Slik endrer byrådet byens pengebruk for 2022
Nytt E18-lokk og dyrere parkering på ladeplasser for elbiler. Det er noe av innholdet i revidert Oslo-budsjett. Byrådet frykter flere nye kostnadssprekker i 2022.
Torsdag ettermiddag la byrådet i Oslo frem sitt forslag til revidert budsjett for 2022. Her kommer det frem at de vil øke pengebruken med 5,6 milliarder kroner.
Likevel: Årets budsjettforslag er langt mindre dramatisk enn fjorårets, som da presenterte milliardsprekker for en rekke store Oslo-prosjekter.
Her er det viktigste fra årets justerte budsjett:
1. Dobler parkeringsavgift for elbil. Det legges opp til en naer dobling av enkelte av parkeringsavgiftene for elbil ved ladestasjon.
I dag koster det syv kroner i timen å parkere ved ladestasjon mellom kl. 20 og 09. Byrådet foreslår at det nå skal koste 13 kroner i timen.
Byrådet ønsker også å øke prisen for parkering ved ladestasjon på dagtid. Dette i tillegg til prisøkningen for elbilparkering som ble innført fra 1. januar 2022.
Grunnen er de høye strømprisene. Det anslås at inntekten til kommunen vil øke med 10 millioner med de nye takstene.
Høyres gruppeleder Anne Haabeth Rygg stiller spørsmål ved om dette er klokt. Endringen kommer samtidig som prisene settes opp i bomringen, i prosent er det elbilene som får den største økningen her.
– De skal vaere med på spleiselaget, men vi må fortsatt nå målet om at alle biler innen 2025 skal vaere nullutslippsbiler, sier Rygg.
Dette avvises av byråd for samferdsel, Sirin Stav (MDG).
– Elbiler betaler bare 30 prosent av det fossilbilene betaler for parkering. Nå øker betalingen noe for lading.
Når strømprisen har gått opp, er det rimelig at alle må betale noe mer, sier hun. 2. Penger til nye sprekker. Selv om de store milliardsprekkene uteble i årets reviderte budsjett, frykter byrådet at det kan komme. Krigen i Ukraina og pandemien har ført til både forsinkelser og høyere priser på materialer.
Derfor foreslår byrådet å sette av 500 ekstra til fremtidige kostnadsoverskridelser i 2022. «Usikkerhetsavsetning» kalles det. Totalt settes det dermed av 807 mill. til dette i år – selv om det pr. nå ikke er meldt om nye sprekker.
– Vi tror alle prosjektene i porteføljen kommer til å bli dyrere, sier finansbyråd Einar Wilhelmsen (MDG).
Han tror imidlertid at de fleste vil holde seg innenfor den øverste kostnadsrammen som er satt av bystyret, men at de vil stange mot taket.
3. Millionsprekk for nytt bad. Ett av prosjektene som derimot ikke klarer å holde seg innenfor de økonomiske rammene, er Manglerud bad og aktivitetshus. Det blir faktisk 40 mill. dyrere.
Dermed er totalprisen for badet, som både skal romme svømmetilbud og aktivitetshus, 726 millioner kroner.
Badet er i tillegg tre måneder forsinket og vil trolig stå ferdig i slutten av september.
4. Kostbart trehus. Noe annet som blir dyrere enn forventet, er rehabiliteringen av et lite rødt trehus på Grønland. «Plakathuset» kalles det.
Allerede for tre år siden sa Oslo kommune at de ville rehabilitere det over 200 år gamle, rødmalte
huset i Grønlandsleiret 28.
Det ble satt av penger. Gjensidigestiftelsen lovet også støtte. Det var store planer om å lage et aktivitetshus og en lokal møteplass i bydelen. 50 mill. ville det koste, trodde man. Da sa kommunen stopp. Det ble for dyrt.
Men så: I 2019 sendte byrådet en bestilling til det kommunale foretaket Oslobygg, som skal stå for selve prosjektet: Gjør hva dere kan, men rammen er maksimalt 25 mill.
Det var trolig for optimistisk, skal vi tro byrådet selv. I budsjettet kommer det frem at rehabiliteringen blir 11,6 mill. dyrere enn planlagt. Ny makspris er 37,7 mill.
5. Holder hjulene i gang for Ruter. Gjennom pandemien har det vaert klart at Ruter har slitt med å opprettholdt tilbudet sitt fordi det er faerre som kjører kollektivt nå enn før pandemien. Nå har byrådet satt av 518 millioner for at kollektivtilbudet i Oslo skal fortsette på samme nivå ut 2022.
331 av disse millionene kommer fra statlige midler, mens Oslo kommune selv bidrar med 187 millioner.
6. Penger til å planlegge lokk over E18. Byrådet foreslår også å sette av penger til planlegging av utviklingen av Filipstad. Der skal Fjordbyen snart fullføres med boliger, kontorer og parker.
Men: En viktig forutsetning for utbyggingen er at det legges lokk over E18. Det handler blant annet om luftkvalitet.
«Det er viktig for fremdriften av utviklingen av Filipstad at Statens vegvesen fortsetter planleggingen av lokk over E18.» skriver byrådet i budsjettet.
