Når dødsstraff blir vanskelig
En mislykket henrettelse i USA illustrerer kulturelle problemer.
Det er ikke så lett å ta livet av folk som kriminalomsorgen i Alabama kunne ønske. I november 2022 skulle Kenneth Smith henrettes med giftsprøyte. Det gikk ikke. Bødlene traff ikke blodårer. Selv da Smith ble hengt med hodet ned, svulmet ikke årene i halsen godt nok opp. Etter flere timer utløp tidsfristen for henrettelsesordren. Smith ble ført tilbake til dødscellen. Muligens skal delstaten sør i USA prøve å avlive ham med en annen metode.
Dette er tredje gang på et halvt år Alabama må avbryte en henrettelse slik, ifølge danske Weekendavisen. Også andre delstater sliter.
Hva er problemet? Saudi-Arabia halshugger i vei. Iran henger fangene. Taiwan sverger til skyting. Kina skyter eller forgifter fanger på løpende bånd.
Ingen andre steder hører verden om mislykkede henrettelser. Bortsett fra altså i USA, det eneste vestlige industrilandet der dødsstraff brukes i noen delstater.
Liberal ugreie. Årsaken til at slikt blir kjent, er jo nettopp at USA prinsipielt er liberalt. Individer har rettigheter, selv de dødsdømte. De har advokater, åpne rettssaker og reelle ankemuligheter. De har krav på at vitner er til stede når de skal dø.
Dødsstraffen og de enkelte sakene debatteres åpent. Går noe galt, blir det kjent og som regel kritisert.
Men hvorfor er det så teknisk vanskelig å henrette fanger? Også det skyldes at USA er USA. Grunnloven krever at metoden for henrettelse ikke skal være «grusom» eller «uvanlig». Derfor har delstatene med dødsstraff stadig lett etter skånsomme metoder. Helst humane, som mantraet lyder. Men kan det bli humant å ta livet av noen?
Forsøkene kan gjøre vondt verre.
Skånsom gift? Den elektriske stol skulle egentlig være en pen måte å drepe på, men kan i dobbelt forstand være grusomt pinlig. For mye strøm. For lite strøm. Brann i håret. Også med den har fanger overlevd første henrettelsesforsøk.
Stolen er nå nesten faset ut, men forblir en mulig metode i enkelte delstater. Noen fanger velger den til og med fremfor andre. Det er nemlig også et innslag av valgfrihet på feltet.
Giftsprøyter kan være en skånsom måte å dø på. De fleste velger gift når de har valget. Metoden er blitt dominerende. Men selv her forkludrer graden av frihet i USA det hele.
Leger nekter ofte å delta. Det er i strid med legenes profesjonelle ed å ta liv. Dermed må amatører mikse riktig dose gift, og det får de ikke alltid til.
Bødler i utlandet ler. Dessuten er legemiddelfirmaene opptatt av sitt rykte. Noen nekter å levere «sin» komponent til giftblandingen. Enkelte henrettelser kan ikke finne sted fordi fangen velger sprøyte, mens staten ikke klarer å skaffe gift. Og som nevnt innledningsvis, kan det gå helt galt når giften skal sprøytes inn.
Gift er mest «humant» når det fungerer, men ingen overlever et kinesisk nakkeskudd. Kjapt går det også.
På sine avdelingsfester ler bødlene i Saudi-Arabia og Kina sikkert av anekdoter fra USA.
Alle problemene utgjør egentlig en kultur. Den kunne ha gitt USAs delstater et budskap: Dødsstraff passer ikke i et fritt land. Staten skal ikke ta livet av et individ som straff, uansett forbrytelse.
Aktiviteten tar ikke bare liv, den forverrer livet til dem som skal utføre den.
Fritt og voldelig. Men USA er ikke bare fritt. Nasjonen er voldelig. Det vises også i våpenlovene, all kulturen og all politikken som omgir dem. Meningsmålinger viser bestandig et flertall for dødsstraff. Marginen er mindre enn før, men klar nok.
Det viktigste blant tilhengernes argumenter pleier å være at straffen er rettferdig. Først med døden må drapsmannen oppgi like mye som han fratok sitt offer.
Argumentet er kanskje det eneste som holder. Ingenting tyder på at dødsstraff forebygger. Drapsraten er like høy i stater med dødsstraff som i dem uten. Målet om å hindre at en person begår nye drap, kan oppnås også ved livstidsstraff.
Tilfeldighetenes spill. Argumentene mot er mange. Ikke minst gjør dødsstraff det umulig å rette opp justismord. I Alabama eller Tennessee ville Viggo Kristiansen trolig ha vært død nå.
Dødsstraff er selvsagt også politikk. Høyresiden er mest for. Donald Trump gjenopptok henrettelser for føderale lovbrudd etter mange års opphold. 13 fanger i USAs (altså ikke delstatenes) dødsceller ble henrettet i hans tid.
Mange konservative (og etterlatte) ergrer seg over at dødsstraff brukes altfor sjelden. Trumps utnevnelser av dommere til høyesterett har også sørget for at institusjonen, som før ofte beordret ny vurdering av dødsdommer, nå alltid bare gir grønt lys.
Et ubehagelig trekk ved det hele er at tilfeldighetene – politikken – lett spiller inn. Da før nevnte Kenneth Smith ble dømt for et leiemord, stemte 11 av 12 jurymedlemmer for livstid. Men ett medlem stemte for dødsstraff. Dermed var juryen splittet. Dommeren kunne bestemme.
❝ I Alabama eller Tennessee ville Viggo Kristiansen trolig ha vært død nå