Kinesisk flyktning må kjempe mot flere falske anklager om bombetrusler
Kinesiske aktivister i utlandet blir truet og trakassert. Nå har motstanderne funnet en ny taktikk for å holde aktivistene våkne om natten.
Telefonen ringte i en leilighet i den nederlandske byen Haag. På skjermen lyste et norsk mobilnummer. Jingyu Wang (21) fryktet at dette kunne bety trøbbel. Han bestemte seg for å ta opp samtalen.
– Hvem er du?
– Jeg er den kinesiske ambassaden.
– Hvorfor ringer du meg? Hva kan jeg gjøre for deg?
– Jeg fikk en telefon fra hovedkvarteret i Kina, de sa at du hadde ringt og sagt at du hadde en bombe.
Å nei, tenkte 21-åringen. Ikke igjen. Den siste tiden hadde han hørt den samme historien fra flere europeiske byer. Noen hadde brukt navnet hans og ringt inn bombetrusler til luksushoteller og kinesiske ambassader. Denne gangen var det altså ambassaden i Oslo, en by han aldri hadde vært i.
Fryktet utlevering. Siden 2019 har den unge kineseren vært på flukt fra hjemlandet. Den gang var han 17 år gammel og bodde med foreldrene sine i storbyen Chongqing i det sentrale Kina. I Hongkong marsjerte hundretusenvis av demonstranter i gatene for å forsvare sine demokratiske rettigheter.
Hongkong-protestene ble ikke omtalt i kinesiske medier. Sensuren sørget for det. Derfor måtte Wang bruke en såkalt Vpn-tjeneste for å omgå sensuren. Han ble rasende da han skjønte hvor mye informasjon som ble holdt tilbake av kinesiske myndigheter.
– Derfor begynte jeg å kritisere myndighetene i sosiale medier. Jeg skrev at de drev med falske nyheter, sier han til Aftenposten.
Reaksjonene kom raskt. Meldingene ble fjernet, og Wang følte seg truet. Derfor flyktet han til utlandet. I april 2021 var det like før han ble sendt tilbake. På vei fra Istanbul til New York ble han stanset under en mellomlanding i Dubai og arrestert. Han var sikker på at han ville bli utlevert til Kina.
Foreldrene fengslet. Nesten to måneder senere, etter at saken fikk internasjonal oppmerksomhet, ble Jingyu Wang løslatt. Nå bor han i Haag i Nederland. Jevnlig står han utenfor den kinesiske ambassaden i byen og protesterer mot hjemlandets myndigheter.
– Her har jeg ytringsfrihet. Derfor er det viktig at jeg bruker den. Jeg må kjempe for alle i Kina som ikke har de samme rettighetene, sier han.
Men rollen som aktivist har kostet. Like før han selv ble arrestert i Dubai, ble foreldrene hans i Chongqing fengslet, ifølge Wang.
– Jeg har ikke hørt fra dem siden. Det er veldig vondt å tenke på. De blir straffet for mine handlinger. Og jeg har ikke gjort noe galt! sier 21-åringen.
Fengslingen av foreldrene og andre detaljer i Wangs fortelling er dokumentert og bekreftet av menneskerettighetsorganisasjonen Safeguard Defenders. Nyhetsbyrået AP og en rekke andre medier har også skrevet om forfølgelsen av Wang og hans familie.
De siste årene har han fått flere trusler og advarsler.
Og så, i fjor høst, våknet Wang og samboeren Wu Huan opp til lyden av noen som dundret på døren i leiligheten hans.
Utenfor sto politiet. De hadde fått et tips om at han hadde bomber i huset og at han planla et terrorangrep.
– Klokken var 02 om natten. Jeg ble livredd. Politiet skjønte raskt at det ikke var en ekte trussel, men likevel.
Falske trusler til luksushoteller. I løpet av høsten skjedde det igjen. Og igjen. Wang måtte flytte fra flere leiligheter fordi huseierne ble nervøse, sier han. Politiet forklarte at de var nødt til å rykke ut hver gang det kom en melding.
– Det ble umulig å sove om natten. Jeg var alltid nervøs for at noen skulle hamre på døren igjen, sier han.
Og så begynte bombetruslene å dukke opp andre steder. På luksushoteller over hele Europa. Mønsteret var ofte det samme: Et hotellrom ble bestilt og betalt i navnet til Wang eller to andre navngitte kinesiske aktivister. Deretter ble det sendt inn en bombetrussel til hotellet med beskjed om at bomben var på rommet til denne aktivisten.
Flere titalls rom ble bestilt på denne måten. Truslene ble sendt inn til hoteller i minst seks land, ifølge nyhetsnettstedet Axios.
Truslene til adresser i Nederland ble raskt sporet tilbake til Ipadresser i Kina. Det fortalte nederlandsk politi etter at også en tidligere Kina-korrespondent i avisen Volkskrant opplevde at noen ringte inn en falsk bombetrussel i hennes navn.
Også bombetrusler i Oslo. Den måneden kom også telefonen fra den kinesiske ambassaden i Oslo. Avsenderen ringte fra et nummer som er tilknyttet ambassaden. Ambassaden bekrefter også overfor Aftenposten at de skal ha fått en bombetrussel fra en person som hevdet å være Wang.
– Vi sjekket saken og kom frem til at vi tror dette var en falsk melding og ikke en reel trussel, skriver ambassaden i en e-post til Aftenposten.
Saken ble ikke politianmeldt, ifølge både ambassaden og Oslopolitiet. Aftenposten har sjekket med de store hotellkjedene Thon, Choice og Scandic. Ingen
❝ De bruker alle midlene de har. Men det er viktig å fortsette å fortelle om menneskerettsbruddene i Kina. Jingyu Wang (21), aktivist
av dem har mottatt slike bombetrusler.
– Jeg vet ikke hvorfor det plutselig ble ringt inn noe sånt til ambassaden i Oslo. Jeg har aldri vært der, sier Wang på telefon fra Haag.
Et mønster i truslene. Det er uklart hvem som har ringt inn alle bombetruslene til europeiske hoteller og de kinesiske ambassadene. Men konsekvensen er at Wang og andre aktivister opplever seg plaget og truet.
Det inngår i et mønster. Kina har verdens største og mest sofistikerte nettverk for å trakassere kritikere, spesielt kritikere med kinesisk opphav, ifølge en rapport fra organisasjonen Freedom House.
– Taktikkene de bruker, omfatter flere millioner personer i minst 36 land over hele verden, skriver Freedom House.
Kinesiske politikontorer. Et ledd i denne taktikken er å opprette egne kinesiske politikontorer i en rekke land, ifølge en rapport fra Safeguard Defenders. Så mange som 230.000 kinesere er blitt «overtalt» til å reise hjem, ifølge kinesiske myndigheter.
En av disse politistasjonene skal være i Stockholm, ifølge rapporten. Det er ikke funnet tegn til at det finnes en slik base i Norge.
Kinas ambassade i Oslo har foreløpig ikke besvart våre spørsmål knyttet til at kinesiske aktivister i eksil opplever at de blir trakassert og truet i utlandet.
Uansett har ikke Wang tenkt å gi seg.
– De har tatt foreldrene mine. De bruker alle midlene de har. Men det er viktig å fortsette å fortelle om menneskerettighetsbruddene i Kina, sier han.