De foreslår derfor å sette av 100 mill. til dette i 2022.
7. Barn, flyktninger og korona. → 60 millioner til styrking av frisklivssentralene i bydelene.
→ 75 millioner til gratis AKS for
3. trinn i hele Oslo.
→ 16 millioner ekstra til sommerskole, totalt 58 millioner til sommerskole i 2022.
→ 25 millioner ekstra til sommerjobber og aktiviteter for unge, totalt 58 millioner til dette i 2022.
→ 20 millioner til sommeraktiviteter til barn og ungdom, herunder midler til blant annet Oslo idrettskrets.
→ 487 millioner til mottak av flyktninger fra Ukraina.
→ 70 millioner til tiltak for å få folk tilbake til kollektivtrafikken etter pandemien.
→ 23 millioner til styrking av sosialhjelpen til barnefamilier.
→ 250 millioner til økte strømutgifter i kommunen og 558 millioner til korrigering av lønnsog prisvekst.
→ 20 millioner til strømkompensasjon for Omsorgsbolig+ og Den norske kirke, som ikke omfattes av nasjonale ordninger.
→ 1,6 milliarder kroner til ko-ronahåndtering i 2022.
→ 26 millioner til energieffekti-viseringstiltak i kommunale boliger
Elbiler betaler bare 30 prosent av det fossilbilene betaler for parkering. Nå øker betalingen noe for lading. Sirin Stav (MDG), byråd for samferdsel
Byrådsleder Raymond Johansen fra Arbeiderpartiet (Ap) virket alvorspreget da han åpnet pressekonferansen på Rådhuset. Krig i Europa og global prisvekst ble raskt satt som et bakteppe da han, finansbyråd Einar Wilhelmsen fra Miljøpartiet de grønne (MDG) og byråd Sunniva Eidsvoll Holmås fra Sosialistisk venstreparti (SV) skulle presentere justeringene i kommunebudsjettet.
Det tok ikke lang tid før ordet løftebrudd dukket opp.
Finansbyråden var klinkende klar da han tok tak i Oslo kommunes utgifter til koronahåndtering.
Den ligger an til å havne på om lag 1,6 milliarder kroner i 2022. Til nå har Oslo kun blitt kompensert med 123 millioner.
Men staten skylder også 850 millioner fra 2021. Så tallet er i realiteten 2,5 milliarder.
Altfor lite. Ifølge Wilhelmsen lovet finansminister Trygve Slagsvold Vedum fra Senterpartiet at kommunene skulle bli kompensert for alle kostnadene pandemien har påført Oslo.
I det reviderte nasjonalbudsjettet har kommunene fått 200 millioner. Tilsammen.
– Den summen gjelder alle kommunene i Norge, sa Wilhelmsen tydelig oppgitt.
Raymond Johansen vegret seg derimot for å ta ordet løftebrudd i sin munn. Men i realiteten sier han det likevel.
– Vi har bygd opp feberklinikker og åpenbare ting som har avlastet spesialisthelsetjenesten. Det er dårlig latin om vi ikke får kompensert det, sa Johansen.
Wilhelmsen og Johansen har gode argumenter for at hovedstaden burde få tilbake pengene som ble brukt under pandemien.
På grunn av Solberg-regjeringens vaksinestrategi ble Oslo nedstengt lenger enn det var nødvendig. Vaksiner til hovedstaden ble ikke prioritert selv om smittetrykket var langt høyere enn andre steder i landet.
Koronakommisjonen påpekte at barn og unge i Oslo øst ble saerlig rammet av tiltakene. Kommisjonens rapport viste at pandemien har forsterket sosiale og økonomiske ulikheter i befolkningen.
Dette har gjort at byrådet har nå gått inn for en styrking av den økonomiske situasjonen for barnefamilier med behov for økonomisk sosialhjelp.
Urettferdig. I tillegg har Oslo en stor utfordring med kollektivtrafikken. Ruter sliter fordi en betydelig andel folk fremdeles betnytter seg av hjemmekontor. Som en konsekvens av dette må byrådet bruke millioner på å holde avgangene gående.
Ingen andre steder i landet er kollektivtilbudet så nødvendig og så hardt rammet. Tall fra Ruter har vist at det er østkanten som trenger kollektivtilbudet mest. Det er samme gruppe som ble hardest rammet under pandemien.
Raymond Johansen vil kanskje ikke bruke ordet løftebrudd om regjeringens manglende vilje til å kompensere hovedstaden. Men det er en korrekt beskrivelse. Johansen sier det selv slik til Aftenposten:
– Det handler om noe mer, og det dype tillitsforholdet som er mellom stat og kommune, og vi får oppgaver som vi blir bedt om å løse og som ingen kunne forutse.
Senterpartiet bør ikke få legge premissene for hvordan hovedstaden skal behandles. Det holder ikke å argumentere at skatteinntektene til kommunene har vaert gode, slik regjeringen insisterer på.
Oslo sitter med reelle utgifter som må dekkes.
Johansen bør slå i bordet i eget regjeringsparti.
Gjør det for Oslo!