Norge betaler 20 milliarder kr for Leopard-vognene

Regjeringen har bestemt seg. Norge skal kjøpe 54 tyske Leopard 2-stridsvogner. Det kan bli kjøp av ytterligere 18 vogner.

De første Leopard 2vognene skal være klare i 2026. Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) sier at Norges nære samarbeid med Tyskland har vært viktig i beslutningen:

– Forholdet til Tyskland er nært og godt. Og vi bygger nå videre på et nært strategisk og materielt industrisamarbeid mellom våre land, sa Støre da han fredag presenterte nyheten på en pressekonferanse i hærens hovedbase Rena leir.

Offentliggjøringen av beslutningen om innkjøpet kommer kort tid etter at det ble kjent at Norge er blant landene som nå sender Leopard 2-stridsvogner til Ukraina etter at tyskerne gikk med på at allierte kunne eksportere sine vogner videre.

Med innkjøpet får Norge også samme stridsvogner som flere andre europeiske land, blant andre Danmark og Sverige.

– Stridsvogner er Hærens hovedkampsystem både i Norge og hos våre viktigste allierte. Stridsvogner er også helt sentralt for å oppfylle våre forpliktelser i Nato, sier forsvarsminister Bjørn Arild Gram (Sp).

I dag har Norge 36 stridsvogner av typen Leopard 2A4. De norske Leopard-stridsvognene er over 40 år gamle, og regjeringen har vedtatt i Hurdalsplattformen at Norge skal kjøpe nye.

Stortinget godkjente anskaffelsen i 2021. Den opprinnelige planen var å kjøpe 72 stridsvogner. Men det har lenge pågått en intern debatt i Forsvaret om hvorvidt Norge burde kjøpe nye stridsvogner i det hele tatt.

Forsvarssjefen kritisk.

Gram er blant dem som har ønsket seg nye stridsvogner. Forsvarssjef Eirik Kristoffersen er blant dem som er kritisk. Han var ikke til stede på pressekonferansen fredag. Aftenposten har tidligere omtalt hvordan forsvarssjefen i november anbefalte forsvarsministeren å stoppe prosessen med å anskaffe nye stridsvogner til Hæren.

Forsvarsministeren mener opsjonen på å kjøpe ytterligere 18 stridsvogner gjør at Norge nå kjøper seg litt tid til å diskutere saken videre med forsvarssjefen. I mai skal Kristoffersen gi sitt fagmilitære råd før ny fremleggelse av langtidsplanen.

– Nå har vi skapt et rom for å gjøre en vurdering av å anskaffe andre viktige kapasiteter for Hæren, eksempelvis langtrekkende presisjonsild, luftvern og droner. Det er et uttrykk for at vi tar rådet til forsvarssjefen på alvor, sier forsvarsministeren.

Vil ha helikoptre.

Norge mangler maritime helikoptre etter at den forrige kontrakten om NH-90helikoptrene ble terminert. Forsvarssjefen har sagt til Aftenposten at han er på desperat jakt etter nye helikoptre.

– Han er ikke alene om å ville ha det. Vi jobber med å følge opp termineringen av NH-90-kontrakten, sier Gram.

Dette vil være en investering som går utenfor pakken på nær 20 milliarder kroner. Når dette eventuelt kan komme, ville han fredag ikke gå inn på.

Forsvarsministeren leggerikke skjul på at det har vært tøffe tak.

– Det var et krevende råd å få i den fasen vi var i, fordi prosessen hadde kommet så langt.

– Hvordan er stemningen mellom dere to?

– Vi har hatt veldig god dialog og samarbeid hele veien. Diskusjonen om stridsvogn har gått i mange år og vært utredet i flere omganger. Og det er ulike syn på det internt i Forsvaret.

Finansminister Trygve Slagsvold Vedum legger vekt på at kjøpet fra Tyskland vil utløse gjenkjøpsavtaler med norsk forsvarsindustri og kunne gi lønnsomme kontrakter og arbeid i Norge for en rekke bedrifter.

Delvis omkamp.

Nå skal forsvarssjefen kjempe for å få gjennomslag for at det ikke kjøpes flere enn 54 stridsvogner, men at de brukes på blant annet droner.

– Vi skal nok ha en god dialog frem til jeg gir et råd i mai, sier forsvarssjef Eirik Kristoffersen til Aftenposten.

Han er ikke bekymret for Norges forsvarsevne etter beslutningen om å kjøpe stridsvogner:

– Dette valget er positivt for Forsvaret. Det er jo en styrking. Nå vet jeg at vi skal ha en tung mekanisert brigade også fremover, som også oppfyller Natos krav, sier han.