Realinntektsutviklingen har vært eksepsjonelt svak
Kommentarer om makroøkonomi handler sjelden om nasjonalinntekten, selv om det er det beste tallet for potensiell levestandard i en befolkning når det måles pr. innbygger.
BNP-begrepet er mer populært og brukes ofte ukritisk. I Norge vokste BNP (brutto nasjonalprodukt) i faste priser med 3,9 prosent i 2021 og 3,3 prosent i 2022. Dette er et godt mål på volumveksten i produksjonen. Brukes det som mål på landets reelle inntektsvekst, rammes det av Ibsens ord: «Hvor udgangspunktet er galest, blir tidt resultatet originalest.»
Norge har nemlig tjent eventyrlig på økte energipriser de siste årene. Statistisk sentralbyrå (SSB) anslår realveksten i (disponibel) nasjonalinntekt pr. innbygger til 20 prosent i 2021 og 33 prosent i 2022. Nesten hele økningen skyldes høyere priser på olje- og gasseksporten.
Eksepsjonelt svak trendvekst. Pandemi og Ukraina-krigen gjør de siste årene til unntaksår. 27. mars publiserte SSB «Økonomisk utsyn». Der analyseres blant annet den langsiktige utviklingen i nasjonalinntekten frem til unntaksårene.
Nasjonalinntekten pr. innbygger er fort
❝ Svak vekst etter 2005 har vært et internasjonalt fenomen
satt blant de høyeste i OECD-området (Organisation for Economic Co-operation and Development). Men perioden fra 2006 til og med 2019 var eksepsjonelt svak. Da falt realinntekten pr. innbygger med 0,5 prosent pr. år i gjennomsnitt. Veksten blir enda svakere hvis man velger 2008 som startår, men det gir et misvisende bilde av trenden.
13 år med fallende realinntekt er sjelden kost. Tall tilbake til 1865 viser at det er vanskelig, kanskje umulig, å finne en så lang nedgangsperiode. Svak vekst etter 2005 har vært et internasjonalt fenomen, studert av blant andre produktivitetskommisjoner i Norge og andre land.
Desto mer interessant er det at mange eksperter har omtalt deler av den som en «gullalder». Et slikt adjektiv passer bedre for perioden 1993–2006. Da vokste Norges realinntekt pr. innbygger med 4,9 prosent pr. år.
Dårligere bytteforhold forklarer mer enn halvparten av fallet i veksten mellom 13årsperiodene før og etter 2006. Her spiller olje- og gasspriser hovedrollen. Nest viktigst var svakere volumvekst i produksjonen utenom olje og gass, noe som igjen skyldtes lavere produktivitetsvekst.
Over enda lengre tidsrom har opp- og nedturer i eksport- og importpriser oppveid hverandre. Bytteforholdet har vært omtrent uten betydning for at realinntekten pr. innbygger i 2019 hadde vokst til 2,7 ganger 1970-nivået. Det samme gjelder nettoinntektene fra utlandet og arbeidstimer pr. innbygger. Nesten hele realinntektsveksten skyldes at arbeidstimene ble mer produktive.
Forskjell mellom målt og opplevd vekst? Realinntekten pr. innbygger falt altså i snitt med 0,5 prosent hvert år fra 2006 til 2019, men fallet rammet ulikt. Husholdningene opplevde en årlig vekst på 1,7 prosent. De økte dessuten sitt forbruk mer enn veksten i inntekt. Noe av dette ble lånefinansiert til lave renter. Realinntekten for offentlig forvaltning falt derimot med omtrent 1,8 prosent årlig.
Noe av denne forskjellen i inntektsvekst skyldes skattelettelsene under Solberg-regjeringen. Klart viktigere er prisutviklingen. Realinntekter avhenger av prisene på det som kjøpes. For husholdningene er konsumprisindeksen (KPI) det relevante prismålet. Prisene på offentlig konsum og investeringer har økt klart mer enn KPI. Det skyldes først og fremst at lønningene steg raskere enn prisene, og at lønn betyr mer for prisene på offentlige kjøp enn for KPI.
Handlingsregelen sier at statsbudsjettet skal utelukke både de løpende petroleumsinntektene og realiserte inntekter fra fondet (renter og utbytte mv.). I stedet kan forventet realavkastning av fondets verdi inkluderes i den inntekten som kan brukes.
Statens budsjettramme vil dermed avvike fra nasjonalregnskapets tall for statens samlede inntekt som inkluderer løpende petroleums- og realiserte fondsinntekter, men utelater verdistigning på aksjer og andre aktiva.
Selv om veksten i fondsverdien har økt statens handlingsrom mye, er det ikke klart at handlingsregelen har gitt staten mer å rutte med enn det som svarer til statens inntekt. Men at oljepengebruken lå under regelens rettesnor, indikerer at perioden ble vurdert som god blant dem som vedtar budsjettet.
Selv om husholdningene opplevde en viss realinntektsvekst i perioden 20062019, kan ikke realinntektsutviklingen for Norge som helhet kalles god. Den har snarere vært eksepsjonelt svak.