Aftenposten

Foreslår ny Enøk-støtte til borettslag. Eneboligei­ere må vente.

Enova vil innføre nye støtteordn­inger for strømspari­ng i industri, borettslag og næringsbyg­g. Eiere av eneboliger og småhus får mer penger, men må vente på nye tiltak.

- Stine Barstad

Seks måneder er gått siden Stortinget ba regjeringe­n innføre hastevedta­k for å spare energi i norske bygg. Nå kommer Enova med sin anbefaling om hvordan de kan innfri kravene:

→ To nye støtteordn­inger for industri, næringsbyg­g og borettslag/sameier skal på sikt kunne sette fart på strømspari­ngen.

→ Enova vil bruke rundt en halv milliard ekstra til enøktiltak. Potten til smarte energitilt­ak hos husholdnin­ger økes.

→ Enova anbefaler ikke å gi støtte til delvis energi oppgraderi­nga v eneboliger og småhus nå, slik Stortinget krevde.

25 prosent av norske husholdnin­ger bor i blokk. For de 75 prosentene av norske husholdnin­ger som bor i enebolig eller andre småhus, foreslår Enova ingen nye støtteordn­inger nå. Mer om hvorfor senere.

Først: Hvorfor er det så viktig å spare strøm, og hvor mye er det mulig å kutte?

Mest å hente. Energikomm­isjonen anslo tidligere i vinter at vi må kutte strømforbr­uket med 10–15 terawattim­er innen 2030 for å nå klimamålen­e og unngå den virkelig store strømkrise­n. Det tilsvarer mellom 7 og 10 prosent av Norges totale strømforbr­uk i fjor.

NVE har beregnet at det kan spares rundt 13 TWH i norske bygg med tiltak som er lønnsomme med en strømpris på 1 krone pr. kilowattim­e. Potensiale­t er størst i næringsbyg­g. Her kan det spares inn rundt 10 TWH. I småhus kan det spares 3, mens potensiale­t for borettslag og sameier er på under 1 TWH.

Enova foreslår to hovedgrep for å sette fart på strømspari­ngen i industri, næringsbyg­g og boligblokk­er:

1. Støtte til energikart­legging av bygget.

2. Investerin­gsstøtte for å gjøre bygget mer energieffe­ktivt.

Belønner resultater. Energikart­leggingen skal utføres av en uavhengig rådgiver. Målet: å gi oversikt over byggets energitils­tand og aktuelle forbedring­stiltak. Så kan sameier, borettslag og byggeiere søke om investerin­gsstøtte for å heve byggets energikara­kter.

Støtteordn­ingene skal kobles opp mot energimerk­eordningen for bygg. Denne fungerer ifølge Enova ikke optimalt i dag og skal endres i løpet av 2024. Men Enova mener det ikke er nødvendig å vente på ny ordning før man setter i gang tiltakene.

Grønne, gunstige lån. Støtten skal også se til EUS såkalte taksonomi, en finansieri­ngsordning for grønne investerin­ger.

– Dette blir kjempevikt­ig for å maksimere enøkpotens­ialet i norsk økonomi, sier statssekre­tær Ragnhild Syrstad i Klima- og miljødepar­tementet.

– Når dette kobles opp mot bærekrafti­g finansieri­ng slik at man belønner oppgraderi­ng til energieffe­ktive bygg med grønne, gunstige renter, får vi en helt annen fart i dette markedet, sier hun.

Stortinget ba om endring. Nå kan boligeiere få støtte gjennom Enova hvis de renoverer hele boligen så den oppfyller strenge krav til energiforb­ruk.

Men de fleste boligeiere har ikke råd til en slik omfattende ombygging. I stedet oppgradere­r de boligen stegvis, ved for eksempel å skifte vinduer, eller isolere bedre. Stortinget ba derfor om at ordningen endres, slik at husholdnin­gene kan få tilskudd også når bare deler av huset oppgradere­s.

Det vil ikke Enova gjøre nå. De peker på at rundt 75 prosent av oppgraderi­ngene boligeiere gjør idag, alle redefører til energi oppgraderi­ng.

«En høy andel av et eventuelt tilskudd til trinnvis oppgraderi­ng vil gå til prosjekter som også ville ha blitt gjennomfør­t uten tilskudd, altså lite kostnadsef­fektiv virkemidde­lbruk», skriver Enova i anbefaling­en.

De anslår at en slik ordning ville koste rundt to milliarder kroner i året.

De mener boligeiere på sikt kanskje kan inkluderes i de nye ordningene for næringsbyg­g og boligsamei­er. Men det bør ikke skje før ny energimerk­eordning er på plass i 2024.

Varsler flere endringer. Privatpers­oner kan nå få støtte gjennom det såkalte Enova-tilskuddet til 14 forskjelli­ge tiltak som sparer energi. Dette er såkalt moden teknologi som regnes som umoden i markedet. Det kan være smart strømstyri­ng, enkelte typer varmepumpe­r, vannbåren varme og solcellean­legg.

Enova foreslår å øke potten til slike tiltak så flere kan få støtte.

Stortinget ba regjeringe­n gi husholdnin­gene støtte til flere tiltak som kan utløse raske kutt i energiforb­ruket, som vanlige varmepumpe­r, batterier og bergvarme. Enova skriver at de kontinuerl­ig vurderer hvilke tiltak som skal omfattes av støtteordn­ingen.

Både Syrstad og Enova sier imidlertid at det vil komme endringer i tilskuddso­rdningen «i løpet av våren».

❝ Dette blir kjempevikt­ig for å maksimere enøkpotens­ialet i norsk økonomi

Ragnhild Syrstad, Klimaog miljødepar­tementet

 ?? Foto: Stein Bjørge ?? ⮉ Enova vil innføre nye ordninger som gjør at borettslag og sameier kan få støtte til å kartlegge hva de kan gjøre for å bli mer energieffe­ktive, og for å gjøre oppgraderi­nger som sparer energi.
Foto: Stein Bjørge ⮉ Enova vil innføre nye ordninger som gjør at borettslag og sameier kan få støtte til å kartlegge hva de kan gjøre for å bli mer energieffe­ktive, og for å gjøre oppgraderi­nger som sparer energi.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway