Forsvarssjefen ville si nei til stridsvogner, men ble parkert. Nå har han en ny plan.
Hvorfor er kjøpet av tyske stridsvogner så betent?
Tett snødrev. Stramme minusgrader. Tre politikere på en provisorisk militærscene foran oppstilte stridsvogner i Rena leir. Én mann var ikke der: Forsvarssjef Eirik Kristoffersen. Det var det kanskje en grunn til.
De norske stridsvognene er over 40 år gamle. De synger på siste verset. Ingen er uenige i det. Nå blir det 54 nye stridsvogner laget i Tyskland. Og kanskje 18 til.
I forsvarskretser har stridsvogner vært debattert i mange år. Men at det var Forsvarets øverste sjef som skulle stikke kjepper i hjulene for innkjøp, kom overraskende på de fleste.
Eirik Kristoffersen advarte i november forsvarsministeren mot å kjøpe stridsvogner. Likevel blir det innkjøp. Men et slags kompromiss for forsvarssjefen. Hva betyr det?
❝ Når du hører på noen, så betyr ikke det at de får gjennomslag Forsvarsminister Bjørn Arild Gram om hvorfor han ikke fulgte forsvarssjefens råd
Forsvarssjefen skapte hodebry.
I november var det egentlig få uker igjen til signering av kontrakt med den utvalgte → leverandøren. Aftenposten er kjent med at Eirik Kristoffersens fraråding har vært en stor politisk nøtt. Og at det har skapt mye hodebry for forsvarsminister Bjørn Arild
Gram (Sp):
→ Stortinget godkjente å anskaffe nye stridsvogner i 2021.
→ Det sto i Hurdalsplattformen at det skal investeres i nye stridsvogner til Hæren.
Det lå grundige → analyser til runn forg å investere i stridsvogner. I 2017 kom den såkalte landmarksutredningen. Den anbefalte nye stridsvogner.
→ Stridsvogner var også en del av langtidsplanen for forsvarssektoren i 2020.
Kampen om opsjonen.
Fredag ble det klart at forsvarsministeren ikke lytter til militære råd fra forsvarssjefen. Han blar i stedet opp 19,7 milliarder kroner og kjøper 54 Leopard 2-stridsvogner fra Tyskland. Denne summen inkluderer også en opsjon på ytterligere 18 vogner.
Det sentrale nå er at denne muligheten kan skrotes.
I stedet for å kjøpe ytterligere 18 stridsvogner, kan disse pengene brukes på det forsvarssjefen vil prioritere: Langtrekkende presisjonsild, droner og luftvern.
Det blir dermed en delvis omkamp. Og den vil pågå frem til mai når Kristoffersen kommer med sitt såkalte fagmilitære råd.
Det er uvanlig at en slik konflikt spiller seg ut i offentligheten. Bjørn Arild Gram var raskt ute med å sette forsvarssjefen på plass sent i november.
Statsråden svarte at prosessen kom til å gå sin gang. På bakrommet ble det imidlertid jobbet med flere alternativer. Deriblant et kompromiss om å kjøpe færre stridsvogner.
– Lytter jo til forsvarssjefen.
Det er forsvarssjefens jobb å gi råd til forsvarsministeren. Det kalles fagmilitære råd. Og han gir dem løpende.
Hvorfor lyttet ikke forsvarsministeren til ham som er ekspert på faget?
Bjørn Arild Gram sier han har lyttet til Eirik Kristoffersen og sier han tatt budskapet på alvor. Men:
– Når du hører på noen, så betyr ikke det at de får gjennomslag, sier Gram til Aftenposten fredag.
Det er altså de folkevalgte som bestemmer til slutt. Hva gjør dette med forsvarssjefens forhold til forsvarsministeren?
Eirik Kristoffersen sier han ikke føler seg overkjørt.
– Det har vært dialog hele veien, sier han.
Men hva er det han egentlig har fått gjennomslag for? Svaret hans er at Norge kjøper færre stridsvogner enn først planlagt. Planen var 72. Det blir 54.
Det kan bli 72 likevel. Men det er det første tallet Kristoffersen klamrer seg til.
Han vil altså bruke mellomlegget til helt andre ting. Og i mai kan han komme med sin anbefaling når han legger frem sitt råd.
Stridsvogner er i vinden for tiden. Ukraina skriker etter å overta gamle vogner. Så hvorfor vil ikke Kristoffersen ha dette?
Derfor ville han ikke ha stridsvogner.
Forsvarssjefen peker på disse årsakene:
→ Krigen i Ukraina. Russlands landmakt i Norges nærområder er betydelig svekket.
→ Finland og Sverige er på vei inn i Nato.
Stridsvogner krever mye lo- gistikk, drivstoff og vedlikehold. De veier mellom 60 og 70 tonn. De er vanskelig å flytte over store avstander.
❝ Det har vært dialog hele veien
Forsvarssjef Eirik Kristoffersen
De er sårbare for droneangrep.
Kristoffersen er likevel ikke bekymret for Norges forsvarsevne etter beslutningen.
Hæren er happy. Hvorfor er det så mye følelser knyttet til et beltedrevet militært kampkjøretøy?
Er tilhengerne av stridsvogner gammeldagse? Nei, vil de som jobber i Hæren, si. De vil heller påpeke at stridsvogner er et nøkkelvåpen i å hevde Norges suverenitet på land.
Og at dette også handler om vårt bidrag inn til Nato-styrken.
Dersom Norge ikke hadde gått til innkjøp av nye stridsvogner, ville det også ha skapt dårlig stemning internt i Nato.
Og det er slik at forsvarssjef Kristoffersen erkjenner at stridsvognkjøpet er en styrking av Forsvaret.
Han mener at det ikke er feil i seg selv å kjøpe stridsvogner. Han har bare problemer med balansen mellom stridsvogner og andre militære kapasiteter.
Så nå håper han at det blir med 54 tyske leoparder. Slik at han kan bruke de resterende pengene på andre ting.