Utenlandskablene svekket norsk forsyningssikkerhet i 2022

Vassdrags- og energidirektør Kjetil Lund anklager meg i Aftenposten 1. februar for svak presisjon i mitt forrige innlegg. Mest konkret er anklagen om at en av NVEs rapporter sier «det motsatte» av hva jeg har sitert.

Jeg påsto at NVE-rapport nr. 20/2022 sier at «Norge i dag har et lite effektoverskudd, selv i de strammeste timene». Ifølge Lund viser rapporten at Norge vil svekke balansen mot 2030 hvis forbruket øker uten økt produksjon.

Men begge deler kan være riktig, og begge deler er riktig.

Mot 2030 kan kraftsituasjonen utvilsomt svekkes. Mitt poeng var imidlertid ikke «det motsatte» av dette, men at situasjonen er god i dag. For å sitere direkte fra et annet sted i rapporten: «Norge har i dag et effektoverskudd på rundt 0,5 GW selv i de strammeste timene.» I dag.

Sist Norge hadde et betydelig kraftunderskudd, i betydningen høyere forbruk enn produksjon gjennom et kalenderår, var i 2010. Ifølge Lund ville vi uten utenlandskabler ha måttet rigge oss for langt verre år enn dette. Nettopp det har imidlertid Norge gjort – siden 2010 har norsk normalproduksjon økt med 25 TWh, eller nesten 20 prosent. Forbruket har økt med under halvparten av dette.

På tross av denne kraftige forbedringen varslet Statnett i fjor sommer om at det var fare for rasjonering. Hvordan kunne dette skje? Var det lite nedbør? Ja, men hovedgrunnen var stor krafteksport gjennom halvannet år.

I løpet av 2021 og første halvår 2022 eksporterte Norge 24 TWh mer enn vi importerte. Dermed ga kablene Norge en svakere forsyningssikkerhet enn vi hadde hatt uten kabler.

Diskusjonen mellom Lund og meg handler til dels om stråmenn. Det er ikke aktuell politikk, og heller ikke mitt ønske, å kutte kablene til utlandet, hverken til Sverige eller andre land. Men at de svekker norsk forsyningssikkerhet i dag, kan det være liten tvil om.

Så får jeg leve med at Lund skriver navnet mitt feil ni ganger i en tekst som handler om min manglende presisjon.