Må trolig punge ut 20 mrd. ekstra
Statsbudsjettet for 2023 ble vedtatt med altfor lave anslag for lønnsveksten og prisveksten. Derfor må finansministeren bevilge mange milliarder ekstra.
Finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) lover å bevilge mer penger på årets statsbudsjett til våren. Lønnsveksten for statsansatte og prisveksten på statens varekjøp blir mye høyere enn han la til grunn i budsjettvedtaket før jul.
For å få like mange legetimer og like mange polititimer som planlagt, må sykehus og politi få mer penger.
«Dersom ikke det justeres, vil budsjettet i år virke betydelig strammere enn det som var meningen», skriver Finansdepartementet i en pressemelding.
Videre står det: «Formålet med justeringene er at utviklingen i det offentlige tjenestetilbudet blir om lag som forutsatt i budsjettet da Stortinget vedtok det.»
E24s anslag peker i retning av at dette kan øke utgiftene på statsbudsjettet med rundt 20 milliarder kroner. Da er rammeoverføringene fra staten til kommunene holdt utenfor.
Hummer og kanari på budsjettet. Men statens inntekter vil også øke med et ukjent beløp, blant annet på grunn av økte skatteinntekter. Så budsjettbalansen eksklusive oljepenger vil trolig ikke endre seg like mye som utgiftene. Det samme gjelder dermed bruken av oljepenger.
Utgiftene på statsbudsjettet kan deles inn på mange måter. Én av dem er:
→ statens kjøp av varer (for eksempel stridsvogner, politibiler, datamaskiner og røntgenmaskiner)
→ statens kjøp av tjenester (lønn til politi, lønn til sykepleiere og lønn til byråkrater )
→ rene pengeoverføringer til personer og næringsliv (alderspensjon, uførepensjon, jordbruksoppgjør og tilskudd til næringslivet)
I tillegg får kommunene mye penger overført på statsbudsjettet. Også dette blir i sin tur for det meste brukt til lønn og varekjøp.
Dette ligger inne.
For 2023 er prisveksten for utgiftene på statsbudsjettet anslått til 3,5 prosent. Den vil være en kombinasjon av lønnsveksten for statsansatte og prisveksten på statens kjøp av varer. Vanligvis betyr lønnsveksten til statsansatte mer enn prisveksten på statens varer.
I statsbudsjettet 2023 legger Finansdepartementet til grunn en lønnsvekst på 4,2 prosent i år. Det blir ikke gitt noe tall for prisveksten på statens varekjøp.
Den er ikke den samme som konsumprisindeksen (KPI), som omfatter vanlige folks forbruk. Statens varekjøp er annerledes sammensatt. KPI-veksten er dermed en tilnærming. Den er i 2023-budsjettet anslått til bare 2,8 prosent
Det er høstens anslag for prisvekst på statens varekjøp og lønnsveksten i 2023 Vedum nå hiver i søppelbøtten. Han venter at begge deler blir mye høyere.
Dette skal Vedum kompensere med mer penger i revidert nasjonalbudsjett til våren.
To ferske prognoser. Hva vil så Vedum legge til grunn?
Det vil vise seg i mai.
Men som en start går det an å bruke ferske anslag for prisveksten og lønnsveksten i år. I desember kom både Norges Bank og Statistisk sentralbyrå (SSB) med slike anslag for det nye året:
Vekst i årslønnen: → Både SSB g Norges Bank spåro4,7 prosent.
→ Prisvekst: SSB spår 4,9 prosent, mens Norges Bank spår 4,8 prosent.
Så går det an å gjøre noen tilnærminger på grunnlag av disse prognosene: Prisveksten for statsbudsjettet (lønn og varekjøp) blir 4,8 prosent i år.
Heller 4,8 prosent? Legger vi dette til grunn vil Vedum til våren kanskje legge til grunn 4,8 prosent prisvekst for statsbudsjettet, i stedet for de 3,5 prosent som altså ble vedtatt i budsjettet.
Dermed må veksten i statens utgifter øke med 1,3 prosentenheter.
Så kan dette oversettes til milliarder kroner. Statsbudsjettets utgifter er i år rundt 1750 milliarder kroner.
Vedum sier at overføringene til kommunen skal behandles separat. Grunnen er at de har egne skatteinntekter. Utgiftsvekst og inntektsvekst skal vurderes sammen for å sikre det tiltenkte aktivitetsnivået.
Dermed står det igjen rundt 1550 milliarder kroner som Vedum skal spesialbehandle til våren. Å øke dette med 1,3 prosent koster rundt 20 milliarder kroner, gitt de valgte forutsetningene.
Dette inkluderer i folketrygden. Det meste av dette er rene pengeoverføringer. Dette blir oppjustert i de årlige trygdeoppgjørene, som i all hovedsak følger lønnsveksten (som i år kan bli lik prisveksten). Denne oppjusteringen ville skjedd mer eller mindre automatisk i trygdeoppgjøret. Men det vil uansett øke utgiftene på statsbudsjettet.
Varslene kom tidlig i fjor høst. Det siste spørsmålet er om Vedum burde sett dette før?
Allerede i budsjettforslaget som ble lagt frem tidlig i oktober i fjor er det en tabell som viser at Finansdepartementet lå 0,5 prosentenheter lavere enn gjennomsnittet for 11 andre prognosemakere i 2023-anslaget for prisveksten. For lønnsveksten lå Finansdepartementet bare litt lavere enn de andre. Anslagene hadde ligget inne i den lange budsjettprosessen.
Så ballet det på seg utover høsten. 22. september la Norges Bank frem en prognose med prisvekst og lønnsvekst for 2023 på 4,5–4,6 prosent. SSB la tidlig i september frem anslag med omtrent samme lønnsvekst og en prisvekst på nesten 5 prosent.
Men statsbudsjettet gikk gjennom hele behandlingen i Stortinget uten endringer i Vedums forutsetninger.