Regjering på tyske larveføtter
Europa måtte vinne. Forsvaret får tyske leoparder i stedet for sørkoreanske svarte pantere.
En lang prosess er over. Regjeringen går til anskaffelse av 54 nye stridsvogner som forsvarssjef Eirik Kristoffersen ikke ønsker seg. Valget falt på tyske Leopard 2A7-vogner fremfor sørkoreanske K2 Black Panther. Det militære og politiske samarbeidet med nære naboer ble utslagsgivende. Statsminister Jonas Gahr Støre forklarte fredag på et nedsnødd podium på Rena, i 12 sure kuldegrader:
«Vi står i en av de mest krevende situasjonene siden den andre verdenskrig. Vi har fått et nytt jernteppe i Europa, en hard grense ...»
Styrking av Forsvaret er normalt en seig politisk prosess, men Ukraina-krigen har satt fart på sakene. I januar var forsvarsminister Bjørn Arild Gram og finansminister Trygve Slagsvold Vedum på Raufoss med
❝ Antagelig hadde sørkoreanerne aldri en sjanse. ... Støre ville understreke → og underbygge det tette samarbeidet med Tyskland om det meste, ikke minst om sikkerhetspolitikk og industri.
2,6 milliarder til kjøp av ekstra artillerigranater. Og fredag dro de altså til Rena leir, sammen med Støre, for å sluttføre stridsvognssaken med dens særlig kronglete forhistorie.
Trengs, trengs ikke?
→ I desember 2021 vedtok Stortinget med bredt flertall å sette av 19,3 milliarder kroner til nye stridsvogner.
I januar 2022, bare noen uker før Russlands storinvasjon av Ukraina, var daværende forsvarsminister Odd Roger Enoksen på Rena for å se på de tyske og sørkoreanske modellene i finaleheatet.
→ I november 2022 oppsto tvil og forvirring om kjøpet: Forsvarssjef Eirik Kristoffersen ville ikke ha nye stridsvogner i det hele tatt. Til Forsvarets Forum sa han at de store pengene heller burde brukes på andre og mer fleksible ting, blant annet langtrekkende missiler.
Men det er lenge siden november. Inntrykket fra Ukraina-krigen er ikke akkurat at stridsvogner har utspilt sin rolle. Ukrainerne har tryglet om å få nye, moderne fra Europa og nær gjort det til et spørsmål om å overleve. Europeerne og amerikanerne har etter langvarig nøling gitt etter. Viktigst er de tyske Leopard-stridsvognene, som Europa har klart flest av, og som ukrainerne raskt kan trenes opp til å håndtere.
Først Scholz, så Østerdal.
Før statsrådene kom til Rena, hadde Støre en telefonprat med Tysklands forbundskansler, Olaf Scholz. Støre ville raskt fortelle at Norge kjøper tyske, ikke sørkoreanske, larveføtter. Antagelig hadde sørkoreanerne aldri en sjanse. Støre ville ha «samme type vogner som våre naboer og nære allierte». Dessuten ville han understreke og underbygge det tette samarbeidet med Tyskland om det meste, ikke minst om sikkerhetspolitikk og industri.
Til våren kommer forsvarssjefens fagmilitære råd. Det blir en krevende øvelse for Eirik Kristoffersen. Han ville egentlig ha brukt de 19 milliardene annerledes. Men i regjeringens plan ligger også rom for kjøp av ytterligere 18 stridsvogner. Her kan de fagmilitære få gjennomslag for omdisponeringer.
54 nye vogner skal det uansett bli. Og noen av de gamle og nær utrangerte skal Norge gi bort til et grusomt hjelpetrengende Ukraina.