Torjus, Truls og Torje

Torjus og Truls har samme betydning og opprinnelse og stammer fra det norrøne navnet Torgils, sammensatt av gudenavnet Tor-, fra urnordisk (t.h.) unrar som betyr dundre, og -glis, som kan bety våpenemne eller pileskaft. Torjus er en yngre form av Torgils, siste ledds betydning er usikker. Truels er en dansk form av Torgils. Flere former er: Thruils, Thurgils, Truels og Troels. Navnene betyr «Tor-våpen». Torje er et norsk mannsnavn, en dialektform av Torgeir, som har opprinnelse i det norrøne gudenavnet órr (Tor) og geirr, «spyd». Torje er også et rumensk etternavn. (NTB)

Napoleon innstiftet AEreslegionen. Den nye fortjenstordenen skulle erstatte de kongelige ordenene som hadde falt bort etter revolusjonen og vaere Frankrikes fremste aeresbevisning. Napoleon la ikke skjul på at han anså ordenstegnene som et effektivt redskap til å motivere statens undersåtter. Til en kritiker av ordenen sa han: «Du kaller det juggel, men det er med juggel at menn ledes. Tror du at du kan få menn til å slåss bare gjennom overtalelse?» AEreslegionen er delt inn i fem klasser og kan tildeles franske eller

IFK Göteborg vant Uefa-cupen (nå Europa League) som den første klubben fra Norden. Seieren kunne ikke ha kommet på et heldigere tidspunkt for IFK. På tross av triumfer i svensk cup og liga samme år slet klubben tungt økonomisk. Bare uker før finalen måtte A-laget låne penger av sponsoren for å få råd til Spania-tur og kvartfinale mot Valencia. I den første av finalekampene mot Hamburger SV vant IFK 1–0 hjemme i Göteborg. Returoppgjøret i Hamburg gikk foran 57.000 tilskuere med tyskerne som soleklar favoritt. Til forferdelse for HSVs stjernegalleri vant IFK 0–3. Dermed var også klubbens økonomi reddet. De blåhvite vant Uefa-cupen på ny i 1987, da etter finaleseier over skotske Dundee United. IFK Göteborg er fortsatt den eneste nordiske klubben som har vunnet en europeisk tittel i herrefotball. (NTB)

21. april kom meldingen om at kontreadmiral Ove Sten Olsen hadde gått bort, 80 år gammel, etter lengre tids sykdom. Familien har mistet sitt ankerfeste, en ektemann, en far og bestefar. Sjøforsvaret har mistet en høyt respektert offiser. Våre tanker går i denne stund til hans kone Else Marie og barn og barnebarn i Norge og Tsjekkia.

Ove begynte karrieren i sin fødeby Kristiansand, som rekrutt på Kristiansand festning i 1961. Han ble senere radarspesialist og matros. Etter å ha fullført Sjøkrigsskolen i Bergen i 1968 gjorde han bl.a. tjeneste som skipssjef på minelegger og minesveiper. Han var sjef for Sjøforsvarets stabsskole, personellsjef i Sjøforsvaret og sjef Tromsø sjøforsvarsdistrikt. Han var også kommandør for sjøstridskreftene i Nord-Norge, sjef Vestlandet sjøforsvarsdistrikt og norsk representant i Shape i Belgia.

Ove ble pensjonist i 2002. Etter hvert flyttet han tilbake til Kristiansand. I sin nye tilvaerelse fikk han pleie mange av sine interesser hva angår maritim virksomhet, historie og kultur. Han var et meget aktivt bysbarn. Han var viseoldermann i Helgolandslauget, aeresmedlem i orlogsforeningen, styremedlem i stiftelsen Maritim videregående skole Sørlandet og leder av Shantykoret i Kristiansand Sjømannsforening.

Ove sluttet aldri å bry seg om sin gamle arbeidsplass, Sjøforsvaret, og han fremførte sine meninger i skrift og tale helt til det siste. Ove viste profesjonalitet i alt han gjorde gjennom hele sitt virke. Han hadde alltid en pragmatisk tilnaerming til problemer som oppsto og var mer opptatt av å løse disse enn å stå fast på prinsipper. Han hadde en ukuelig optimisme til siste stund og et smittende humør han overførte til de rundt seg.

Nå har han ankret opp for siste gang. Takk for innsatsen, admiral.

Rune Andersen

Jan Erik Syljeset gikk ut av tiden 22. april, 84 år gammel. Han var ingeniør gjennom hele sin yrkeskarriere og god kollega knyttet til Kvaerner.

Han vokste opp på Elverum. Etter examen artium i 1957 ble det flere års tekniske studier, først i Sverige og senere i Skottland før han i 1964 var ferdig utdannet sivilingeniør. Tilbake i Norge ble han samme år ansatt ved Kvaerner Brugs turbinavdeling. Laboratorieeksperimenter knyttet til utviklingen av peltonturbiner ble et spesialområde sammen med konstruksjon og beregning av turbinenes komponenter. Dette var i perioden da Kvaerner utviklet sine store vertikale peltonturbiner, som for hans del kulminerte med Sima-anlegget i Eidfjord.

Men sin dyktighet og evne til å finne praktiske løsninger kom han raskt inn i det som ble et av Kvaerners hovedsatsingsområder, offshorevirksomhet. Da Kvaerner i samarbeid med det franske firmaet EMH fikk i oppdrag å bygge den første lastebøyen for råolje på norsk sokkel, ble Jan Erik valgt til prosjektleder for dette oppdraget. Dette førte til opprettelse av firmaet ACN (Articulated Columns Norway AS), der han i noen år var direktør. Han fortsatte senere sin ingeniørgjerning innen fagområdet «subsea», hvor han bidro til å posisjonere Kvaerner og Aker Solutions som en global leverandør innen subsea-teknologi.

Da Aker overtok Kvaerner 2002, ble han med over i Aker Solutions som sjefingeniør frem til han pensjonerte seg. Han hadde nå bosatt seg på hjemstedet Elverum.

Som pensjonist var Jan Erik med på å stifte Kvaerner Brugs Teknologihistorie. I dette teknologiske miljøet var

Jan Erik en sentral person og ble også en sterk bidragsyter i arbeidet med å dokumentere teknologiutviklingen på Kvaerner gjennom mer enn 150 år og i utsmykningen av Kvaernerbyen. Vi lyser fred over hans minne.

Ingebrigt Moum, Arnt Uttberg, Lasse Ramdal og Svein Holmby