Derfor lykkes ukrainerne så mye bedre enn i 2014
Ukrainsk militaermakt har slått bena under Russlands målsetninger i Ukraina. Russlands primaermålsetning om å skape et prorussisk Ukraina har feilet. Russland står igjen med en begrenset og haltende operasjon i østlige og sørøstlige deler av Ukraina.
Kontrasten er stor til ukrainernes langt svakere og mer nølende motstand mot Russlands invasjon i 2014.
Hvorfor lykkes ukrainerne så mye bedre i 2022?
Siden 2014 har ukrainsk identitet styrket seg i tradisjonelt russiskvennlige områder
Mer patriotisme. Ukrainernes motstand er understøttet av en proukrainsk patriotisk fortelling. Den har fått styrket oppslutning siden 2014. Denne samlende fortellingen er bred, men gir en klar retning i den pågående krigen. Den underbygger politisk stabilitet og mobiliserer befolkningen for militaer motstand.
I kjernen av det patriotiske narrativet finner vi en nasjonsforståelse naert knyttet til det ukrainske statsborgerskapet.
Narrativet reflekterer videre at ukrainerne i større grad kjenner tilhørighet til Ukraina som hjemland. I tillegg har den nasjonalt fokuserte historien fått en styrket rolle, og det ukrainske språkets statutt er blitt hevet.
I stort har etnisk-kulturelle aspekter likevel spilt en underordnet rolle. Uttrykk for dette er at ytterliggående nasjonalistiske partier er forblitt marginale i det ukrainske politiske landskapet, og at toleransen overfor russisk språk og kultur er forblitt høy.
Den ukrainske identiteten har styrket seg. Det er den russiske staten og Putinregimet som i årene etter 2014 er blitt motpolen, den «konstituerende andre», som ukrainerne definerer seg i motsetning til.
Russlands anneksjon av Krim og krigføring i Donbas forente idealene om et fritt og demokratisk politisk system innad i Ukraina, med kampen om frihet fra utenlands dominans.
Tidligere rektor ved Kyiv-universitetet og utdanningsminister Serhiy Kvit har hevdet at Maidan-revolusjonen var uttrykk for «ukrainernes ønske om en stat der frihetsidealer i bred forstand blir respektert». En ny offentlig diskurs ble født i Ukraina i 2014.
Siden 2014 har ukrainsk identitet styrket seg i tradisjonelt russiskvennlige områder. Krim og områdene i Donbas som var okkupert da Russland invaderte Ukraina i februar, er unntakene som bekrefter regelen.
I tradisjonelt prorussiske områder i regjeringskontrollerte Ukraina har befolkningen gått fra saerlig å identifisere seg med egen region, Russland og Sovjetunionen til å identifisere seg som ukrainere. Det ukrainske patriotiske narrativet omfatter nå en majoritet i hele Ukraina. Det er ikke så overraskende at ukrainerne har samlet seg om motstand mot angrep utenfra.
Ukrainerne står samlet. Russland har angrepet et Ukraina som nå kan trekke på energi fra begge elementene i det patriotiske narrativet som har styrket sin oppslutning siden 2014:
1. Kampen for et provestlig, demokratisk og samlet Ukraina.
2. Kampen mot autokrati og russisk dominans.
Dette gir en sterk felles ramme å underbygge motstanden med.
President Volodymyr Zelenskyjs høye popularitetsrater reflekterer at politiske stridstemaer til en viss grad legges til side under krigen. Men det er saerlig uttrykk for at ukrainerne står samlet mot Russlands krigføring.
Den patriotiske fortellingen gir et felles kompass til ukrainerne. Den har muliggjort en felles fortolkning av – og oppslutning om motstand mot – det russiske angrepet.
Avgjørende med støtte fra USA og Europa. Krigens skygger henger fortsatt over Ukraina. Men det er håp et sted der fremme. Krigens grusomheter er unødvendige. Men de har bidratt til å bevise for ukrainerne at laerdommene fra 2014 – om russiske offensive motiver og kraften i et samlet Ukraina – var riktige. Det patriotiske narrativet som underbygget den militaere motstanden, vil også kunne understøtte gjenoppbygningen.
Dessuten har Ukraina bevist hvilke kostnader det har å angripe Ukraina.
Samtidig blir det avgjørende at USA og Europa – og Norge – evner å støtte Ukraina i den videre frihetskampen. På kort sikt handler det om videre våpenstøtte. På mellomlang sikt om å støtte en fredsslutning som gir Ukraina sikkerhet. Og på lengre sikt om å støtte Ukraina i gjenoppbygningen, i intern reform og i integrasjonen med Europa.