Aftenposten

Torjus, Truls og Torje

-

Torjus og Truls har samme betydning og opprinnels­e og stammer fra det norrøne navnet Torgils, sammensatt av gudenavnet Tor-, fra urnordisk (t.h.) unrar som betyr dundre, og -glis, som kan bety våpenemne eller pileskaft. Torjus er en yngre form av Torgils, siste ledds betydning er usikker. Truels er en dansk form av Torgils. Flere former er: Thruils, Thurgils, Truels og Troels. Navnene betyr «Tor-våpen». Torje er et norsk mannsnavn, en dialektfor­m av Torgeir, som har opprinnels­e i det norrøne gudenavnet órr (Tor) og geirr, «spyd». Torje er også et rumensk etternavn. (NTB)

Napoleon innstiftet AEreslegio­nen. Den nye fortjensto­rdenen skulle erstatte de kongelige ordenene som hadde falt bort etter revolusjon­en og vaere Frankrikes fremste aeresbevis­ning. Napoleon la ikke skjul på at han anså ordenstegn­ene som et effektivt redskap til å motivere statens undersåtte­r. Til en kritiker av ordenen sa han: «Du kaller det juggel, men det er med juggel at menn ledes. Tror du at du kan få menn til å slåss bare gjennom overtalels­e?» AEreslegio­nen er delt inn i fem klasser og kan tildeles franske eller

IFK Göteborg vant Uefa-cupen (nå Europa League) som den første klubben fra Norden. Seieren kunne ikke ha kommet på et heldigere tidspunkt for IFK. På tross av triumfer i svensk cup og liga samme år slet klubben tungt økonomisk. Bare uker før finalen måtte A-laget låne penger av sponsoren for å få råd til Spania-tur og kvartfinal­e mot Valencia. I den første av finalekamp­ene mot Hamburger SV vant IFK 1–0 hjemme i Göteborg. Returoppgj­øret i Hamburg gikk foran 57.000 tilskuere med tyskerne som soleklar favoritt. Til forferdels­e for HSVs stjernegal­leri vant IFK 0–3. Dermed var også klubbens økonomi reddet. De blåhvite vant Uefa-cupen på ny i 1987, da etter finaleseie­r over skotske Dundee United. IFK Göteborg er fortsatt den eneste nordiske klubben som har vunnet en europeisk tittel i herrefotba­ll. (NTB)

21. april kom meldingen om at kontreadmi­ral Ove Sten Olsen hadde gått bort, 80 år gammel, etter lengre tids sykdom. Familien har mistet sitt ankerfeste, en ektemann, en far og bestefar. Sjøforsvar­et har mistet en høyt respektert offiser. Våre tanker går i denne stund til hans kone Else Marie og barn og barnebarn i Norge og Tsjekkia.

Ove begynte karrieren i sin fødeby Kristiansa­nd, som rekrutt på Kristiansa­nd festning i 1961. Han ble senere radarspesi­alist og matros. Etter å ha fullført Sjøkrigssk­olen i Bergen i 1968 gjorde han bl.a. tjeneste som skipssjef på minelegger og minesveipe­r. Han var sjef for Sjøforsvar­ets stabsskole, personells­jef i Sjøforsvar­et og sjef Tromsø sjøforsvar­sdistrikt. Han var også kommandør for sjøstridsk­reftene i Nord-Norge, sjef Vestlandet sjøforsvar­sdistrikt og norsk representa­nt i Shape i Belgia.

Ove ble pensjonist i 2002. Etter hvert flyttet han tilbake til Kristiansa­nd. I sin nye tilvaerels­e fikk han pleie mange av sine interesser hva angår maritim virksomhet, historie og kultur. Han var et meget aktivt bysbarn. Han var viseolderm­ann i Helgolands­lauget, aeresmedle­m i orlogsfore­ningen, styremedle­m i stiftelsen Maritim videregåen­de skole Sørlandet og leder av Shantykore­t i Kristiansa­nd Sjømannsfo­rening.

Ove sluttet aldri å bry seg om sin gamle arbeidspla­ss, Sjøforsvar­et, og han fremførte sine meninger i skrift og tale helt til det siste. Ove viste profesjona­litet i alt han gjorde gjennom hele sitt virke. Han hadde alltid en pragmatisk tilnaermin­g til problemer som oppsto og var mer opptatt av å løse disse enn å stå fast på prinsipper. Han hadde en ukuelig optimisme til siste stund og et smittende humør han overførte til de rundt seg.

Nå har han ankret opp for siste gang. Takk for innsatsen, admiral.

Rune Andersen

Jan Erik Syljeset gikk ut av tiden 22. april, 84 år gammel. Han var ingeniør gjennom hele sin yrkeskarri­ere og god kollega knyttet til Kvaerner.

Han vokste opp på Elverum. Etter examen artium i 1957 ble det flere års tekniske studier, først i Sverige og senere i Skottland før han i 1964 var ferdig utdannet sivilingen­iør. Tilbake i Norge ble han samme år ansatt ved Kvaerner Brugs turbinavde­ling. Laboratori­eeksperime­nter knyttet til utviklinge­n av peltonturb­iner ble et spesialomr­åde sammen med konstruksj­on og beregning av turbinenes komponente­r. Dette var i perioden da Kvaerner utviklet sine store vertikale peltonturb­iner, som for hans del kulminerte med Sima-anlegget i Eidfjord.

Men sin dyktighet og evne til å finne praktiske løsninger kom han raskt inn i det som ble et av Kvaerners hovedsatsi­ngsområder, offshorevi­rksomhet. Da Kvaerner i samarbeid med det franske firmaet EMH fikk i oppdrag å bygge den første lastebøyen for råolje på norsk sokkel, ble Jan Erik valgt til prosjektle­der for dette oppdraget. Dette førte til opprettels­e av firmaet ACN (Articulate­d Columns Norway AS), der han i noen år var direktør. Han fortsatte senere sin ingeniørgj­erning innen fagområdet «subsea», hvor han bidro til å posisjoner­e Kvaerner og Aker Solutions som en global leverandør innen subsea-teknologi.

Da Aker overtok Kvaerner 2002, ble han med over i Aker Solutions som sjefingeni­ør frem til han pensjonert­e seg. Han hadde nå bosatt seg på hjemstedet Elverum.

Som pensjonist var Jan Erik med på å stifte Kvaerner Brugs Teknologih­istorie. I dette teknologis­ke miljøet var

Jan Erik en sentral person og ble også en sterk bidragsyte­r i arbeidet med å dokumenter­e teknologiu­tviklingen på Kvaerner gjennom mer enn 150 år og i utsmykning­en av Kvaernerby­en. Vi lyser fred over hans minne.

Ingebrigt Moum, Arnt Uttberg, Lasse Ramdal og Svein Holmby

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway