Små lekerom popper opp i Oslo
Rommene treffer et behov hos foreldre som må multitaske, mener kultursosiolog.
Småbarnsforeldre vet at det ikke alltid er en lek å aktivisere barn. Særlig hvis været er dårlig. Da står det foreldre på lekeplassene byen over og fryser mens barna leker.
Alternativene er gjerne å bli hjemme i stuen, dra på kafé eller til store og uoversiktlige lekeland i byens utkant.
Med inspirasjon fra New York, Asia og København åpner flere aktører små lekerom.
– Oslo har høye eiendomspriser, så folk bor ofte mindre, særlig de som bor sentralt. De trenger et supplement til hjemmet, sier Janicke H. Eckbo.
Sammen med småbarnsfedrene Julian Nazario Vargas og Christian Løchstøer har hun åpnet Mikrolekeriet. Oslos nyeste, og kanskje minste, lekeland er på bare 130 kvadratmeter.
Først og fremst ønsket de å dekke et behov de selv hadde.
Nå har de over 4000 følgere på Instagram og stor pågang av barn, foreldre og besteforeldre hver dag.
– Vi småbarnsforeldre er jo alltid ute etter nye ting å finne på med barna våre, sier Eckbo.
Støtter opp dagens behov. Gjengen på Mikrolekeriet har hentet inspirasjon fra København og andre større byer. Farger og interiør er inspirert av lekerom i Singapore.
Slike lekerom dekker et behov der det er knapt om både tid og lekeareal, mener kultursosiolog Knut Schreiner.
Han jobber med byutvikling i Rodeo Arkitekter. Schreiner brukte også lignende lekerom med sine egne barn for ti år siden, så helt nytt er det ikke.
Men han peker på at nykommere som Lille Lab og Mikrolekeriet dekker et behov der foreldre i dag gjerne multitasker i hverdagen.
– Med slike lekerom kan foreldre jobbe, lese avis og drikke kaffe mens barna kan utfolde seg motorisk i et trygt innendørsklima, sier han.
❝ Vi småbarnsforeldre er jo alltid ute etter nye ting å finne på med barna våre Janicke H. Eckbo, gründer av Mikrolekeriet, her sammen med nevøen Jonas (1)
En ekstra stue. Behovene gründerne av Mikrolekeriet forsøker å dekke, er de samme som gjorde seg gjeldende i New York på slutten av 1980-tallet.
Utbyggere begynte da å tilby lekerom for å tiltrekke seg barnefamilier. Fra 1987 stilte også myndighetene krav om lekerom i store boligblokker.
Slike tilbud er fortsatt populære i metropolen i dag, forteller Maja Øidne Korsen, som bodde der frem til 2019.
Da Korsen kom tilbake til Oslo, syntes hun det manglet innendørs tilbud for småbarnsforeldre. Derfor startet hun Lille Lab på Vinslottet på Hasle i 2020. Året etter fikk de også filial i sentrum ved Stortorvet.
Hun vil at stedet skal være som en ekstra stue for foreldre i Oslo.
– Lille Lab er en innendørs samlingsplass som gir integrering, sosialisering og fellesskap til småbarnsforeldre som har lyst til å møte andre i samme situasjon, sier hun.
Den urnorske uteleken. Mikrolekeriet har fått meldinger fra flere foreldre som har vært «desperate» etter en innendørs lekeplass.
– Nordmenn har en helt annen tilnærming til å være ute enn de fleste andre nasjonaliteter. Men det er ikke alle som elsker å stå i regnet, sier daglig leder for minilekelandet på Tullinløkka, Morten Hejlskov.
Det er eier Eckbo enig i.
– Med slike sentrumsnære lekeland trenger man ikke sette av hele dagen til å være her. Man kan først være ute og så komme inn hit når man blir lei regnet. Som et lite pitstopp, sier hun.
Begge mener at dagens foreldregenerasjon jobber hardt for å aktivisere barna, så variasjon i leken er bare bra.
– Oslo som by har jo stort potensial for flere kule lekekonsepter, så kanskje tilbud som dette får kommunen til å åpne øynene, sier Hejlskov.
Byutvikler Schreiner ser på innendørs lekerom som et attraktivt alternativ, men er også opptatt av at vi bør få bedre alternativer utendørs.
– Plass til barnas lek er jo et veldig sentralt tema i byutviklingen. Særlig behovet for mer grøntareal i nye boligprosjekter. Oslo mangler også de større og mer ambisiøse lekeplassene som man finner for eksempel i København, sier han.