– Galskap og glede er underkjent i dag
Gratis konserter i 25 år, fra Argentina til dødsleier i Oslo. Og nå, etter 1305 blåmandager, skal Runar «Kula» Johannessen få røpe: Hva i all verden er Frank Znort Quartet? Og hvorfor?
Utestedet Blå, søndag ettermiddag: 18 rytme-suverene musikere danser forbi baren. Midt i lokalet samles de. Så starter dagens første konsert, til fullsatt jubel. I forkant forklarte trommeslageren:
– Siden april 1998 har denne «kvartetten» opptrådt hver søndag, her i Oslo. I tillegg kommer konsertene andre steder, fra Japan til slummen i Buenos Aires. Hjemme hos syke folk har vi også spilt, folk som var døende. Alltid opptrer vi uten inngangspenger, men bandet har noen inntekter. De bruker vi til å reise, og vi sponser et barnehjem i Uganda. Frank Znort Quartet er en musikalsk storfamilie, et ideelt underholdningsprosjekt, med mye galskap og selvironi. Det vi ikke har, er én fast stil. Og fast besetning.
– Med taktfast unntak av trommeveteran «Kula» Johannessen?
– Jeg har vært med siden starten, ja. Navnet Frank Znort laget jeg på 80-tallet, ikke som et verb, men som egennavn.
Alt begynte på en liten pub i Gamlebyen, for moro, så ble det bare større og større. Ideen til bandet fikk jeg på Cuba, der studerte jeg perkusjon. Et utested i Havanna har hatt livemusikk hver dag, i over 70 år! Vi holder oss til søndagene, og nå har Frank Znort tilhengere i mange land. Forrige søndag var syv italienere i Oslo for å høre på oss. Jeg er glad vi ikke plikter å betale barnebidrag!
– Barnebidrag?
– Folk som har møtt hverandre på Znort-konsert, kommer jevnlig tilbake som par, flere og flere kommer sammen med egne barn. Utover kvelden oppfordrer konsertene til svette og latter, til allsang og dans. Da begynner folk å glemme seg selv, da tar det av. Før holdt vi oss til én musikkstil, i dag er særlig yngre folk åpne for alt. Hver søndag står bandet på randen av musikalsk kollaps, så «snyter» det seg sammen igjen. Gjør det du gjør med hengivenhet og kjærlighet. Da går det bra.
– Snakk om tidløst tips. Takk. «Kula» og musikkbyen Oslo, 40 år etter din profesjonelle debut?
– «Brune» steder med livemusikk er utdøende. Se på Bjørvika: Der finnes ikke ett sted for fete rockeband. På Gamlebyen Gjestgiveri drev jeg rockeklubb i mange år, blant prostituerte, punkere og «junkier».
Tre ganger i uken hadde vi band. Hvis noen da hadde påstått at Bjørvika skulle få badesteder til og med, ville jeg ha svart: «Hva er’e du går på?».
Amerikaniseringen rammer musikklivet også: Byen har fått veldig mange store konsertsteder med dyre billetter.
Heldigvis har vi Blå. Og et par steder til.
Jeg savner mer undergrunn, mer «brunt».
– Du som også har spilt med Joachim «Jokke» Nielsen: Hvordan beholde helse og humør, i en så krevende bransje?
– Det er må vel være på grunn av selve driven, musikken i blodet. Musikk er den beste medisin. I dag spiller vi alt, fra punk til calypso. Gleden ved å underholde, gleden ved å spille, all gleden på konsertene: Du glemmer blåmandagene. De kan jeg jo ha, jeg også, hvem har ikke dét.
– Nettopp. Ifølge Frank Znorts eget søndagsslagord: «We fuck up your Mondays!». Etter 25 år med fulle hus: Grunnleggeren må være stolt?
– Først og fremst er jeg glad og takknemlig, ikke minst for alle de gode menneskene jeg har truffet. Og får treffe. Og får spille med. Frank Znort Quartet er der for å glede andre. Dét er drivkraften. Mister du den, mister du alt.