Sommeren kan bli rekordvarm
Alarm, skriver internasjonale aviser. Til sommeren kommer værfenomenet som gir rekordvarme.
Våren har latt vente på seg i Norge. Kanskje er det flere som gleder seg til vår – og ikke minst – sommer.
Nå er værprognosene for sommeren 2023 oppdatert. Den europeiske værtjenesten Copernicus og den amerikanske tjenesten NOAA/NCEP er begge samstemte i den overordnede konklusjonen:
Til sommeren skjer det et værskifte globalt. Etter tre år med kalde overflatetemperaturer i det tropiske Stillehavet, skjer det nå noe nytt. El Niño er på vei.
– Her kan det fort bli satt mange varmerekorder, sier Erik Kolstad. Han er klimaforsker ved NORCE og Bjerknessenteret og leder av Climate Futures.
– Vi forbereder oss på at andre halvdel av 2023 og hele 2024 blir ekstremt, sier klimatolog Karsten Brandt til den tyske avisen Bild. Der klemmer de like godt til med overskriften «El Nino-alarm».
Men hva er El Niño? Og hva kan bli konsekvensene?
En kald periode er over. Stillehavet, det største av alle verdenshav, ligger mellom USA i øst og Australia-asia i vest. Omtrent på midten finner man ekvator. I dette området, langt fra Norge, oppstår det værfenomener som påvirker temperaturen globalt.
I tre år har det vært uvanlig lav overflatetemperatur i den sentrale og østlige delen av Stillehavet nær ekvator. Fenomenet har fått navnet La Niña. Nå har La Niña flatet ut, og det er klart for «den lille jentas» motstykke: El Niño. El Niño kalles værfenomenet når det er uvanlig høy overflatetemperatur i dette området. Direkte oversatt betyr El Niño «guttebarnet», men konsekvensene er store. I boken «Hva er klima» skrives det at mange forbinder fenomenet med «værmessig ragnarok». Kolstad, som skrev boken med Øyvind Paasche, oppsummerer situasjonen:
– Det som er skremmende, er at temperaturen har økt til tross for at vi har vært inne i en periode med La Niña, sier han. – Og årets El Niño utvikler seg kraftigere og tidligere enn forventet.
– Varmt i Europa. Værprognosene for sommeren på den nordlige halvkulen kan oppsummeres med ett ord: varmt.
Klimatolog Brandt oppsummerer vårutsiktene til Bild. Han mener at værskiftet globalt trolig vil føre til:
→ Rekordtørke og hetebølge i Sør-afrika.
→ Skogbranner i Brasil og Venezuela.
→ Hete i Sørøst-asia med temperaturer mellom 45 og 50 grader.
→ Hetebølge i den østlige delen av USA.
– Dette blir trolig et veldig varmt år for Europa, tørke er sannsynlig, og man kan forvente en veldig varm sommer, sier han til avisen. Meteorolog Dominik Jung legger til:
– Vi har hatt La Niña, og det har fremdeles vært det varmeste året siden 1881. Så det ser ikke bra ut for dette året.
– Vi får mer troverdige varsler for Europa når det nærmer seg midten av mai, sier Kolstad. – Men det blir alltid varmere globalt med El Niño.
Hva med Norge da? Siden det er usikre prognoser, spriker også prognosene noe fra tjeneste til tjeneste. Amerikanske NOAA viser en veldig varm sommer i Europa. Her er også Norge rødt. Copernicus, som sammenfatter de store europeiske prognosene, viser en sommer på det jevne for Norge.
– Vi blir vanligvis ikke veldig påvirket av El Niño, forklarer Kolstad.
For Norge er det et annet værutslag som har størst påvirkning på sommertemperaturen: vindretningen.
– Får vi vind fra nord eller vest, altså inn fra havet, blir det ikke varmt. Skal vi opp i de høye temperaturene, må vindmassene komme fra varmere strøk, sier Kolstad.
Lav- og høytrykk er vanskelige å varsle, særlig måneder i forveien. Men hva skaper sydenvarme i Norge:
– Det som er mest gunstig for varme i Norge, er et høytrykk i Øst-europa. Siden luften beveger seg med klokken rundt et høytrykk, vil vi da få ferdig oppvarmet luft fra sør inn over landet. Da kan vi få dager og perioder med over 30 grader, sier Kolstad.
Dette blir trolig et veldig varmt år for Europa, og tørke er sannsynlig
klimatolog Karsten Brandt