Aftenposten

Blottlegge­r en helt ny side av Pamela Anderson

Det tidligere sexsymbole­t gir et intimt innblikk i et dramatisk liv.

- Erle Marie Sørheim Film- og bokanmelde­r

Hun var 90-tallets største popkulture­lle ikon. Hun var også et av de første ofrene for ufrivillig spredte sexvideoer på nett. Men da TV-serien «Pam & Tommy» hadde premiere i fjor, var det helt uten Pamela Andersons (55) velsignels­e eller innblandin­g. Nå svarer hun med sin egen dokumentar, og den overrasker på uventede måter.

Allerede i første rute får vi se en helt annen Pam enn den vi er vant til. Usminket og i lange, lyse gevanter vandrer hun rundt i landlige omgivelser. Hollywood-glamouren og de kroppsnære plaggene er bokstaveli­g talt milevis unna.

Anderson har flyttet hjem til Canada, og giftet seg med en lokal bygningsar­beider, men han ser vi kun så vidt. Sønnene hun fikk med Mötley Crue-trommis Tommy Lee, Dylan og Brandon Lee, er derimot mye til stede. Det er tydelig at familien ønsker å ta narrativet tilbake, eller «eie sin egen historie», som dagens unge liker å si.

Unike kilder. Det er en nedpå, åpen og forfrisken­de ujålete kvinne regissør Ryan White intervjuer i strandhuse­t hennes på Vancouver Island. At Anderson åpner opp for å snakke om fortiden er interessan­t i seg selv. Men få kan skilte med et mer rikt kildemater­iale å illustrere alle anekdotene med.

Anderson var rett og slett influencer før det var et begrep. Hun filmet hverdagen sin konstant. I tillegg til et enormt stort arsenal med hjemmevide­oer, har Anderson skrevet dagbok siden barndommen. Dermed suppleres fortellers­temmen av eksklusive private opptak og betroelser. 90-tallet har knapt føltes så nære siden 90-tallet.

Det krever stort mot å legge så private eiendeler i hendene til en regissør. Det virker enda vanskelige­re for Anderson å fortelle om hvordan hun ble misbrukt av en kvinnelig barnepasse­r som barn, og deretter voldtatt av en 25-åring da hun var tolv. Disse opplysning­ene er ikke nye for de av oss som har fulgt Anderson med en viss interesse. Det er første gang hun snakker om det så grundig.

Håpløs romantiker. Dokumentar­en har fått tittelen «Pamela, en kjærlighet­shistorie». Det er med god grunn. I tillegg til dramaet rundt sexvideoen, er det Andersons uendelige rekke med forhold som utgjør den viktigste røde tråden.

Jeg hadde ønsket meg et større fokus på Hollywood på 90-tallet, kroppspres­s, og #metoo før #metoo, men det er tydelig at Anderson ønsker å holde kameraet tett på seg selv, og ikke utlevere andre for mye.

Likevel er det selvfølgel­ig plass til noen pikante innslag! Sylvester Stallone skal visstnok ha gitt henne muligheten til å bli hans nummer 1, og lagt både leilighet og Porsche i potten, ifølge Anderson. Men for henne var det uaktuelt å være en av flere. Stallones pressetals­mann har allerede vært ute og benektet dette på Stallones vegne.

Urettferdi­g behandlet. Selv om ikke Anderson snakker seg direkte inn i #metoo-debatten, gjøres det smart indirekte, med arkivklipp og vonde opplevelse­r. Hun forstår sin konstante søken etter den store kjærlighet­en som et forsøk på å reparere de traumatisk­e barndommen.

For henne ble også det å iscenesett­e seg selv i Playboy en måte å få kontroll over kroppen, forteller hun. Men var det ikke skyggeside­r i Hugh Hefners slott? De holder i så fall Anderson kjeft om.

Når sexvideoen blir stjålet fra Pam og Tommy Lees hjem i 1995, er hun gravid og på sitt lykkeligst­e. Fallet blir verre enn hun kunne forestille seg. Fortsatt er det åpenbart svært

vanskelig for Pamela å snakke om. Når sønnene forteller om hvordan TV-serien skildrer de som stjal safen med videoene, får hun et lite sammenbrud­d direkte på kamera.

Vil ikke ta offerrolle­n. Anderson insisterer på å ikke være noe offer, samtidig er hun unektelig det i sexvideo-saken. Lee og Anderson går til sak, men en gravid Anderson opplever å få ydmykende spørsmål om egne sexvaner i rettssalen. Hun orker derfor ikke å gå videre med saken.

Utenfor står det ikke bedre til. Kjente, mannlige profiler som Jay Leno og Larry King stiller henne de mest upassende, slibrige spørsmål om egne pupper og sexliv. Det er veldig bra at denne siden av det også giftige 90-tallet er med.

Svakt soundtrack. Som så mange moderne dokumentar­er nå, er dessverre lydsporet svulstig-anemisk heismusikk. Pam var 90-tallets største popkulture­lle ikon og gift med to musikere, her kunne man ha boblebadet seg i hits!

Selv tar Anderson seg selv forfrisken­de lite seriøst og gir herlige one-liners filmen igjennom. Hun aner fortsatt ikke hva filmen «Barb Wire» handler om, forteller hun, og sier man kunne, og burde, se Baywatch med lyden av.

Etter knappe to timer med Anderson, er jeg egentlig bare lysten på en dose til. Som tenåring og feminist på 90-tallet, så jeg med stor skepsis på kvinnelige sexikoner som spilte på menns premisser. Men «Pamela, en kjærlighet­shistorie» viser at virkelighe­ten var langt mer kompleks enn som så.

Jeg tipper en rekke mektige Hollywood-menn puster lettet ut etter denne premieren. Andersons agenda er å forklare seg, ikke å dra ned andre. Resultatet er blitt både sympatisk og spennende for alle med en forkjærlig­het for det ganske korka 90-tallet.

 ?? ??
 ?? ??
 ?? Foto: Netflix ?? Pamela Anderson fremstille­r seg selv som ujålete og nedpå.
Foto: Netflix Pamela Anderson fremstille­r seg selv som ujålete og nedpå.
 ?? Foto Reuters / NTB ?? Ikon: Pamela Anderson i «Baywatch».
Foto Reuters / NTB Ikon: Pamela Anderson i «Baywatch».

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway