Handelsbankens modeller.
Samtidig trekker lønnsvekst og en dempet tilbudsside i boligmarkedet i motsatt retning.
– Alt i alt tror vi at boligprisene vil falle det neste året, men neppe veldig mye, sier Marius Gonsholt Hov.
Han tror boligprisene på det meste vil falle 2,5 prosent i løpet av de neste årene, før det flater ut igjen.
– Etter vårt syn er det høyst udramatisk, sett i lys av den sterke boligprisveksten under pandemien.
Boligprisene steg 9,1 prosent i fjor.