Langt igjen for Nord-irland

Mandag markerte Nord-irland 25-årsjubileet for Langfredagsavtalen. Den gjenopprettet i 1998 en egen folkevalgt forsamling og en provinsregjering bygd på konsensusprinsippet. Den irske republikanske armé (IRA), som kjempet for et samlet Irland, skulle avvæpnes. Britenes militære nærvær skulle bygges ned.

Avtalen har vært en betinget suksess. Voldsnivået er mye lavere enn før.

Det finnes altså et visst grunnlag for å feire. Derfor besøker også USAS president Joe Biden nå Nord-irland. USA spilte en viktig meglerrolle da Storbritannia, Irland og de regionale partene fant løsninger i 1998.

Likevel er problemene langt fra løst. Det politiske samarbeidet mellom unionister og republikanere brøt sammen i 2017, mest på grunn av usikkerheten Storbritannias utmelding av EU (brexit) skapte for Nord-irland.

En polarisering av nordirsk politikk var en annen årsak.

I 2020 ble samarbeidet reetablert, men det røk igjen i 2022. I dag styres Nord-irland fra London.

Den politiske volden er heller ikke borte. Det som ofte kalles «Nye IRA», sto i påsken bak vold i protest mot Langfredagsavtalen.

I byen Derry kastet maskerte menn bensinbomber mot politiet.

Nylig ble også en plan om et bombeattentat under Bidens besøk avverget.

Delingen av Irland skriver seg fra 1921. Da fikk det meste av Irland via en krig selvstendighet fra Storbritannia. Samme år ble Nord-irland opprettet, med et unionistisk indre selvstyre.

Majoriteten av nordirene var etterkommere av engelskmenn og skotter som erobret deler av Irland, først på 1100-tallet. Fra 1500-tallet av var det vanlig å regne Irland som Englands første koloni.

Dette er et viktig bakteppe. I tillegg kommer et identitetsskille. Tradisjonelt er unionistene – de som vil være i Storbritannia – protestanter. Republikanerne og nasjonalister er katolikker.

I dag er troen mindre viktig og bildet uklart. Katolikkene er blitt den største gruppen, men slett ikke alle blant dem vil bli del av Irland. Et økende antall i provinsen ser seg som hverken unionister eller nasjonalister.

Langfredagsavtalen åpner for en folkeavstemning den dagen et flertall i Nord-irland er klar for en gjenforening med Irland. Nye målinger sier at et klart flertall tvert om ønsker å forbli i Storbritannia.

Storbritannias statsminister Rishi Sunak og hans irske kollega Leo Varadkar lover økt innsats for å styrke samarbeidet i Nord-irland. Siden provinsens status etter brexit nå synes avklart, bør grunnlaget være der. Joe Biden vil dessuten legge press på dem.

❝ Langfredagsavtalen har vært en betinget suksess. Voldsnivået er mye lavere enn før.