Macrons uttalelser om Taiwan begeistrer Kina og provoserer USA
Frankrikes president kan se tilbake på en kontrastfylt påskeuke.
På hjemmebane marsjerte hundretusenvis av rasende demonstranter i Paris og andre storbyer. De er sinte fordi president Emmanuel Macron vil heve pensjonsalderen fra 62 til 64 år. Skjærtorsdag satte noen av dem fyr på favorittrestauranten hans i den franske hovedstaden.
På bortebane, derimot, ble Macron hyllet som en superstjerne på sin tre dager lange påskereise til Kina. Partileder Xi Jinping hentet frem den røde løperen og sitt varmeste smil. Han inviterte til te-seremoni og intime spaserturer. En stor folkemengde var hentet frem for å juble for den franske presidenten, som gladelig kastet dressjakken før han med et stort glis tok så mange som mulig av dem i hånden.
Det var en sjarmoffensiv av de sjeldne fra den kinesiske lederen. Og Macron så ut til å la seg imponere. På forhånd hadde han håpet å bidra til at Xi kunne legge press på Russland for å få en slutt på Ukraina-krigen. Der kom han til kort. Den kinesiske lederen har fortsatt ikke funnet tid i kalenderen til å ringe Ukrainas president.
I stedet for å feire en diplomatisk seier avsluttet Macron Kinabesøket med noen uttalelser som skaper begeistring i Beijing – og uro i USA.
«Ikke vår konflikt». I et intervju med Politico og den franske avisen Les Echos antydet nemlig Macron at Frankrike ikke ville løfte en finger for å forsvare Taiwan dersom Kina skulle gå til angrep mot øya, som har hatt selvstyre siden 1949.
– Det er ikke vår konflikt, sa Macron i intervjuet.
USAS president Joe Biden har fire ganger gjort det klart at amerikanerne vil forsvare Taiwan dersom Kina skulle gå til angrep. Dette har skapt en frykt for at en storkrig mellom Kina og USA ikke er usannsynlig.
– Det ville vært et paradoks dersom vi ble overveldet av panikk og begynte å tenke at vi bare skal følge etter USA. Spørsmålet europeere må stille seg, er om det er i vår interesse å fremskynde en krise på Taiwan. Svaret er nei, sier Macron i intervjuet.
Artikkelen ble publisert søndag. Politico gjør det i saken klart at Macron kom med enda tydeligere uttalelser om Taiwan-spørsmålet og europeisk selvråderett, men at presidentpalasset krevde
❝ Macron har ikke lært noe av Ukraina-krigen Francis Fukuyama, statsviter og forfatter
at disse uttalelsene ble trukket.
Sitatene som endte på trykk, var likevel oppsiktsvekkende nok til å skape rabalder, spesielt i USA.
– Macron har ikke lært noe av Ukraina-krigen, skriver den kjente statsviteren Francis Fukuyama på Twitter.
Melby: Må stå sammen. Blant dem som reagerte kraftig, var republikaneren Mike Gallagher. Han er leder for den nye Kinakommisjonen i Representantenes hus.
– Macrons uttalelser passer inn i det kinesiske kommunistpartiets strategi for å splitte USA og Europa. Dette er en massiv propagandaseier for partiet, sier han til CNN.
En rekke andre diplomater og politikere i Europa og USA har også reagert negativt. Interessegruppen IPAC, som består av parlamentarikere fra 27 land, oppsummerte en pressemelding om saken slik:
– Monsieur le président, du snakker ikke på vegne av Europa.
IPACS eneste norske medlem, Venstre-leder Guri Melby, mener at Macron bommer i sin analyse om Taiwan.
– Europa er ikke Europa hvis det er seg selv nok. En trussel mot demokratiet ett sted er en trussel mot alle demokratier. Vi må stå sammen med Taiwan når de står opp for seg selv og sin frihet fra kinesisk overherredømme, sier hun, og legger til:
– Macron snakker om strategisk autonomi for Europa, men det ville først og fremst vært en strategisk blunder av Europa å ikke støtte Taiwan, uavhengig av hva USA mener.
Bare noen timer etter at Macron forlot Kina, startet Kina en massiv militærøvelse ved Taiwan.
Øvelsen anses som en reaksjon på at Taiwans president, Tsai Ingwen, besøkte USA i forrige uke. Blant annet møtte hun Kevin McCarthy, som er speaker i Representantenes hus.
«USAS håndlanger». Når Macron nå igjen setter franske og europeiske interesser opp mot USAS, oppildner han amerikanske politikere som ønsker å redusere amerikanernes bidrag i krigen mot Ukraina, ifølge avisen Wall Street Journal.
– Dersom president Biden er våken, bør han ringe Macron og spørre om han aktivt prøver å sikre at Donald Trump blir gjenvalgt, skriver avisen på lederplass.
I Kina, derimot, blir Macrons uttalelser mottatt med like stor jubel som folkemengden som hyllet ham under Kina-besøket. Propagandakanalen China Daily skriver at den franske presidenten har satt et «godt eksempel» for andre europeiske land. Søsterkanalen Global Times går et skritt videre:
– USA anser Europa som sin håndlanger. Det er ikke vanskelig å forstå Macrons behov for strategisk uavhengighet, skriver avisen.
Freedom fries. Macrons uttalelser er den foreløpig siste av en lang rekke episoder som vitner om et skjørt forhold mellom USA og Frankrike. I 2019 omtalte han forsvarsalliansen Nato som «hjernedød». To år senere hentet han hjem sine ambassadører til USA og Australia i raseri. Årsaken var at Australia hadde vraket en kontrakt om å kjøpe franske ubåter fordi de heller ønsket å kjøpe fra USA.
Eksemplene er flere. I 2003 ble «french fries» omdøpt til «freedom fries» på enkelte amerikanske restauranter fordi Frankrike ikke ville delta i USAS ulovlige invasjon av Irak.
Og i 1966 trakk Frankrike seg ut av Natos felles militære kommandostruktur. Årsaken var at president Charles de Gaulle mente at denne kommandoen i hovedsak fremmet USAS interesser samtidig som Frankrike ble hemmet i å prioritere sine.